Slektsinteresserte finner mye nyttig i 2011-utgaven. Den lengste artikkelen er på elleve sider. Randolv Gryt skriver om Gammelgården på Skjerstad fra byggeåret 1682 til i dag. Merk at ”på Skjerstad” betyr på gården Skjerstad der kirka også ligger, mens ”i Skjerstad” betyr kommunen/bygda. Har får vi mye opplysninger om personer og eiendomsforhold, prester, klokkere og lærere. Mye nytt som ikke underbygges fullt ut: ”Men det får dere lese når Gårdshistoria blir ferdig.” Ettersom Gryt er sentral i utarbeidelsen av Gårds- og slektshistorien velger jeg å feste lit til fortellinga.
To bidragsytere jeg vil trekke fram er Ole Jørgen Nilsen og Hjalmar Berg med hhv to og tre interessante artikler. Nilsen skriver om ”flygarn” fra Breivik – en ung manns ferd fra mekaniker til flyger i forsvaret. Det er viktig å få med historiene til dem som dro ut. I samme sjanger er Nilsens artikkel om sin egen far som jobbet for ing. F. Selmer i Australia i 1951-53. Nytt for meg at så mange som 250 nordmenn jobbet flere år ”down under” med kraftverkutbygging på 50-tallet. 15 sider til sammen.
Hjalmar Bergs artikler har mer spredning i tema: Et par samiske ski og litt om Sara-Jonas 1858-1916 som brukte dem. De underjordiske i Jordbrudalen er aktive også i vår tid, kan vi lese: Akt dokker førr Jordbrudalen. Dar e da ikkje trutjt. Bergs lengste artikkel er nyttig for mange langt utover bygda. Tidsbilde fra en svunnen tid handler om hvordan legebesøk og syketransport foregikk i ei tid uten telefoner, dårlige veier og komplisert transport. Vi er i mars 1943, og den unge gutten kommer fram til sykehuset for seint. Dermed får vi også vite mer om begravelseskikkene, riter og selskaper som neppe var ulikt fra andre bygdelag på den tid og sikkert uendret gjennom tohundre år. Elleve sider til sammen.
Ellers inneholder årboka mange dikt og epistler om helsestell, sangerlag, hytteliv og ferdaveier. Kvinneperspektivet er tilstede, samisk er som nevnt med i en artikkel og krigshistorien er med, sjøl om det ikke er regulære krigshandlinger som omtales denne gangen.
Bakerst i boka står også denne gang et register over artiklene i årbøkene etter 1990, sortert på forfatternavn. Jeg anser dette som uinteressant fyllstoff. Opplaget er i 2011 økt til 650. Lokalhistorisk er dette ei variert årbok, som alle Skjerstadværinger bør ha i hylla si.
Årbok for Skjerstad 2011
112 sider, innbundet 25 * 18 cm
Utgiver: Årboknemnda i Skjerstad 2011
Pris: 250
www.skjerstad.info
Omtale ved Viggo Eide