Lødingen 2010

Årbok for Lødingen gis ut hvert annet år, & dette er den 23. i rekka. Årgang 2009/10 er på 100 sider & inneholder 60 artikler & notiser, med andre ord få lange artikler. Derimot er noen emner dominerende. Krigen er omtalt i flere artikler på til sammen 17 sider. Transport i vid forstand på 18 sider. Forskjellig ulykker dekker ti sider, hvorav halvparten er omtale av Kvitbjørnulykka 1947 & avduking av minnesmerket i august 2010. Ulykkene dreier seg om drukning, skyting, sjarkforlis & snøras – det sistnevnte ei ung jente i 1941. Krigshandlingene er ikke regnet med her.

Jeg merket meg at Edmund Taraldsen (f. 1916) er omtalt i to artikler: han omkom på Panserskipet Norge i Narvik havn 9.april 1940, men nevnes også i artikkelen om Bård Bårnes forretningsvirksomhet i 1939. Et trekk ved denne årbokredaksjonen er at lokalt næringsliv alltid er viet plass. Godt er det, når stoffet er bra.

Jeg vil også denne gang spesielt framheve to historier. Tore Kristoffersen skriver interessant om fergeforbindelsen over Tysfjorden gjennom 60 år. Kristian Ravns ferjerederi fikk konsesjon & startet driften i 1950 – i første omgang som sommerrute. Men trafikken økte sterkt & veier ble anlagt. Etter ti år ble helårs fergedrift en realitet. Samtidig ble bilimporten til Norge frigitt. Ravns ferjerederi ble et AS - Nord-Ferger har vi vel alle engang reist med? Fullføringen av det nye fergeleiet utenfor Lødingen sentrum i 2010 er det foreløpige punktum i en rivende, men nødvendig utvikling.

Den andre artikkelen er Ole Magnus Løkholms (f. 1954) lune barndomserindringer ”Mitt Lødingen”. Fem gode, illustrerte sider fra hans oppvekst på 60-tallet. Ja, nær historie er også lokalhistorie.  Årets bildekavalkade 2009-2010 dekker fire sider på slutten av boka.

Årboka er som kommunen, variert & sentralt plassert i Ofoten. Lokalhistorisk er dette ei fin minnebok for folk med røtter i Lødingen.

Omtalt av Viggo Eide

Fimbul nr 25 - 2007

Heftet har bare lokalhistoriske tema, har god trykk og kun sort/hvitt bilder. Tekster som er nedskrevet i gammel språkdrakt er beholdt slik, og ganske morsom er en rekke småstubber skrevet ned rundt 1900 (?). Her henvises det helt til 1720, men de fleste småstubbene er fra andre halvdel av 1800. Noe er oppgitt som sagn, uten tidsangivelse. Forfatteren nevner prisene i to myntformer samtidig: skilling og ører, daler og kroner. Her kunne det vært presisert (i ei fotnote) at ører og kroner er en forklarende størrelse og ikke den som er brukt t.d. i 1869.

Krigen er representert med en historie om krigsfangeleieren i Bogen og frigjøringen i 1945. Intet stoff er yngre enn 1950. Heftet er mest interessant for dem med røtter i Evenes, sjøl om stoffet har overføringsverdi til andre områder.

Fimbul har ca 8 enkeltstående artikler, i tillegg til en fortsettelse av gårds- og slektshistorien til gnr. 29 Botn i Evenes av [DIS-Norge-medlemmene] Alfred Arntsen og Hans-Petter Falao på 23 sider. Slektshistorisk er dette ei fin årbok for folk fra Evenes.

Evenes kommunes hjemmeside om Fimbul nr 25.

Omtalt av Viggo Eide

Ballangen 2007

9.ende årgang av årboka bringer et stort antall artikler og notiser om livet i Ofoten - både før og nå. Det nåtidige stoffet har dog liten plass. Innholdet er variert, god trykk og heftet har også fargebilder.

Ballangen er et område preget av både nasjonal og internasjonal kontakt. I nyere tid pga Bjørkåsen gruver, i eldre tid med samer og reindrift. Det samiske innslaget i årboka finner vi i flere artikler. Kvener er også omtalt. En del av tradisjonsstoffet er gamle sagn, og kan derfor ikke tidfestes. Slike sagn hører hjemme i ei god årbok. Stoff fra tidlig industriperiode med arbeider- og idrettsbevegelse, fyll og avholdsrørsle, samt kommunal utvikling har sin rettmessige plass i årboka.

Det store antall artikler kommer av mange små epistler, opptil tre på ei side, dog flere artikler på tre-fire sider. Den lengste er ei god barndomserindring på ni sider som forfatteren ikke fikk avsluttet før han døde. Det er synd, for noe av materialet her er ikke ferdigbehandlet nok til at alt blir like klart for utenforstående. Gårds og slektshistorie har meget stor plass. Gjestgiveriet på Hamnes, Finnvik g.nr. 1 i Ballangen, Samuelsenslekta på Arnes, Vestlendinger - Hjelmelandsættta på Tjelle, og Slektsbesøk i Ballangen.

Tidsspennet er fra 1818 til vår tid, mens nasjonale linjer trekkes helt til 1400-tallet. Det vesentligste er dog Ballangen på 1900-tallet. Ofotens viktige posisjon i norsk krigshistorie går igjen i flere artikler. Kampene om Narvik påvirket også Ballangen på godt og ondt.

Kvinneperspektivet er fint ivaretatt med artikkel om Jordmora (Esther Amundsen 1901-96), jordmorskyss vinteren 1933, og et portrett av småbrukerkona Jenny Mathilde Lovise Bergland 1911-96.

Lokalhistorisk er dette ei flott årbok, som alle med røtter i Ofoten har stor nytte av. Vi som ikke er fra regionen vil også finne mye interessant stoff i heftet, både tidsbilder og bakgrunn for egen historisk forståelse. Her vil jeg særlig framheve artikkelen om Helsevesen i perspektiv (1672 til 1939) der alle vil finne nyttig kunnskap.

Omtalt av Viggo Eide