Saltdalsboka 2006/2007

I Saltdal er det kommunen som gir ut årboka. Her finner vi både lokalhistoriske tema og mye stoff og bilder fra året 2007.

Innholdet er variert, god trykk og mange fargebilder. Boka åpner med en geologisk artikkel av Rolf Monsen (DIS-medlem). Slikt sett går årboka hele 1,8 milliarder år tilbake i tid, men poenget med artikkelen er å vise folk hvor variert geologien i Saltdal er i dag. Godt illustrert med fotos, og stedene som omtales er oppgitt både med seks-sifrete kartreferanser og GPS koordinater. Det er en ny måte å stedfeste severdigheter på, og vi vil se det oftere i bruk ettersom teknologen nå er godt utbredt.

Bygda var som kjent sterkt berørt av verdenskrigen og flere artikler omhandler dette temaet. Ikke minst de mange fangeleirene satte spor i natur - og sinn. De historiske artiklene er fra 1900-tallet. Tidsspennet er fra ca 1915 til 2007, og starter med den første bilen i bygda. Boka har flere gode kvinneportretter. Ellers er næringsliv med smie og skipsverft omtalt, og de ca 20 artiklene spenner fra samiske urgraver til melkerampens venner. Sjølsagt er Alt for Rognan-guttan viet plass.

Lokalhistorisk er dette ei ok årbok, som spesielt krigshistorisk interesserte lesere bør se nærmere på.
http://www.saltdal.kommune.no/prisliste.html

Omtalt av Viggo Eide

Bøfjerding 2007

Årboka tar opp både lokalhistoriske tema og stoff og bilder fra året 2007. Innholdet er variert, god trykk og boka har fargebilder. Artiklene i Bøfjerding er lengre enn i mange andre årbøker, opptil 15 sider, og de er godt illustrert med fotos og gode tegninger. Et par artikler har stått i lokalpressen for 30 år siden, og én er fulgt opp med en nyskrevet oppfølger, hvordan gikk det med folka på rydningsjorda?

Tre artikler er knyttet til forfatteren Regine Normann (33 sider). Åsa Elvik tar utgangspunkt i to eventyr for å belyse arbeidsrollene mellom kvinner og menn i tida før 1900. ” … berre vassbæringa tok minst eit månadsverk”. Hallstein Kristiansen tar utgangspunkt i folketradisjonen i Regine Normanns diktning. Begge disse er popularisering av universitetsoppgaver på høgt nivå, og er grunn god nok til å kjøpe boka dersom en er interessert i Vesterålens store eventyrforteller.

Det eldste stoffet går tilbake til siste halvdel av 1800-tallet, men hovedfokus er på århundret etter. En interessant barndomserindring av Tor Grindhaug, fra ca 1930 til 1950, fortsetter i neste årbok. Her får vi igjen et rotekte inntrykk av oppvekst i ei anna tid. Godt skrevet. Også moderne fortellinger om Gallernebben (et feskarportrett) og Koppen (om ei sta kjerring) anbefales. Krigen har ikke noe egen artikkel, men et par tre steder omtales perioden som en naturlig del av en annen historie. Lokalhistorisk er dette ei flott årbok, som alle med røtter i Vesterålen har stor nytte av. Vi som ikke fra regionen vil også finne interessant stoff i her.

Omtalt av Viggo Eide

Skolp - Vågan 2008

Vågan Historielag har i flere år hatt høg kvalitet på årboka si, og årets utgave innfrir nok en gang. Fotograffamilien Lind gjennom 100 år er både slekts- og kulturhistorisk interessant. Og slektsforskere fra Lofoten vil finne mye annet, godt stoff her. Tidsspennet i boka er fra 1859 til 1987, bortsett fra en kunstnerbiografi som går fram til i dag. Flere sider av lofotfisket belyses, både tradisjonelt feskarliv og fram til Stabburets hermetikkproduksjon - dens vekst og fall etter krigen.

Krigen er forresten omtalt i flere artikler og eier av krigsminnemuseet i Svolvær (William Hakvaag) bringer mer nytt om Lofotraidet i 1941. Samme Hakvaag fortsetter beretningene om sin rockekarriere, i år er det popbandet Hazle’s mereritter et par år på slutten av 1960-tallet han skriver om.

Jens Holst (f.1929) skriver om sin barndom med foreldre og søsken på Bergland i Flakstad, mens han sjøl vokste opp hos tante og onkel i Svolvær. Levevilkåra var ganske ulike, og her får vi glimrende skildret to forskjellige miljøer (land og by) som en og samme person opplever på samme tid.

Bredden og kvaliteten på årboka gjør at svært mange vil ha nytte og glede av den.

De eneste annonsene i årboka er fire sider med klipp fra Lofotposten 1940. Slik skal annonser i ei årbok være. Alle forfatterne er oppgitt med fødselsår, noen med flere biografiske opplysninger. Flere artikler er over 15 sider lang. Årboka har god trykk og mange fargebilder. Reportasjer fra årets gang 2007 finner du ikke her. Den anbefales varmt.

www.vagan.historielag.org

Omtalt av Viggo Eide

Leddiken 2007

Alle artiklene er av god faglig kvalitet. Innholdet er variert, god trykk og fargebilder

Årets hovedtemaet er rettsvesen, lensmenn og politietat i et historisk perspektiv , ca 15 sider. Ikke minst Johan Borgos artikler hever nivået. Breddens spenner fra samedrap til kommunesammenslåing i 1964. Fra fjernsynets inntog i Øksnes til Kong Haakons bidrag ved kronerulling etter båtforlis i Øksnes. Tidsspennet er fra 1610 til vår tid, og stoffet fra 2007 har klart lokalhistorisk preg.

Artiklene er mange, godt illustrert og ikke så veldig lange, gjerne 2-3 sider. Lokalhistorisk er dette ei flott årbok, som alle med røtter i Vesterålen har stor nytte av. Vi som ikke fra regionen vil likevel finne mye interessant stoff i heftet, både tidsbilder og som bakgrunn for egen historisk forståelse.

Redaksjonen etterlyser til slutt flere tilbakemeldinger fra leserne. Den kommer her: Fortsett i denne stilen og lykke til med rekrutteringen av yngre redaksjonsmedlemmer. Leddiken har vi behov for i mange år framover.

Omtalt av Viggo Eide

Fimbul nr 25 - 2007

Heftet har bare lokalhistoriske tema, har god trykk og kun sort/hvitt bilder. Tekster som er nedskrevet i gammel språkdrakt er beholdt slik, og ganske morsom er en rekke småstubber skrevet ned rundt 1900 (?). Her henvises det helt til 1720, men de fleste småstubbene er fra andre halvdel av 1800. Noe er oppgitt som sagn, uten tidsangivelse. Forfatteren nevner prisene i to myntformer samtidig: skilling og ører, daler og kroner. Her kunne det vært presisert (i ei fotnote) at ører og kroner er en forklarende størrelse og ikke den som er brukt t.d. i 1869.

Krigen er representert med en historie om krigsfangeleieren i Bogen og frigjøringen i 1945. Intet stoff er yngre enn 1950. Heftet er mest interessant for dem med røtter i Evenes, sjøl om stoffet har overføringsverdi til andre områder.

Fimbul har ca 8 enkeltstående artikler, i tillegg til en fortsettelse av gårds- og slektshistorien til gnr. 29 Botn i Evenes av [DIS-Norge-medlemmene] Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao på 23 sider. Slektshistorisk er dette ei fin årbok for folk fra Evenes.

Evenes kommunes hjemmeside om Fimbul nr 25.

Omtalt av Viggo Eide

Sørfold 2007

Dette er ei bok som både tar opp lokalhistoriske tema og presenter noen utvalgte reportasjer fra året 2007. Innholdet er variert, god trykk og fargebilder. Hovedfokus i de historiske artiklene er 1900-tallet - både før, under og etter krigen.

Tidsspennet er fra 1887 (Hestvik skole) til 2007, og flere av de nyere tema forsvarer sin plass i årboka. Unntaket her er en énsider om nytt NAV-kontor i kommunen. Artiklene er mange, godt illustrert og ikke så veldig lange, gjerne 4-5 sider. Flere gode kvinneportretter gir informasjon om levevilkår svært forskjellig fra vår tid. Lokalhistorisk er dette ei fin årbok, som også lesere som ikke har røtter i Sørfold vil kunne lese med utbytte.

Omtalt av Viggo Eide

Gildeskålboka 27

Årboka tar opp både lokalhistoriske tema og stoff og bilder fra året 2007. Innholdet er variert, god trykk og boka har mange fargebilder. Boka har ca 30 artikler og notiser. Flere artikler er på ti, ja en er på hele 15 sider, alle godt illustrert. I Gildeskål har kulturkontoret i en årrekke drevet med innsamling og registrering av gamle fotos, og nytten av det ser vi tydelig. Mange gode og relevante fotos gjør det til en glede å lese boka.

Det eldste stoffet går tilbake til 1630, men hovedfokus er på 1900-tallet. Alle artiklene virker nyskrevet med tanke på publisering i ei årbok, det opplyses ikke om noe nytrykk.

Jeg vil trekke fram en interessant artikkel om livet på lokalbåten i gamle dager, sett fra mannskapets liv. Båtene gikk i rute mellom Bodø og kommunene både sør og nord for byen. Tilværelsen her var spesiell på sin måte, en dro ikke fortere enn sjela klarte å følge med. Nå, i biltrafikken og hurtigbåtenes tidsalder, er denne kommunikasjonen virkelig historie.

Krigsflygeren Bjarne Jæger Nilsen 1909-1992 fra Forstranda i Gildeskål er gitt en fin omtale. Vi følger hans bakgrunn og sjømannsutdanning, og videre opplæring i marinens flyvåpen fra 1930. Nilsen deltok aktivt som flyger i krigsdagene april-juni 1940, og drev etter kapitulasjonen motstandsarbeid i Salten.

Gode barndomserindringer finner vi også; om høsting av tilleggsfôr i Vigdel, og nostalgi fra Sørfjorden, for å nevne to av dem. Av verdi for mange er også beskrivelsen av ulike butikker i Sandvik/Alsvik på Sandhornøya mellom 1928 og 1990. Folk måtte jo kjøpe varer et steds.

Malerier av Fugløya, privat kapell i Sørfjorden og bestigning av Sandhornet viser noe av den bredden ei årbok kan inneholde.

Gildeskålboka nummereres fortløpende, og denne er altså nr 27. I et forord skriver redaktørene at bok nr 1 og 4 er utsolgt og vil ikke bli trykt opp på nytt. Imidlertid vil de to utsolgte ”bøkene bli lagt ut på internett, slik at de som ønsker det kan få tilgang til dem.”

Lokalhistorisk er bind 27 ei flott årbok, som alle med røtter i ytre Salten har stor nytte av.

Omtalt av Viggo Eide

Skjerstad 2007

Ka du frætta dar? - som årboka heter - tar opp både lokalhistoriske tema og stoff fra året 2007. Innholdet er variert, god trykk og kun sort/hvitt bilder. I denne boka savner jeg fargebilder i minst en artikkel: Sensasjonelt blomsterfunn, om en atavisk mutasjon av korallrot, dvs en ny orkidé som er funnet ved Gåsvatn. De gjengitte fotos gir ikke leseren godt nok inntrykk av planten.

Boka har ca 40 små artikler, og dekker de fleste bygdedeler av den tidligere kommunen. Breivik er mest fokusert med til sammen ca 12 sider

Mange artikler er gjentrykking av stoff fra de nå nedlagte Bodø-avisene, Nordlands Framtid og Nordlandsposten. De utgjør ca ¼ del av årboka. Fokus i de historiske artiklene er 1900-tallet. Tidsspennet er fra 1851 til 2007.

Krigen 1940-45 er nevnt i et par artikler: en om et medlem av Rinnan-banden på flukt til Sverige, samt en artikkel om en ung gutt som kom i Gestapos klør. Hurtigruta Prinsesse Ragnhilds forlis utenfor Bodø i 1940 er omtalt i et gammelt Np-intervju.

Sjøkommunikasjoner er alltid viktig for innbyggerne i ei kystkommune, og jeg vil trekke fram to fine erindringer om skyss til kirka - ei pinse og en 1. juledag 1931 (da stormen kom). Dessuten gjengis intervjuet med skipperen på Skjerstad-ferga gjennom 35 år.

Slektshistorisk er det med en interessant artikkel om thranitteren Abraham Borgen og hans etterkommere [som supplerer artikkelen i Salten Slekt nr 1/2005]

Bakerst i boka står et register over artiklene i årbøkene 1990 til 2006, sortert på forfatternavn. Slike opplistinger er uoversiktlige, og egner seg bedre på bokas nettsted i søkbart format.

Lokal­historisk er dette ei fin årbok, som alle innbyggerne i bygda bør anskaffe seg. Opplaget er beskjedne 600.

Omtalt av Viggo Eide

Beiarn 2007

Årboka tar opp både lokalhistoriske tema og stoff og bilder fra året 2007. Innholdet er variert, god trykk og kun sort/hvitt bilder. Hovedartikkelen heter Glimt fra Beiarns samiske fortid (17 s.) og her er det mye av interesse for folk fra Salten. Mange har samiske røtter, og en gjennomgang av innflytting, sjøfinner, bufinn og norrøn bosetning har stor interesse utenfor bygda.

Fokus i de historiske artiklene er 1900-tallet. Tidsspennet er fra 1832 til 2007, men den samiske artikkelen går sjølsagt lenger tilbake i tid. De nyere tema passer godt i årboka. Av positive trekk må nevnes god språkføring, ikke minst i de små stubbene som står på siste side av nesten hver artikkel - gode historier i folkelig talemål . Alle forfatterne har også oppgitt alder (f. 19xx) og bosted. Det er nyttig tilleggsinformasjon for leserne.

Slektshistorisk er det med en fin gårdshistorie fra Myrvold, og et par tidsbilder fra barnsdommens jul, jakt og fiske. Boka har flere personportretter og et par minneord. Lokalhistorisk er dette ei fin årbok, som også lesere utenfor bygda har glede av.

Omtalt av Viggo Eide

Ballangen 2007

9.ende årgang av årboka bringer et stort antall artikler og notiser om livet i Ofoten - både før og nå. Det nåtidige stoffet har dog liten plass. Innholdet er variert, god trykk og heftet har også fargebilder.

Ballangen er et område preget av både nasjonal og internasjonal kontakt. I nyere tid pga Bjørkåsen gruver, i eldre tid med samer og reindrift. Det samiske innslaget i årboka finner vi i flere artikler. Kvener er også omtalt. En del av tradisjonsstoffet er gamle sagn, og kan derfor ikke tidfestes. Slike sagn hører hjemme i ei god årbok. Stoff fra tidlig industriperiode med arbeider- og idrettsbevegelse, fyll og avholdsrørsle, samt kommunal utvikling har sin rettmessige plass i årboka.

Det store antall artikler kommer av mange små epistler, opptil tre på ei side, dog flere artikler på tre-fire sider. Den lengste er ei god barndomserindring på ni sider som forfatteren ikke fikk avsluttet før han døde. Det er synd, for noe av materialet her er ikke ferdigbehandlet nok til at alt blir like klart for utenforstående. Gårds og slektshistorie har meget stor plass. Gjestgiveriet på Hamnes, Finnvik g.nr. 1 i Ballangen, Samuelsenslekta på Arnes, Vestlendinger - Hjelmelandsættta på Tjelle, og Slektsbesøk i Ballangen.

Tidsspennet er fra 1818 til vår tid, mens nasjonale linjer trekkes helt til 1400-tallet. Det vesentligste er dog Ballangen på 1900-tallet. Ofotens viktige posisjon i norsk krigshistorie går igjen i flere artikler. Kampene om Narvik påvirket også Ballangen på godt og ondt.

Kvinneperspektivet er fint ivaretatt med artikkel om Jordmora (Esther Amundsen 1901-96), jordmorskyss vinteren 1933, og et portrett av småbrukerkona Jenny Mathilde Lovise Bergland 1911-96.

Lokalhistorisk er dette ei flott årbok, som alle med røtter i Ofoten har stor nytte av. Vi som ikke er fra regionen vil også finne mye interessant stoff i heftet, både tidsbilder og bakgrunn for egen historisk forståelse. Her vil jeg særlig framheve artikkelen om Helsevesen i perspektiv (1672 til 1939) der alle vil finne nyttig kunnskap.

Omtalt av Viggo Eide