Omtalt av Viggo Eide, Bokmeldarlauget
Den 41. Gildeskålboka starter med en fin presentasjon av modellbygger Magnus Mentzoni (1922-2005) og hans snekkerkunst, med vekt på modeller av nordlandsbåter som jekter og fembøringer. Kurt-Johnny Olsen skriver om både sivilt yrke, hans liv og etter hvert de mange båtmodellene han laget. Nordlandsjekta som henger under taket i Bodin kirke er hans verk.
Tidligere ordfører og lensmann Walter Pedersen er på heimebane når han gir en samlet oversikt over lensmennene som har regjert i Gildeskål gjennom tidene til stillingen ble omdefinert til politistasjonssjef for Gildeskål, Meløy og Rødøy i 2017. Det har vært lensmenn i kommunen i ca 700 år, og fra 1649 vet vi navnet på dem. Pedersen gir en ryddig og interessant gjennomgang og har med foto av Edvard Pedersen som ble lensmann i 1854 og alle hans etterfølgere.
Dessverre skuffer det at den eneste kvinna – konstituert lensmann Vigdis Nygård – avbildes med et dårlig sort-hvitt foto mellom fargebilder av menn. At hun omtales på fem linjer er ok. Vigdis ble godt presentert i en glimrende artikkel i fjorårets bok, og ikke minst av den grunn kunne redaksjonen funnet et bedre foto av Nilsen.
En kort tresiders artikkel om Fleina – gården, brukerne og bruksnumrene – er ikke korrekturlest godt nok for logiske feil. Surr i navnebruk flere steder gjør at leserne kan hoppe over artikkelen i år og satse på at hele artikkelen kommer på nytt neste år.
De tre lengste artiklene er på 10-11 sider. Jakta «Mamma» - fraktefart med base i Gildeskål av Erna Sundsfjord og Bodil Jensen er en av dem, og er virkelig interessant. Detaljert og innholdsrik om en båt fra 1891 som ble kjøpt i Kristiansund i 1902 og satt i fraktefart med klippfisk, tørrfisk, tran og bein sørover, og med salt, potet, tønnebånd, trevirke nordover. Dette er lite omtalt fra før og gir oss gode bilder av klippfisk-næringa i Nordland.
Skipsloggen er referert i artikkelen og gir i sin enkle og dramatiske form et unikt bilde av fraktefarten. På sin første tur på vei hjem i dårlig vær kom «Mamma» til Brønnøysund 23. desember 1902 i storm og sterk straum: «Besluttet nå, da hjemkomst til jul ansås umulig, at vi skulle holde jul i Brønnøy. Telegraferte derom hjem».
Historien omhandler mange frakteturer langs kysten, om grunnstøtinger og til og med navn på mannskapene om bord, ofte med titler som skipper, kokk og sløyere. Jakta Mamma var en seilbåt og fikk sin første motor rundt 1935. Her stopper de detaljerte fortellingene også. MK Mamma ble solgt i 1969 til Askøy ved Bergen.
Mer båt blir det i Historien om Olav Haugen og misjonsbåtene. Reidulf og Ulf-Stian Haugen skriver om sin far og bestefar fra Sørarnøy som ble frelst i troen i 1957, 36 år gammel. Olav var maler og handelsreisende, og etter omvendelsen ble det misjonsbåtene som opptok hans liv langs nordlandskysten. Forfatterne skriver godt og nøkternt om sitt opphav med flere fotos av de mange båtene som Haugen (1921-1988) drev for Maran Ata og Pinsebevegelsen.
Harald Breivik skriver grundig om Postgang langs kysten av Nordland med vekt på Gildeskål. Han presenterer temaet med god penn og sterkt engasjement. Artikkelen er illustrert med flere fargebilder og gir informasjon langt utover kommunens grenser.
Gildeskaals folkeskoler 1896-1900 er også ført i pennen av Breivik. Han gir et tidstypisk bilde av skolevesenet etter at den nye folkeskola avløste omgangsskola rett før århundreskiftet. Barnekullene var tallrike, og elevtallet på den tid var over 725 elever hvert år. Nå, 120 år seinere, er det knapt 200 barn i skolepliktig alder i kommunen. Interessant er det, men ikke overraskende, at kvinnelige lærere (lærerinner het det før) hadde betydelig lavere lønn enn sine mannlige kolleger.
Kvalitet er det også over Oscar Bergs redegjørelse om Handelsstedet Sandvik i 1700-årene – Jekteleie og Benkestokkslekt. Jektefarten sto sentralt i Sandvika og Berg skriver både om næringsliv, gårder og slekter. Gamle tingbøker i arkivene inneholder ofte spennende historier, ikke minst om mange forlis som rammet folk og gård.
Berg har også med et interessant tidsbilde i Gildeskål for 100 år siden – Nødsarbeid, tuberkulose og krisetider anno 1921. Jeg har stor sans for artikler som går i dybden og bredden innenfor et avgrenset tidsrom, i dette tilfelle året 1921. Fem valglister styrte kommunen, ingen av dem
var dagens politiske partier. Arbeidsledighet og nødsarbeid, skoler og fiskerier og ikke minst mye god bygdekrangel har Oscar løftet ut av herredstyrets forhandlingsprotokoll. Forfatterens evne til å lage gode historier av tørt papir slutter aldri å imponere leseren.
Å ha sine besteforeldre i Nordland mens en sjøl bor på Østlandet, er temaet i Grethe Halds beretning om Henrik Gjelseth, bestefar og bestmann. Med stor glede og respekt presenterer hun Hilda (1893- 1969) og Henrik (1898-1983) og sitt ferieliv med dem. Det var godt å komme til Inndyr og spise uer og gammelsalta sei. Henrik var forresten ansatt i Redningsselskapet i mange år, og her får vi gode historier og bilder fra levd liv.
Aud i Åfjord som ung |
Rørende er Møte med Aud i Åfjord, hvor Lill Hilde Kaldager forteller om 18-åringen Gunnar Vollans møte med Aud fra Blixvær i 1975. Den korte fortellingen er en epilog til fjorårets artikkel om et dramatisk forlis sør for Givær i 1931, og leserne vil nok huske denne historien best av alle de 37 kapitlene i Gildeskålboka.
Her passer det å trekke fram Håkon Kristiansen og Tormod Johansens fortelling om En tapper redningsdåd utenfor Henningsvær i Lofoten i 1932. Jeg tror ikke mange er klar over hvor primitive båter fiskerne hadde så sent som rett før krigen. En åttring uten motor og kun med seil til drivkraft blir fort hjelpeløs når uværet slår til. Da Andreas Svendsen (1869-1934) endelig fikk Carnegies medalje for tapper dåd var han allerede død. Hans siste ord var «Blås nu ut lampa i Jesu namn».
I ei kystkommune som Gildeskål preger de mange øyer og fjorder kommunikasjonene. Johan Sandvik forteller til Rolf Hessvik om Barndomsopplevelser fra fraktefart. Særlig fortellingene om frakt av sei og uer til indre Salten er morsom lesning, ikke minst om hvordan farten gjennom Saltstraumen ble beregnet og gjennomført. Etter krigen var miner et stort problem. Vi får fortellinga om ei mine som tilfeldigvis ble oppdaget i skinnet fra nordlyset ei høstnatt i 1946. Spennende lesning.
Hessvik skriver også en artikkel om sine egne tungvinte reiser med buss, ferge og skyssbåt, og formidler Johan Andersens mange morsomme historier om et par artigkarer fra Arnøya på 50-tallet. Fornøyelig lesning.
Redaksjonen trykker også et elevarbeid fra 1965 – The history of Forstranda. Sjøl om dette «stort sett er ren avskrift» synes jeg teksten illustrert med skoleungenes mange tegninger er et friskt pust blant artiklene. De som laget dette må være over 70 år i dag, og er nok blant leserne av årboka.
Jeg synes kvinners historie har fått liten plass i Gildeskålboka i år. Et hederlig unntak er Sandvika i Nordarnøy av Irene Andreassen som forteller mye om kvinnenes arbeid på gården slik det ble gjenfortalt i slekta for noen år siden. God informasjon om både personer, arbeid, matproduksjon, klær og blomster – for å vise bredden.
Den siste historiske artikkelen står Leif Larsen fra Einvollbakken på Kjelling for. Han skriver om tida på Framhaldskolo på Saura på 60-tallet(?). En fornøyelig ungdomsfortelling om hybelliv, forelskelser og vennskap. Hjemlengselen til familien på Kjelling ble en dag i september så stor at han tyvlånte en robåt og rodde hjem til middagsbordet og mammas heimelaga kjøttkaker med potet og gulrøtter: «Dyredeogme kor godt da va.»
Gildeskålboka 2021 har 22 historiske artikler og 15 årsrevy-reportasjer fra bygdene. 27 % av stoffet er dagsfersk, og jeg antar at det er bevisst for å dokumentere nåtiden for ettertiden.
I årets bok savner jeg artikler om den samiske historien. Og når skal nyere folkegrupper, flyktninger og innvandrere bli nevnt? Dessuten burde alle årbøker trykke et kart over kommunen i alle årgangene, gjerne på de indre omslagssidene.
144 sider, innbundet
25,5 * 19 cm
Utgiver: Gildeskål kommune 2021
Pris kr 275,-