Fauskeboka 2023

Barndomsminner, campingliv og grenselosing

Omtalt av Viggo Eide, Bokmeldarlauget

Etter at (slekts)historielaget overtok utgivelsen av Fauskeboka i 2013, har jeg alltid sett fram tilden. Årets bok har 24 allsidige, rikt illustrerte artikler.

Smale tema blir ofte interessante når stoffet formidles på en god måte.  Vidar Natvig (f. 1936) var med å bygge reguleringsdammen ved Balvatnet i 1955 og 1956. Han levendegjør arbeidsdagen til både kokka, den 20-årige studenten og de andre arbeidskarene. Arbeidet besto av forskaling, jernbinding og støping, og Natvig beundrer den dag i dag Ludvik Furnes for å gjennomføre så store arbeidsoppgaver med så få hjelpemidler. Kostelig er fortellinga om da to av forsvarets jetfly passerte med ett brak mens unge Natvig sto nede i forskalinga og jobbet med avstandsboltene. Da trodde Natvig at han satt i saksa! Men det gikk bra og denne arbeiderfortellinga burde bli pensum i ungdomsskola i Fauske.

Årboka har flere barne- og ungdomsminner. Ketil Edmund Fjeld skriver om «Forliset på Mellomstasjonen i Sulis»; en hendelse de færreste har hørt om, sannsynligvis fordi hovedpersonene bare var 6-7 år gamle. Jeg skal ikke røpe noe om forliset her,men fortellinga rundt er av generell interesse. Storesøster Eva er konfirmant, og vi får et lunt tidsbilde av arrangementet, selskapet, telegrammer, penger og gavene. Dagens konfirmanter vil ikke kjenne seg igjen. Bare det å ta drosje til og fra kirka «var fantastisk og en stor opplevelse» i 1964.

 

Første bil fra Salten på campingferie i Sør-Norge? Fotoeier: Magne Franing.

En mer moden observasjon er reisedagboka etter en bil- og campingtur fra Valnesfjord og sørover i 1937. Tolv dager etter at veien over Saltfjellet ble åpnet i 1937, dro 21 år gamle Annie Solvik med kjæresten Øystein Furnes og hans foreldre, hennes framtidige svigerforeldre, på ferie til Helgeland, Trøndelag og litt lenger sør. Annie er en skarp observatør og beskriver både veiene og fergene de tok. Veiene var elendig, fergene mange, campingplasser fantes ikke, og husene til folk var dårlige! Artikkelen er rikt illustrert med sort-hvitt-fotografier og dokumenterer starten på automobilturismen i vårt område. Teksten er redigert av Anne og Øysteins sønn, Magne Franing, og han har lagt til faktiske opplysninger om veier og ferger, avstander og kjørerute. 

Cessna 180

Et interessant og morsomt personportrett er Asbjørn P. Linds intervju med Widerøe-flygeren Per Støre fra Klungset som startet å fly i 1966.  Piper Cub, Cessna 180 og 206 med flottører de første årene, før han kom over til Twin Otter og fløy den i 24 år. Støre hadde «nesten grodd fast i stikka og måtte bendes løs» da han skulle pensjoneres skriver Lind. Artikkelen gir bare smakebiter av 78 år gamle Per Støres eventyr mellom himmel og jord, og jorda rundt. Fortellinga kunne gjerne vært lengre.

Wally tegnet av Odd Klaudiussen

Heldigvis er kvinnene også portrettert. Fauskegutt og journalist i Tromsø, Egon Holstad, har et hjertevarmt portrett av sin reservefarmor Wally Kristensen (1915–2002). Ei dame med mye motgang i livet sitt, men et fyrverkeri av ei dame. En trenger ikke være lettrørt for å få blanke øyne av fortellinga. Yngstesønnen Brigt utfyller fortellinga med gamle foto og en nøktern beskrivelse av Wallys livsløp i Fauske og Sørfold, skolegang og idrettsliv. Det var svømming, gymnastikk og turn for kvinner hun brant for, et medmenneske som satte spor etter seg hos dem hun møtte på sin livsvei.

Det er ikke til å komme forbi at artiklene i årbøker ofte skrives av menn. I årets bok er seks av 25 forfattere kvinner. Jeg vil framheve to til av dem. Berit Lesniak skriver om «Johan Brandt – radiomann i Sulis». Artikkelen har to avsnitt ‘Sjømann og detektiv’ og ‘Egen radioforretning’. Begge avsnittene er godt arbeid, men jeg vil uten å røpe poenget slå fast at Johans to år til sjøs bare må leses. Frelsesarmeens etterlysningskontor kunne ikke gjort det bedre.

Bodil Solbakk skriver om «Min hage i Valnesfjord». Et beskjedent tilbakeblikk fra ei dame som var foregangskvinne både innen campingliv, hagesenter og ungdomsmiljø i bygda. Hennes grønne fingre var velkjent, og mange passerende på gamle riksvei 80 stopper her for å beundre drømmehagen. 

 

En artikkel om grenselosing er virkelig god. Nylige avdøde Odd Rørvik (1939–2022) forteller hvordan sivilbefolkning i Jakobsbakken hjalp folk på flukt over til Sverige og sikkerheten. Med stilsikker penn og sindig ordvalg ruller han ut en rekke historier om vennlighet, omsorg og heltemot for å bringe norske, russiske og tyske personer over grensa. Hele gruvesamfunnet der oppe i fjellet bidro i dette arbeidet, som stort sett ble gjennomført nesten uten at det ble løst skudd. Sett i lys av verdenssituasjonen i 1940–45 er fortellinga som en Carnegies heltemedalje til folkan på Jakobsbakken. Fantastisk!

«Fauske i 1923 – sett gjennom avisene» er ei oppsummering Asbjørn P. Lind står for. Han har samlet inn stort og smått fra dette året, og presenter dem tematisk: Været, fiske og fangst, forbrytelser, samferdsel m.v. Det er et fint grep, hendelser som naturlig hører i lag blir omtalt samlet.

Oppvekst på et lite småbruk i tiårene etter krigen skriver Knut Lofthus om. Det er lærerikt – og imponerende – å lese om et liv uten innlagt strøm eller vann, uten bil eller hest, men med en arbeidsufør far. Godt da at kjerringa, mora til Knut, var et arbeidsjern. Artikkelen er illustrert med gode illustrasjoner fra andre steder i landet. Det er en grei metode for å formidle fortidas hverdagsliv. Men tre fargefoto av en trøshugger er vel mange.

Denne og noe få andre artikler i Fauskeboka burde vært strammet opp og bearbeidet av en norsklærer, men uten å svekke forfatternes muntlige stil.

Redaksjonen i Fauskeboka opplyser at den enkelte forfatter står sjøl «ansvarlig for innhold og fakta i sin artikkel». Da må jeg påpeke at redaksjonen må lese innsendte bidrag såpass grundig at redaksjonens ingresser ikke gir misvisende informasjon. Korrektur må også leses på bildetekster. Logisk korrektur er like viktig som språklig korrektur, fakta må henge sammen med fakta.

Nytt i år er et tosiders kart over Fauske med markeringer av steder som er omtalt i tekstene. Et flott oppslag for dem som ikke er lokalkjente. 

Fauskeboka 2023
211 sider,  innbundet, 20 x 26 cm
Utgiver: Fauske historielag, 2023
Pris: 395 kroner
www.fauskeslektshistorielag.no