I Hamsunåret er det naturlig å trekke fram Knut Pedersens to år i Bø, som vikarlærer og lensmannsbetjent (1877-79). Mange innbyggere fra Bø finner vi seinere som rollefigurer i Knut Hamsuns romaner, t.d. Benoni og Nikolaj Hartvigsen. En god og interessant artikkel. Men i denne artikkelen og i biografien av Peter Prest (prest og misjonær Peter R. Strømme 1874-1961) siteres åpninga av romanen Sult: ” denne forunderlige by som ingen forlater før han har faat mærker av den..” (side 12 og 43). Jeg synes redaksjonen burde fjernet en av disse henvisningene, og helst i prestebiografien. Historien om mannen som ble misjonær i KwaZulu Natal er både interessant og rik på informasjon, men samtidig unødvendig svulstig. De historiske paralleller og samtidslinjer blir litt for sjenerende, hold dere til biografien.
Bøfjerdings lengste artikkel er om Gården Vinje i gamle dager, hele 19 sider. Tore Endresen (f. 1930) forteller hvordan han opplevde et samfunn i nesten naturalhusholdning, med halmmadrasser, torvfyring, vannbæring og toving av sjyvotter. Det som overrasker mest er hvor langt ut på 1950-tallet dette ”umoderne” samfunnet fungerte – på utmerket vis. Her får leserne en god og grundig innføring i hverdagsliv og årsyklus. En meget god artikkel. Et interessant foto fra en begravelse i 1941 omtales dessverre ikke. Synd, også død og begravelse hører hjemme i lokallitteraturen.
Folketro og fortellertradisjon får vi i en kort tosider om ei malt fyllingsdør i Wiikstua, etterfulgt av en dobbet så lang artikkel med fire tradisjonssegner om sjølik og likstokker. Det gikk dårlig med de som tok pengene fra liket og ikke sørget for en kristelig begravelse. Det flotte med denne sammenstillinga er at redaksjonen er seg sitt ansvar bevisst. Sjøl om et sagn er lokalt tilknyttet ved navn på personer og steder behøver det ikke ha skjedd her. Det er mange vandrehistorier som har lokalt tilsnitt.
Moderne stoff er samlet på 16 sider til slutt i boka, Hendt sidan sist, men mellom alle artiklene er det flotte fargebilder fra kommunen, ca 10 sider med litt tekst. En ok måte å ta nåtida inn i årboka. Totalt sett er det ei god årbok vi får fra Bø i 2009. Her er både humor og alvor, og for lokalkjente er boka nyttig. Vi som ikke er fra Vesterålen finner flere interessante artikler i denne boka.
Omtalt av Viggo Eide