Årets utgave av Saltstraumboka er nok en gang et oppkomme av varierte og gode historier. Redaksjonen har laget ei interessant og god bok, 35 store og små artikler på hele 136 sider. Kanskje er Saltstraumboka for omfattende i år? Noe smårusk innimellom har gått hus forbi før trykkinga.
8. årgang av har et foto av Skagen gård på Straumøya på forsiden, en historisk plass som er omtalt i fire artikler på 21 sider i 2015-utgaven. Disse blir presentert på rekke og rad midt i boka, og det er flott at redaksjonen samlokaliserer flere av emnene i boka. Det gir en helhetlig opplevelse for leseren.
Vi får lese om Skagens eldre historie og hele to artikler av Kjell Helge Moe som vokste opp på gården da den var kommunens gamlehjem. De gir både nærhet til, og refleksjoner rundt, et mikrosamfunn totalt ukjent for de fleste.
Jeg vil også framheve Marit R. Madsens interessante reportasje om «ekteskapsbyrået» på Skagen. Unge piker kom tilreisende for å få arbeid som tjenestejenter, hvor både gårdsarbeid og pasientomsorg gikk om hverandre. Ja, sågar hverdagslivet samme med bestyrerparet og deres fire barn, slik også Moe beskriver i en av sine artikler. Gjennom fire ekteskapshistorier får vi et godt inntrykk av hvor viktig rekrutteringen var, ikke bare for øyas unge gutter, men miljøet som helhet. Godt formulert av ei eldre ansatt dame: Du kommer aldri til å reise fordi «alle jentene som kom til Skagen ble på øya». Her har andre årbokredaksjoner en god inspirasjon til framtidige artikler.
Saltstraumboka 2015 har fire artikler om krigen på 21 sider og tre kvinneportretter på 12 sider. I tillegg et mangfold av andre emner fra bjørnejakt til norskamerikanere på besøk, fra utskifting av jord til tidligere tiders hobbyfotograf som ble ‘offisiell bygdefotograf’ ettersom få andre i bygda hadde eget kamera.
To av krigsartiklene omtaler den samme episoden i juni 1940 da den tyske hærs kanoner beskjøt tyske marinebåter pga en misforståelse. Her trekker krigshistoriker Knut Støre de store linjene og forklare hva som skjedde, mens et øyenvitne – i en muntlig overlevering som seinere er tatt ned på papiret – gir et levende inntrykk av hvordan lokalbefolkninga opplevde den dramatiske episoden.
Artikkelen om en tysk desertørs flukt våren 1945 viser også hvilke problemer og farer lokalbefolkninga utsatte seg for når de skulle hjelpe mannen. Desertøren var egentlig en tvangsutskrevet tsjekker, og kunne oppføre seg litt uvørent. Med påfølgende problemer for hjelperne hans.
Jeg synes at kvinneportretter er viktige i alle årbøker, da damene i stor grad var limet i småsamfunnene her nord. Gjennom slit og arbeid, omsorg og ulykker, er både ho Engborg i Kleivan og ho jordmor Karoline fra Børelva varmt og godt portrettert. Det er også gjort i fortellingen om gründer Helma Kristine Holmen som etablerte sitt eget hotell på Mo i Rana. Men hvorfor er ikke s-en i en ‘Selma’ oppdaget i korrekturen? Det burde vært enkelt, litt verre er det å se at en byggmester Hansen heter Eleseus i en artikkel og Eliseus. Ja, ja det første navnet er dialekt, det andre bokstavtro.
Slektsforskning er brukt i flere innlegg som et naturlig bakteppe for lokalhistorien. Her må også historien om norskamerikanerne som kom til Marvoll og Rangset i mars 2015 for «å finne sine røtter» omtales. Dette til tross for at jeg sjøl var sterkt involvert i forberedelsene og gjennomføringen av turen. Odd Willy Hansen har skrevet en nøktern og informativ artikkel om besøket til hans 72-årige firmenning fra USA. Leserne får en grei oversikt over levd liv, og en usentimental beskrivelse av hvordan det var for etterkommerne å rusle rundt forfedrenes og formødrenes gamle hustufter.
Artiklene er alle godt gjennomillustrert, men noen av artiklene har dessverre for mange små foto. Når motivet er store landskap, eller flere personer er avbildet, blir dette for smått. Får leseren noe særlig utbytte av så små illustrasjoner? Her burde redaksjonen brukt færre bilder og større bildeflater.
Årets bok inneholder mange flere emner og gode historier enn jeg har omtalt her. Nåtidsartiklene er få, bare sju sider, og faller godt inn i helheten. Saltstraumboka 2015 er absolutt av interesse, også utenfor bygdas egen krets. Den anbefales.
Saltstraumboka 2015
136 sider, innbundet 28 * 20 cm
Utgiver: Saltstraumen museum 2015
Pris kr 250,-
http://www.saltstraumen.info/saltstraumboka/2015
http://saltstraumen-museum.wips.no
8. årgang av har et foto av Skagen gård på Straumøya på forsiden, en historisk plass som er omtalt i fire artikler på 21 sider i 2015-utgaven. Disse blir presentert på rekke og rad midt i boka, og det er flott at redaksjonen samlokaliserer flere av emnene i boka. Det gir en helhetlig opplevelse for leseren.
Vi får lese om Skagens eldre historie og hele to artikler av Kjell Helge Moe som vokste opp på gården da den var kommunens gamlehjem. De gir både nærhet til, og refleksjoner rundt, et mikrosamfunn totalt ukjent for de fleste.
Jeg vil også framheve Marit R. Madsens interessante reportasje om «ekteskapsbyrået» på Skagen. Unge piker kom tilreisende for å få arbeid som tjenestejenter, hvor både gårdsarbeid og pasientomsorg gikk om hverandre. Ja, sågar hverdagslivet samme med bestyrerparet og deres fire barn, slik også Moe beskriver i en av sine artikler. Gjennom fire ekteskapshistorier får vi et godt inntrykk av hvor viktig rekrutteringen var, ikke bare for øyas unge gutter, men miljøet som helhet. Godt formulert av ei eldre ansatt dame: Du kommer aldri til å reise fordi «alle jentene som kom til Skagen ble på øya». Her har andre årbokredaksjoner en god inspirasjon til framtidige artikler.
Saltstraumboka 2015 har fire artikler om krigen på 21 sider og tre kvinneportretter på 12 sider. I tillegg et mangfold av andre emner fra bjørnejakt til norskamerikanere på besøk, fra utskifting av jord til tidligere tiders hobbyfotograf som ble ‘offisiell bygdefotograf’ ettersom få andre i bygda hadde eget kamera.
To av krigsartiklene omtaler den samme episoden i juni 1940 da den tyske hærs kanoner beskjøt tyske marinebåter pga en misforståelse. Her trekker krigshistoriker Knut Støre de store linjene og forklare hva som skjedde, mens et øyenvitne – i en muntlig overlevering som seinere er tatt ned på papiret – gir et levende inntrykk av hvordan lokalbefolkninga opplevde den dramatiske episoden.
Artikkelen om en tysk desertørs flukt våren 1945 viser også hvilke problemer og farer lokalbefolkninga utsatte seg for når de skulle hjelpe mannen. Desertøren var egentlig en tvangsutskrevet tsjekker, og kunne oppføre seg litt uvørent. Med påfølgende problemer for hjelperne hans.
Jeg synes at kvinneportretter er viktige i alle årbøker, da damene i stor grad var limet i småsamfunnene her nord. Gjennom slit og arbeid, omsorg og ulykker, er både ho Engborg i Kleivan og ho jordmor Karoline fra Børelva varmt og godt portrettert. Det er også gjort i fortellingen om gründer Helma Kristine Holmen som etablerte sitt eget hotell på Mo i Rana. Men hvorfor er ikke s-en i en ‘Selma’ oppdaget i korrekturen? Det burde vært enkelt, litt verre er det å se at en byggmester Hansen heter Eleseus i en artikkel og Eliseus. Ja, ja det første navnet er dialekt, det andre bokstavtro.
Slektsforskning er brukt i flere innlegg som et naturlig bakteppe for lokalhistorien. Her må også historien om norskamerikanerne som kom til Marvoll og Rangset i mars 2015 for «å finne sine røtter» omtales. Dette til tross for at jeg sjøl var sterkt involvert i forberedelsene og gjennomføringen av turen. Odd Willy Hansen har skrevet en nøktern og informativ artikkel om besøket til hans 72-årige firmenning fra USA. Leserne får en grei oversikt over levd liv, og en usentimental beskrivelse av hvordan det var for etterkommerne å rusle rundt forfedrenes og formødrenes gamle hustufter.
Artiklene er alle godt gjennomillustrert, men noen av artiklene har dessverre for mange små foto. Når motivet er store landskap, eller flere personer er avbildet, blir dette for smått. Får leseren noe særlig utbytte av så små illustrasjoner? Her burde redaksjonen brukt færre bilder og større bildeflater.
Årets bok inneholder mange flere emner og gode historier enn jeg har omtalt her. Nåtidsartiklene er få, bare sju sider, og faller godt inn i helheten. Saltstraumboka 2015 er absolutt av interesse, også utenfor bygdas egen krets. Den anbefales.
Omtalt av Viggo Eide
Saltstraumboka 2015
136 sider, innbundet 28 * 20 cm
Utgiver: Saltstraumen museum 2015
Pris kr 250,-
http://www.saltstraumen.info/saltstraumboka/2015
http://saltstraumen-museum.wips.no