![]() |
Omslaget på Saltstraumboka er vigd kongebesøket sist sommar og syner kongebautaen med monogrammet til kong Harald V. Foto: Ola Vatn/ Det kongelige hoff |
Konge og kvarmann i Saltstraumen
Av Inge Strand, Bokmeldarlauget
Saltstraumboka er vel den årboka i Salten som har det tydelegaste tema, fenomenet Saltstraumen, som veltar inn og ut gjennom det tronge sundet fire gonger i døgnet. Tallause historier kan fortelje om menneske som har kjempa mot naturkreftene i straumen, eller om måten dei har utnytta straumen og ressursane i han til eiga vinning. Det har med åra også kome meir vitskaplege artiklar om naturforhold og det biologiske livet i Saltstraumen, gjerne med fantastiske foto frå djupet.
Slik er det i år òg. Marinbiologen Ralf Rautenberger tar føre seg havalgar i Saltstraumen, det vi kjenner som tang og tare, og lar oss bli kjende med dei einskilde algane og artsrikdomen gjennom lettfatteleg tekst og flotte foto. Han skildrar også samspelet i undervassnaturen og viser korleis algane er til nytte og heilt avgjerande for dyrelivet i straumen.
Rautenberger viser òg kor viktig havalgane er i det globale klimaet. Dei absorberer enorme mengder CO2 og produserer oksygen. Havalgane dempar òg effekten av havbølgjer og bidreg til å stabilisere kystlandskapet.
Ralf Rautenberg har illustrert sin artikkel om havalgene med mange flotte foto. Her ein god kjenning for oss alle: blæretangen. Foto: Ralf Rautenberg
Men alt er ikkje berre fryd og gaman. Marinbiologen er ottesam og syner at miljøtilhøva i havet ålment og i Saltstraumen særskilt endrar seg urovekkjande raskt og negativt for havalgane – og såleis for all flora og fauna i området. Artikkelen om havalgane blir derfor òg ein appell om skjøtsel og bevaring av det verdfulle økosystemet i Saltstraumen.
Dramatiske opplevingar i straumen manglar heller ikkje. På slutten
av 1950-talet var båtruta over Saltstraumen trafikkert med MS Børa II. Fartøyet
frakta folk og varer mellom Ripnes, Ørnes og Tuv, men var kan hende ikkje heilt
eigna til føremålet i den korte, men krevjande overfarten. Denne vårmorgonen
var det Johannes Stenersen som var skipper, og alt gjekk bra heilt til …
Dramatikken kan du lese om i boka, og
den forløysande replikken: «Koffør slapp du ikkje tampen, Johannes?», kan vere
ein inngang. Einar Furres illustrasjon av dramatikken rommar, slik denne
meldaren ser det, den kalde roen som prega skipperen midt opp i det heile.
Den andre forteljinga er om Fritz-Arne Olsen som skulle ro ut til fyrlykta i Seivåg ein sein januarkveld for å rette ein feil. Veret var fint, men akkurat då han skulle stige i land, kom ein brottsjø og fylte skjekta. Kva skulle han gjere då? Vi kan røpe at det vart dramatisk, men at Olsen ydelegvis hadde vore ute ei vinternatt før.
Børelv og omegn grunneierlag forvalter et elgjaktfelt på 21000 dekar, og det felles 10–15 dyr årleg. Erling Johnsløv har sett på utviklinga av elgjakta sidan 1960 i ein fyldig og rikt illustrert artikkel. Biletet er frå lagets slakteri med jaktlaget 2025 og ein del av jaktutbyttet det året. Foto: Erling Johnsløv
Saltstraumboka femner sjølvsagt langt vidare enn berre straumen. Menneske og menneskeleg verksemd i bygda i fortid og notid er viktige tema i alle årbøker.
I årets bok er det stoff om arbeidsliv og næringsliv, og det er fleire portrettartiklar.
Arild Larsen har levert ein fyldig og rikt illustrert artikkel
om klippfisktilverking. Han tar føre seg utviklinga av klippfiskproduksjon og
viser at denne produksjonsmåten kom i bruk i Nordland frå 1820-åra. Råvara var
helst skrei frå Lofoten, og Larsen tar oss med i heile prosessen frå fangst til
ferdig produkt. Berga på Straumøya var særleg godt eigna til føremålet, og
Larsen skildrar ei rekkje lokalitetar og nemner mange personar som var
involvert i næringa frå 1860-åra og fram til tidleg etterkrigstid – då industriell
produksjon overtok heilt.
![]() |
| Karen Karlsen, Seines og Klara Olsen, Seivåg i arbeid med klippfisk på Bjerkvikbergan på 1930-tallet. Foto: Oleiv Karlsen |
Larsen har fortenestefullt funne gode illustrasjonar; både autentiske foto frå arbeidet på berga og seinare foto av reiskapar og utstyr som vart brukt. Vi legg merke til at det hovudsakleg var kvinner og barn som arbeidde på berga. Arbeidet til Arild Larsen er særs verdifullt og kan sjåast på som ein standardartikkel som kan gjelde for mange område i Salten.
Bjørnar Enoksen tar føre seg ei verksemd på Straumøya som starta med produksjon av arbeidshanskar av plast på slutten av 1950-talet, Center Plastfabrikk. Karl Bjerkvik måtte slutte som snekkar av helsemessige årsaker. Han starta i staden ein fabrikk med produksjon av plastprodukt i ein nedlagt sauefjøs med tre medarbeidarar. «Center-hansken» vart ein suksess, særleg i fiskeria.Center Plastfabrikk på Straumøya gjorde suksess med «Centerhansken» på slutten av 1950-tallet. Den ble tatt særleg godt imot av fiskarar og ved fiskemottak. Foto: Bjørnar Enoksen
Enoksen følgjer verksemda gjennom dei første åra og får fram
dei utfordringane ho hadde med produksjonsutstyr, råvarer, produktutvikling og
ikkje minst finansiering og marknadsføring. Forfattaren går grundig til verks;
somme gonger kan det bli så detaljert at denne lesaren har problem med å halde
oversynet. Men det er eit fortenestefullt arbeid, og vi ser fram til å sjå
framhaldet i neste bok.
Saltstraumboka har fleire portrettartiklar. Eg vel Elisabeth Nilsens omtale av
Finn Einride Hobæk, som var lærar og kordirigent i Saltstraumen på 1950-talet.
Hobæk kom til Saltstraumen som student og arbeidde med ei hovudoppgåve i limnologi
ved sida av å vere lærar. Etter avslutta eksamen fekk han stilling ved gymnaset
i Bodø. Nilsen minnest Hobæk som ein snill og flink lærar. Han kalla jentene i
småskolen for «småpusene mine». Finn Hobæk spela òg orgel, og det var mykje
song i timane hans, akkompagnert av læraren på trøorgel.
Hobæk likte å gå på besøk, og du kan lese fleire anekdotar om det i artikkelen. Elisabeth Nilsen skriv lett og ledig, men hamnar etter mitt skjønn stundom på avvegar, mellom anna ved å tileigne nesten heile ingressen til Hobæks søster, forfattaren Bergljot Hobæk Haff ...
Julianne Skålbones er ei særs akta kvinne på Tverrlandet. Ho er portrettert i årets saltstraumbok og ho har ei imponerande merittliste. For innsatsen sin vart Skålbones heidra med Kongens fortenestmedalje i 2007. I sitt 98. år er ho framleis rørig. Fotoutlån: Reidar Skålbones
Erling Johnsløv er for meg ein ny tilvekst i flokken av dyktige medarbeidarar i årboka. Han har levert fleire lødige bidrag, og eg trekkjer fram forteljinga om Torsten Arneson, vossingen som gjorde straumværing av seg. Den raude tråden i forteljinga er ein bibel og ein sabel, som Arneson skal ha bringa med seg frå Voss. Johnsløv skildrar livet til Arneson, som diverre ikkje vart så langt, men for meg står historia om bibelen og sabelen mest spanande. Dei skilde lag ein gong for lenge sidan, men er no i ferd med å finne kvarandre att. Det kan du lese meir om i boka.
Humor er eit ofte brukt verkemiddel i årbøkene. I årets saltstraumbok fall eg for Jan Terje Furres skildring av ein fisketur på Børvatnet. I følgje forfattaren er det ei salig blanding av autentisk oppleving, kreativ fantasi og filosofiske betraktningar. Om det autentiske skal eg ikkje ha noko meining, men i tillegg til dei to andre vil eg legge til: gigantisk og sjarmerande overdriving.
Storhendinga i Saltstraumen i 2026 var tvillaust kongebesøket 9. juni. På veg til offisielt kommunebesøk i Beiarn stoppa følgjet med kong Harald og dronning Sonja i Saltstraumen. Her står det ein kongebauta som vart reist etter kong Oscar II sitt besøk i 1873, og som ber monogrammet hans og til dei påfølgjande norske kongane. No mangla kong Haralds monogram, og det vart behørig avduka under besøket. Hendinga er fyldig dekt i boka og pregar omslaget.
Årets saltstraumbok er hyggeleg og nyttig lesing, men ho er ikkje plettfri. Den redaksjonelle kvaliteten er ikkje så god som vi er vane med. Somme tekstar er unødig ordrike, og den løpande korrekturen er mangelfull. Nyholms Skandses Compagnie er konsekvent feilskrive, og i fleire samanhengar møter vi «Saltstraumenområdet».
Boka har få kvinner blant forfattarane, og stoffutvalet er mannsdominert – og vi saknar framleis ein kortfatta presentasjon av forfattarane. Det er positivt at for- og baksats er fylt med kart over området, og ein strauminspirert vignett pregar starten på alle artiklane. Det hevar absolutt det grafiske uttrykket.
Gunnar Lund og Arild Larsen presenterer orkideen småtveblad i årets bok. Han er unnseleg, men ganske vanleg i området. Foto: Helga Vik
Utgiver: Saltstraumen historielag
Pris: kr 350,-
![]() |
| Avisa Nordland 19. november 2026 |
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)

.jpg)










