Margrethe og Christian

 En kjærlighetshistorie fra 1914

Omtalt av Viggo Eide, Bokmeldarlauget

Kirsten Limstrand har gitt ut sin tredje historiske bok, nå om sin morfar og mormor. Morfaren møtte hun aldri, han døde i 1938. Mormora døde i 1975. Fortellinga starter med forhistorien til mormor Margrethe Winnem, født 1887 på Liland i Ofoten.

Oldefar Ole Hermann Winnem var fra Lista på Sørlandet og hadde både utferdstrang og gründerevner. Via en lensmannsbetjentstilling i Brønnøy kom han til Ofoten som poståpner. Her startet han også handelsfirma på Liland. Ole ble gift med Anne Marie Dønnesen og fikk fire barn. Det andre barnet var Margrethe – den ene hovedpersonen i kjærlighetshistorien.

Kapitlet om familiens liv i Nordland før og etter år 1900 er både rørende og interessant lesning.

I løpet av vel 20 år ble Ole Hermann gift tre ganger, fikk 14 barn, hvorav tre døde som spebarn. Han og familien mistet hjem og fjøs, samt handelshus og poståpneri, to ganger i brann med 12 års mellomrom. Han bygde alt opp igjen. Første kone, Anne Marie, døde av lungebetennelse få dager etter sin fjerde fødsel. Familien fikk ei guvernante, Astrid fra Bodø, som overtok stellet i heimen og ble Oles andre kone. Hun døde etter åtte år, kanskje av tuberkulose som var vanlig på den tida. Deretter ble Ragna fra Vågan i Lofoten hushjelp hos handelsmannen og etter hvert hans tredje kone. Hun var 23 år, han 44, og de fikk åtte barn.

Tidsbildene fra Nordland før og etter år 1900 er glimrende formidling av levekår og ikke minst kvinnenes vilkår for å komme seg fram i livet. Mormor Margrethe var heldig, hun lærte å spille piano og fikk komme til Bodø og ta middelskolen. Seinere fikk hun opplæring i telegrafi i Tromsø og jobb ved Sørvågen telegrafstasjon, en av de viktigste telegrafene i Nord-Norge pga. fiskeriene. Margrethes musikalske evner var kanskje grunnen til at hun som telegrafist kunne «høre påøret» telegrafens lange og korte signaler, slik som i SOS    . . . - - -. . .

 

Margrethe var 19 år da hun begynte å lære radiotelegrafi ved Sørvågen radio.
Foto av hennes arbeidsbok imponerer.

Postkortet fra Sørvågen Radio – «traadløs telegrafstation» - viser Margrethe i arbeid. 

Her var hun i 25 år, fra 1922 til 1947.

Margrethe og Christians kjærlighetsmøte skjedde på Flekkerøy, sankthansaften 1914. Her skal ikke røpes noe om hvordan det forløp, den historien må leserne få gleden av å lese sjøl. Alle rundt dem ble storligen overrasket, ikke minst Christian som etterpå, i et dikt til Margrethe, skrev: 

 

Margrethe, du min hjertes ven
hvordan ku
nde du begi deg hen
og ta til takke med en pukkelrygget mand
naar du kunde vælge over det hele land

Margrethe Barth flyttet i 1912 til Oslo, som på den tiden het Kristiania. Her jobbet hun i kystradiostasjonen og fikk 60 kr i månedslønn. Foto tatt på verdensutstillingen i 1914, som markerte hundreårsjubileet for Grunnloven og Norge som selvstendig stat.

 

Morfar Christian Abrahamsen Barth ble født i 1885 i Kristiansand, som yngste barn og eneste gutt i en søskenflokk på seks. Det sies gjerne at drømmen om en sønn er far til mange døtre, han ble forgudet av store og små. Dessverre ble han som liten skadet etter et fall. Christian brakk ryggen på tre steder og ble aldri høyere enn 134 cm. Legen spådde at han aldri ville nå voksen alder, aldri bli en mann: «Ja, De forstår frue, han kan jo aldri leve opp! Han blir ikke gammel, stakkars».

Gutten var viljesterk og evnerik. Han skaffet seg sykkel mot foreldrenes råd, og forbedret sin fysiske helse betydelig med dette moderne framkomstmidlet. Og han hadde litterære evner som kom fram i en rekke artikler i aviser og andre publikasjoner opp igjennom årene. Rundt 1914–1915 flyttet han fra Kristiansand til Sandefjord og startet forretning i hvalfangerbyen.

Christian solgte hunden «Lady» for 25 kr for å kunne kjøpe forlovelsesringer.

Det umake paret giftet seg sommeren 1915, og før bryllupet gikk brevene mellom dem. Hovedkildene for historiene er Christians brev til Margrethe. De første brevene virker i dag som litt gammelmodige og svulstige, kanskje tidstypisk for tid og stand. Etter giftemålet var det ikke behov for å sende kjærlighetsbrev til hverandre. De bodde i lag i Sandefjord, og de to første barna kom i 1916 og 1918. Men i 1922 skjedde katastrofen. Christian gikk konkurs og kunne ikke forsørge familien! Margrethe flyttet til Lofoten med to unger og det tredje i magen.

Det gikk sju år før ektefellene møttes neste gang, i Bodø, da Christian var på en foredragsturne i nord. Heldigvis fikk flere av ungene besøke faren i Sandefjord og seinere i Lyngør. I 16 år sendte ektefellene brev til hverandre, gjerne hver uke. Margrethe leste brevene høyt annenhver søndag morgen med alle ungene rundt seg i senga. Det må ha vært veldig koselig. 

Ektefellene brukte telefonen flittig, i tillegg til brevskriving annenhver helg. 

Limstrand har ikke brevene som gikk fra Margrethe og sørover. Men ettersom Christian i sine brev svarer og kommenterer hustruens brev, får vi lesere et inntrykk av livet hustruen og barna levde i Nordland. Det siste brevet er datert 11. januar 1938, ti dager før Christian døde. 

 

Ei bok basert på brev mellom ektefeller kan lett bli for snau. Kirsten Limstrand utfyller bildet gjennom flere skildringer fra Margrethes liv, og ved å gjengi andre erindringer. Yngste datter Rigmor, hun som lå i magen da mora flyttet nordover i 1922, skrev om barnas opplevelser knyttet til brev og pakker. Barna dro også sørover og besøkte faren og andre familiemedlemmer. Rigmor gikk et skoleår i Sandefjord og bodde hos farens foreldre, og besøkte også faren som da bodde i Lyngør.

 

 Margrethe, Eva og Hermann tok farvel med Sandefjord og Christian i 1922 etter at ektemannen gikk konkurs. Margrethe var på det tidspunktet gravid med Rigmor.

Interessant er fortellinga om pinsemenighetene og den religiøse vekkelsen som gikk på 1930-tallet både i Lofoten og Sandefjord.

«Margrethe og Christian» er ei fyldig og uvanlig slektshistorie: vi får gode tidsbilder, og opplysninger om levd liv fra ulike og uvanlige sideblikk.

Kjærlighetshistorien er rikt illustrert med svært mange fotografier, noen faksimiler av aviser og brev, samt andre illustrasjoner. Alle brevene i boka kan leses i trykkskrift.

Hvem kan ha interesse av å lese Limstrands dobbeltbiografi? Hundre år gamle episoder og dagligdags byliv har nok lokalhistorisk interesse i kystbyene sørpå. Derimot har fortellingene om den gifte alenemora som tok ansvar for ungene og jobbet hele livet i Televerket, stor interesse for oss her nordpå. Boka formidler en viktig del av yrkeskvinnenes historie i vårt distrikt.

Jeg savner dessverre en siste ekstern korrekturlesing før boka ble gitt ut.

Margrethe og Christian fikk tre barn og fem barnebarn. I 1956 ble Bjørn, det eldste barnebarnet, konfirmert i Bodø. Jenta i midten er Kirsten Margrethe, forfatter av kjærlighetshistorien fra 1914.

 
Kirsten Margrethe Jacobsen Limstrand
Margrethe og Christian - en kjærlighetshistorie fra 1914
Eget forlag © 2025 - Uinnbundet 21*14 ,7 cm, 168 sider

Avisa Nordland 26. februar 2026