Bøfjerding 2009

Kystkultur preger årboka fra Bø i Vesterålen. Mannen fra havet 15 år er en fin gjennomgang av Bøs skulptur i skulpturlandskap Nordland. I første halvdel av 1990-tallet var mottakelsen stort sett positiv i lokalmiljøet, med noen spede kritikker – stygg, ble det sagt. I dag er Killi Olsens langbeinte jernmann populær og besøkes av 12.000 personer hvert år. Et stykke moderne lokalhistorie.

I Hamsunåret er det naturlig å trekke fram Knut Pedersens to år i Bø, som vikarlærer og lensmannsbetjent (1877-79). Mange innbyggere fra Bø finner vi seinere som rollefigurer i Knut Hamsuns romaner, t.d. Benoni og Nikolaj Hartvigsen. En god og interessant artikkel. Men i denne artikkelen og i biografien av Peter Prest (prest og misjonær Peter R. Strømme 1874-1961) siteres åpninga av romanen Sult: ” denne forunderlige by som ingen forlater før han har faat mærker av den..” (side 12 og 43). Jeg synes redaksjonen burde fjernet en av disse henvisningene, og helst i prestebiografien. Historien om mannen som ble misjonær i KwaZulu Natal er både interessant og rik på informasjon, men samtidig unødvendig svulstig. De historiske paralleller og samtidslinjer blir litt for sjenerende, hold dere til biografien.

Bøfjerdings lengste artikkel er om Gården Vinje i gamle dager, hele 19 sider. Tore Endresen (f. 1930) forteller hvordan han opplevde et samfunn i nesten naturalhusholdning, med halmmadrasser, torvfyring, vannbæring og toving av sjyvotter. Det som overrasker mest er hvor langt ut på 1950-tallet dette ”umoderne” samfunnet fungerte – på utmerket vis. Her får leserne en god og grundig innføring i hverdagsliv og årsyklus. En meget god artikkel. Et interessant foto fra en begravelse i 1941 omtales dessverre ikke. Synd, også død og begravelse hører hjemme i lokallitteraturen.

Folketro og fortellertradisjon får vi i en kort tosider om ei malt fyllingsdør i Wiikstua, etterfulgt av en dobbet så lang artikkel med fire tradisjonssegner om sjølik og likstokker. Det gikk dårlig med de som tok pengene fra liket og ikke sørget for en kristelig begravelse. Det flotte med denne sammenstillinga er at redaksjonen er seg sitt ansvar bevisst. Sjøl om et sagn er lokalt tilknyttet ved navn på personer og steder behøver det ikke ha skjedd her. Det er mange vandrehistorier som har lokalt tilsnitt.

Moderne stoff er samlet på 16 sider til slutt i boka, Hendt sidan sist, men mellom alle artiklene er det flotte fargebilder fra kommunen, ca 10 sider med litt tekst. En ok måte å ta nåtida inn i årboka. Totalt sett er det ei god årbok vi får fra Bø i 2009. Her er både humor og alvor, og for lokalkjente er boka nyttig. Vi som ikke er fra Vesterålen finner flere interessante artikler i denne boka.

Omtalt av Viggo Eide

Bøfjerding 2008

Årbokredaksjonen forteller i forordet at Bøfjerding 2008 er "den tjukkaste (...) som hittil er komen på trykk", heile 144 sider. Etter 30 år & 25 årbøker har Bø bygdelag velfortjent mottatt kommunens kulturpris i år. Årboka tar som vanlig opp både lokalhistoriske tema & stoff & bilder fra året som har passert. Artiklene i Bøfjerding er variert, velskrevet, & de er godt illustrert med fotos & gode tegninger.

Kystkulturen står sentralt i ei kommune som Bø, & en artikkel om fiskebåter, både historiske & modellene av dem, er interessant lesning - storsildfisket etter 1901 likeså. Sistnevnte artikkel er skrevet rundt 1960 & således en øyenvitneskildring fra en svunnen tid. Nordlandsbåten, slipen på Ringstad & gode fiskeplasser er også omtalt.

Men alt er ikke bare båt & fiske. Historien om Søbergs bussreiser er vel verdt å få med seg.
Tenner i smil & smerte - inneholder mye generell informasjon om tannpleien før i tida. Her finner vi historisk stoff vi ikke visste fra før.

Ungdomserindringer av nylig avdøde Tor Grindhaug, fra ca 1954 til vel 1960, fortsetter i denne årboka. Framhaldsskole, pubertet, torvstikking & bilferie forteller om et bygdesamfunn i sterk endring. Jeg håper erindringene fortsetter i neste årbok. I samme gate er barndomserindringene om oppvekst i Mårsundav Kjell Sørensen. Ikke minst en bygutt lærer mye av disse karene. Krigen har ikke noe egen artikkel, men et par steder omtales perioden som en naturlig del av en annen historie.

Jeg vil spesielt trekke fram en slektshistorisk artikkel av Anne Sofie Simonsen (medlem av DIS-Norge) om Oksnesan på Guvåg i Bø, & folkan som bodde der fra 1866 fram mot 1935.Vi ser av kildene som oppgis at her er det en moderne slektsgransker som formidler sitt stoff: digitalarkivet, skanna kirkebøker & gravminnedatabasen. I tillegg er artikkelen også supplert med faktiske & muntlige overleveringer - en god historie.

Til redaksjonskomiteen har jeg et forslag til forbedring: bildekavalkaden Hendt siden sist - 14 sider - kan i framtiden trykkes med fargebilder Lokalhistorisk er dette ei flott årbok, som alle med røtter i Vesterålen har stor nytte av. Vi som ikke er fra regionen vil også få mye glede av å lese i Bøfjerding 2008.

Omtalt av Viggo Eide

Bøfjerding 2007

Årboka tar opp både lokalhistoriske tema og stoff og bilder fra året 2007. Innholdet er variert, god trykk og boka har fargebilder. Artiklene i Bøfjerding er lengre enn i mange andre årbøker, opptil 15 sider, og de er godt illustrert med fotos og gode tegninger. Et par artikler har stått i lokalpressen for 30 år siden, og én er fulgt opp med en nyskrevet oppfølger, hvordan gikk det med folka på rydningsjorda?

Tre artikler er knyttet til forfatteren Regine Normann (33 sider). Åsa Elvik tar utgangspunkt i to eventyr for å belyse arbeidsrollene mellom kvinner og menn i tida før 1900. ” … berre vassbæringa tok minst eit månadsverk”. Hallstein Kristiansen tar utgangspunkt i folketradisjonen i Regine Normanns diktning. Begge disse er popularisering av universitetsoppgaver på høgt nivå, og er grunn god nok til å kjøpe boka dersom en er interessert i Vesterålens store eventyrforteller.

Det eldste stoffet går tilbake til siste halvdel av 1800-tallet, men hovedfokus er på århundret etter. En interessant barndomserindring av Tor Grindhaug, fra ca 1930 til 1950, fortsetter i neste årbok. Her får vi igjen et rotekte inntrykk av oppvekst i ei anna tid. Godt skrevet. Også moderne fortellinger om Gallernebben (et feskarportrett) og Koppen (om ei sta kjerring) anbefales. Krigen har ikke noe egen artikkel, men et par tre steder omtales perioden som en naturlig del av en annen historie. Lokalhistorisk er dette ei flott årbok, som alle med røtter i Vesterålen har stor nytte av. Vi som ikke fra regionen vil også finne interessant stoff i her.

Omtalt av Viggo Eide