Tre artikler omhandler emigrasjon til Amerika, det gikk godt for driftige foldværinger ”over there”. Både her, og i artikler om folk i bygda, er det en god del slektshistorie som interesserer leserne. I samme gate er også Marie Zakariassens en-sider om Navns nevnelse, om hvordan navn ble utlagt i dialekta, knyttet opp til farsnavn, stedsnavn eller skavank, samt rein forvrengning av typene Nikolone – Nekkoline, Pål – Pálj (tjukk lj).
Sørfold Lokalhistorielag har hatt kvinnelig leder i 30 (?) år. Dette avspeiles på forbilledlig vis i ei god årbok med mye kvinneperspektiv. Andre årbøker kan godt kopiere ideen denne boka: å presentere lokale sydamer som klipte, tråklet, sydde og tilpasset både nye og omsydde klær til familie, slekt og folk i bygda. Hele 17 korte, men informative biografier av kvinner som gikk fra håndsymaskinen via tråmaskinen til den elektriske varianten de tok i bruk etter 1955, da de fikk strøm fram til husan. ”Sydamene” er bokas lengste artikkel og har interesse langt utenfor kommunegrensene.
Mellom artiklene er det mange gode småstubber, bilder og notiser. Før nevnte Marie Z. har også ei side med gamle ord og uttrykk. Frodige språkblomster som tidligere var i bruk i hele Salten. Hva med: ”Då stormen reiv ne naust gjækk da tell dundas mæ båtan og heile sulamitten”.
Konklusjonen er at lokalhistorielaget igjen har laget ei solid årbok, vel verdt å lese.
Omtale av Viggo Eide
Sørfold 2011112 sider, innbundet 26 * 19 cm
Utgiver: Sørfold Lokalhistorielag 2011