Om fødsel, liv og død i Indre Salten - Fauskeboka 2021

 

Omtalt av Jorulf Haugen, Bokmeldarlauget

Med oppvekst i gruvesamfunnet Løkken Verk i Trøndelag, der gruvedrifta ble nedlagt i 1987 etter 333 år, og der vi levde i ly av Wallenberg sjakt og Orkla Grube-Aktiebolag, hørte vi mye om folk som hadde flytta mellom Sulis og Løkken. For eksempel Linge-soldaten Torfinn Bjørnaas ble født i Sulitjelma 1. august 1914 og flytta med familien til Løkken da han var ett år gammel. Han kom seg til Storbritannia i 1941 og ble sentral i sabotasjeaksjoner i Orkladalføret mot kobber- og kistransporten til Tyskland. Han deltok også i aksjoner i Sulitjelma og ved Elverum. Han ble tildelt Krigskorset med sverd og flere andre norske og britiske utmerkelser. Artiklene om Sulitjelma i Fauskeboka 2021 vekker på denne bakgrunn umiddelbar interesse hos meg. 

En søndagskveld på tur til Sulitjelma. Båten ser stappfull ut, men her tar de om bord enda en passasjer utenfor Engan.  

(Foto: Kåre Enges samling, fotograf N. Helgesen, Bodø)

 

Av de 28 kortere og lengre tekstene og bildefortellingene i årets fauskebok dreier ni artikler seg om gruvedrift, klassekamp og sosialt liv i Sulis. Jeg velger å nevne spesielt Inger Elisabeths Håkestads artikkel om kommunikasjonene, som bl.a. forklarer hvorfor det ikke lenger går noen jernbane til Sulis - i motsetning til Orkladalførets elektriske Thamshavnbane som fremdeles rusler opp og ned dalen etter nedlegginga av gruvedrifta i 1987, dog bare om sommeren som museumsjernbane. Historia som Håkestad forteller, summeres opp i en effektiv ingress:

Siste tog juli 1972 

«Først ble det tre ulike jernbaneprosjekter, utallige båter av forskjellig størrelse, diverse motoriserte kjøretøyer og et sjøfly. Det tok over 80 år fra gruvedriften var i full gang og til veien var kjørbar med bil for folket i Sulitjelma.»

Folk i Sulis hadde imidlertid skaffet seg biler; bildet fra Furulund stasjon i juli 1972 med et langt tog lastet opp med folkevognbobler og andre privatbiler bak ett av diesellokomotivene gjør inntrykk i dag. Sulisfolket var på tur for å nyte fellesferien. Fotografen knipset bildet bare dager eller kanskje timer før både toget og sporet ble tatt bort, og jernbanen var en saga blott. De tre påfølgende ukene i isolasjon uten verken jernbane eller vei ble det satt opp et fireseters småfly fra Nordving A/S, administrert av Saltens Bilruter A/S. 

Absolutt siste tog fra Sulitjelma, juli 1972. (Fra Kåre Enges samling, fotograf ukjent)

Men jeg må også nevne beretninga om den «Tindebestigende jordmor», frøken Marie Uhlen, ført i pennen av Paul Henrik Hage. I tillegg til jordmor var hun diakonisse og operasjons- og narkosesjukepleier. Hun fortalte åpent om sine til dels dramatiske opplevelser til avisene. Som 90-åring ble hun intervjuet i Oslo av Nordlands Framtid i 1964, og viste stolt fram et innramma hylningsdikt undertegna «takksamme mødre i Sulitjelma». Hun virket der i 19 år, fra 1901 til 1920.

Marie Uhlen 1874 – 1971. Bilde fra Morgenposten 1953 

 

 

  

På lærerseminar i Tromsø

Brigt Kristensen bruker livet og virket til representanter fra egen slekt til å speile samfunnsendringer i Indre Salten. I Fauskeboka for 2020 fortalte han om slekts- og gårdshistoria til eldste sønnen på det første sjøleierbruket på Fauske vestre, Johan Peter Pedersen – Johan Persa –, som bidro til starten på Fauske som et senter i denne delen av Salten. I årets bok er den samme Johan og hans yngre bror Bernhards skolegang og seinere lærerutdanning ved seminaret i Tromsø som er utgangspunkt for skildringa av allmueskolen og dens utvikling fra omgangsskole til fastskole etter loven av 1860. Det skjedde også en endring fra en i hovedsak kristendomsskole som forberedte elevene på konfirmasjonen, til en skole med flere verdslige fag, en allmenndannende skole. Et voldsomt rabalder utløste P.A. Jensens lesebok som bl.a. inneholdt utdrag av Bjørnsons En glad gut og - enda verre – gudemyter fra den hedenske, norrøne tid.

Johan Persa (Johan Peter Pedersen) 1836 – 1928 var gammelonkel til far til artikkelforfatteren.  (Bildeeier: Grethe Gjerde)

Et spill med liv og død 

Slektshistorielaget har sørget for å aktualisere denne utgivelsen ved å plassere på forsida tidligere sjukepleier Lisbeth Lundbakk, som med synlig glede mottar Fauske kommunes første koronavaksinestikk. Kvikkleireskred ble en uhyggelig realitet 30. desember 2020 på Gjerdrum. Redaksjonen trykker opp igjen avdøde Wilhelm Nordhaugs illustrert artikkel om leirraset på Klungset høsten for 100 år siden, der to mennesker mista livet. Ingen liv gikk tapt da det gikk et ras i Tortenli 17. januar 2008, noe Kenneth Svendsen forteller om. Kvikkleireras er et spill med liv og død, som Nordhaug skrev.

Minnestøtta ved stedet hvor leirraset gikk i 1921 (Foto: John Strøm) 

 
Fauskebokas 41. årgang inneholder et mangfoldig stoff på de 170 store sidene – fra hvordan menneskelig aktivitet førte maneter inn i Nedrevatnet, som Kjell Bakken forteller om, om jernalderfunn på Erikstad fortalt av Asbjørn P. Lind, John Strøms redegjørelse for strevet med å etablere Fauske vannverk til samme forfatters presentasjon av viktig kildemateriale om Sulitjelmaaffæren i 1918. Til sammen gir Fauskeboka også denne gang innsikt i grunnlaget for menneskers liv og samfunn i området over et langt spenn av tid.

Boka er rikt illustrert med fotografier og andre bilder og illustrasjoner, men krediteringen av bildeeiere eller fotografer er noe mangelfull.