Saltdalsboka 2008

I Saltdal er det kommunen som gir ut årboka. Det har tydeligvis vært et skifte i redaksjonen. I alle fall ble jeg litt skuffet, med tanke på fjorårets gode bok fra "dal over fjordan". Årets bok er preget av to menn: Trygve Hoff og Sverre Breivik. Boka har god trykk og mange, mange, mange fotos - både sort/hvitt, men mest i farger.
Artiklene kunne hatt et bedre presisjonsnivå. Jeg pleier ikke å kommentere alle slags skrivefeil, men dette på side 79 var drøyt: "I krigsårene ble vognparken rekvirert av forsvaret, og virksomheten kunne ikke fortsette så lenge krigen varte." Forsvaret i Nord-Norge kapitulerte i juni 1940. Etter den dato regjerte den tyske okkupasjonsmakten, og dem vil jeg ikke kalle "forsvaret". Ble vognparken rekvirert av forsvaret i april/mai 1940, eller ble vognparken rekvirert av tyskerne i krigsårene 1940-45? 
 
Saltdals stor sønn, dikter, komponist, æventyrer og altmuligmann ville ha fylt 70 år sommeren 2008. Året ble et Trygve-Hoff-år med mange flotte arrangement, CD- og bokutgivelse samt flere feiringer. Christian Næstbys Prolog om Trygve Hoff fra 7. juli - som var 70 års dagen - er drivende godt skrevet, og sikkert en opplevelse å få høre en sommerdag i denne vakre nordlandsbygda. God er også Arild S. Ellefsens personlige og kunstneriske biografi, som forresten er med i CD-boksen som ble utgitt i fjor. 24 sider om Hoff er flott prioritering i denne årboka. 
 
Oline Karine Hansdatter, gift Hansen, 1862-1962, opplevde som 13 åring å ligge skinndød i fem dager. Hun våknet først da de skulle sette lokket på kista. Interessant for flere, fenomenet er heldigvis ikke-eksisterende i dagens samfunn. 
 
Krigshistoriske tema er knyttet til en artikkel om livet tilMotstandsmannen Odd Mjelde 1916-2008 fra Bergen, som var i Salten våren/sommeren 1945 og giftet seg med Kari Willumsen fra Rognan. En kort artikkel om (de tyske) Jernbanebruene nederst i Saltdal er også interessant lesning. 
 
Annen transporthistorie er om Ottar Viks 40 år som lastebileier, og Albinussen Reiser gjennom 75 år. Temaene ellers er knyttet til noen personportretter, mange sangkor, skolekorpset er 50 år, hornorkesteret hele 100 år, kunstgress og håndball - for å nevne et representativt utvalg. Blåfrostprofilen, komponist Fred Jonny Berg får fortjent oppmerksomhet. Kavalkaden Glimt fra året som gikk er på hele 26 sider. Dét er - sett under ett - i meste laget. 
 
Sverre Breivik er tilsatt som optimist i ei prosjektstilling og er redaktør for Saltdalsboka i år. I tillegg til redaktøroppgaven har han skrevet minst 42 sider. I forordet står det at boka er "avhengig av ... alle innspill gjennom året". Det er forståelig. Årbøker er med på bygge identitet og trekke linjene mellom fortid og framtid. Det beste saltdalingene kan gjøre er å sende inn masse stoff til redaksjonen slik at de kommende årbøker når samme høge nivå som før. 
 
Saltdalsboka 2008
112 sider, innbundet 26 * 19 cm
Utgiver: Saltdal kommune 2008
http://www.saltdal.kommune.no/prisliste.html

Omtalt av Viggo Eide

Meløy - Den stille fjerding - nr 24

Årboka fra Meløy er et solid produkt. I forordet skriver redaktøren at det ikke er manko på stoff. Det motsatte synspunktet er mer vanlig i slike forord.  Meløy historielag lager ei delikat bok, meget flott oppsett av bilder og illustrasjoner, samt en kort biografi over hver skribent. Dette er for billedlig arbeid. Boka er omfattende, hele 144 sider, hvorav kun 14 sider kan kalles sam tids stoff og åtte sider er nye bilder fra Halsa i Sørbygda. Med andre ord ei solid tilbake skue nde årbok.

 

Hovedartikkelen omhandler populærmusikken i Meløy fra 1945-2008.  Øystein Birkeland har laget et musikkleksikon på 44 sider, og dette må være meget interessant for de som opplevde deler av denne tidsepoken. Godt illustrert, det kunne gjerne vært flere fotos, men da måtte det bli ei egen bok om emnet. 

I tillegg til noen personportrettet er det flere gode barndoms erindringer. Ikke nødvendigvis fra Meløy, kommunen er entilflytterkommune pga industriutbygginga i Glomfjord (Norsk Hydro). Variasjonen er stor fra en énsider om eldhuset, til en interessant gjennomgang av en gammel skoleprotokoll. Historielaget opplyser forresten at de kan tilby arkivlokaler for deponering av arkiver, for de som ønsker det. 

Brann i Emil Eriksens bakeri 1956 skildres i datterens samtidsrapport, og samme mann er også nevnt i en annen artikkel. Sykdom og tuberkulose, skeiseløpere som går gjennom isen og blir reddet, og en fiskarbondes dagbok viser noe av bredden i stoffet. Vi teller 33 store og små bidrag. Ei interessant slektshistorie om tre foreldreløse jenter er laget av DIS-medlem Liv Eggen. Gjennom godt arkivarbeid og fine illustrasjoner får vi historien om tre små som likevel klarte seg godt i livet, takket være slektas innsats. Krigen er omtalt over tolv sider, herunder noen korte biografier over de falne, hentet fra Våre falne. Et uttrekk et annet DIS-medlem har gjort - Trond Aakvik

 

Meløybok nr 24 er ei ypperlig årbok, også for oss som ikke kommer fra dette området. 

Meløy - Den stille fjerding - Årbok nr 24
144 sider, innbundet 26 * 20 cm
Utgiver: Meløy  Historielag 2008
Pris: Kr. 220,-.

http://www.denstillefjerding.org

Omtalt av Viggo Eide

Fauskeboka 2008

"I Fauskeboka 2008 speiler året som gikk." Slik innledes forordet, og setningen gir en god oppsummering av mitt inntrykk etter å ha lest boka. Noe språklig slurv, og et innhold stor sett fra nåtida, dvs 2007 og 2008. For de som bodde i kommunen de siste 12-15 månedene må boka være ei hyggelig minnebok over stort og smått. For utflytta fauskeværinger er utbyttet mindre, og for utenforstående er boka ganske kjedelig.

Det er mange bilder og lite tekst i boka. Kommunen ser tilbake på livet innen skole og barnehage, kultur, styre og stell, næring, idrett, samt ikke minst "mitt Fauske" - fotos tatt av ungdommer. Boka avsluttes med noen gamle fotos under vignetten "Bilder fra den gang". Her finner vi den mest interessante artikkelen der Bjørn Erik Stemland kåserer om året på Valnesfjord framhaldsskole 1957/58. Han gir oss del i en personlig opplevelse som nok er felles for mange ungdommer på den tida.

Den lengste artikkelen (7 sider) omhandler Arbeiderpartiet i Sulitjelma, og motebyen Fauske er omtalt i et par intervjuer. Oppstart av barnehager er i 1973 også viet plass.

Historisk interesserte finner lite av interesse i Fauskeboka 2008. Kommunenes nyvalgte ordfører er en pen mann, og har fått fem bilder i boka. Ettersom boka avspeiler året som gikk, er kvinneperspektivet ok, i form av omtale og bilder.

Omtalt av Viggo Eide 

Bøfjerding 2008

Årbokredaksjonen forteller i forordet at Bøfjerding 2008 er "den tjukkaste (...) som hittil er komen på trykk", heile 144 sider. Etter 30 år & 25 årbøker har Bø bygdelag velfortjent mottatt kommunens kulturpris i år. Årboka tar som vanlig opp både lokalhistoriske tema & stoff & bilder fra året som har passert. Artiklene i Bøfjerding er variert, velskrevet, & de er godt illustrert med fotos & gode tegninger.

Kystkulturen står sentralt i ei kommune som Bø, & en artikkel om fiskebåter, både historiske & modellene av dem, er interessant lesning - storsildfisket etter 1901 likeså. Sistnevnte artikkel er skrevet rundt 1960 & således en øyenvitneskildring fra en svunnen tid. Nordlandsbåten, slipen på Ringstad & gode fiskeplasser er også omtalt.

Men alt er ikke bare båt & fiske. Historien om Søbergs bussreiser er vel verdt å få med seg.
Tenner i smil & smerte - inneholder mye generell informasjon om tannpleien før i tida. Her finner vi historisk stoff vi ikke visste fra før.

Ungdomserindringer av nylig avdøde Tor Grindhaug, fra ca 1954 til vel 1960, fortsetter i denne årboka. Framhaldsskole, pubertet, torvstikking & bilferie forteller om et bygdesamfunn i sterk endring. Jeg håper erindringene fortsetter i neste årbok. I samme gate er barndomserindringene om oppvekst i Mårsundav Kjell Sørensen. Ikke minst en bygutt lærer mye av disse karene. Krigen har ikke noe egen artikkel, men et par steder omtales perioden som en naturlig del av en annen historie.

Jeg vil spesielt trekke fram en slektshistorisk artikkel av Anne Sofie Simonsen (medlem av DIS-Norge) om Oksnesan på Guvåg i Bø, & folkan som bodde der fra 1866 fram mot 1935.Vi ser av kildene som oppgis at her er det en moderne slektsgransker som formidler sitt stoff: digitalarkivet, skanna kirkebøker & gravminnedatabasen. I tillegg er artikkelen også supplert med faktiske & muntlige overleveringer - en god historie.

Til redaksjonskomiteen har jeg et forslag til forbedring: bildekavalkaden Hendt siden sist - 14 sider - kan i framtiden trykkes med fargebilder Lokalhistorisk er dette ei flott årbok, som alle med røtter i Vesterålen har stor nytte av. Vi som ikke er fra regionen vil også få mye glede av å lese i Bøfjerding 2008.

Omtalt av Viggo Eide

Leddiken 2008

Enkelt utseende og heftet med mjuke permer. Leddiken fra Øksnes Historielag ser tilforlatelig ut, men stille vann har dypest bunn... Ikke overraskende, ettersom fjorårets utgave også var et solid produkt.

Årets hovedtemaet er handelsvirksomhet i Øksnes i tidligere tider. Dette presenters bredt og godt i flere flotte artikler, til sammen 23 sider. Her vil jeg framheve Yngvar V. Gustavsen og Johan Borgos artikler. Både Pomorhandelen, Skreppekaren og Markedet i Stokmarknes er interessant lesning. At et handelssted var et senter i bygda skjønner vi alle, men også kulturlivet fikk viktige impulser fra sjølfolket.

Forfatteren Hans Linds (1866-1935) dikt På krita er morsom lesning. Første vers beskriver situasjonen, mens den som vil borge på krita i andre og tredje vers smører tjukt på. Prisene er uvesentlig, bare de får handle på kreditt. Men handelsmannen kjenner lusa på gangen og svarer i fjerde strofe:

Jau, denne leksa, ho kan eg fra før, du
nå' prisan skjell ikkje, koffør spør du?
Du veit eg e ein galen mann,
så borga ut med åpa hann
åt de alle - på krita.

Slik fortsetter det i femte og sjette vers;
"men eg har fleire - me mann å mus -
heile bygda på krita.

Personportretter kommer også innenfor temaet: Sjalg Hamnøy i Tinden blir portrettert av sin handelsbetjent på 50-tallet, og Gustav Notkevichs butikkliv presenteres av hans sønn.

Artiklene er mange, godt illustrert og ikke så veldig lange, gjerne 2-3 sider. Krigen er bakgrunnen i en firesiders artikkel. Lokalhistorisk er dette ei flott årbok, som alle med røtter i Vesterålen har stor nytte av. Vi som ikke fra regionen vil likevel finne mye interessant stoff i heftet, både tidsbilder og som bakgrunn for egen historisk forståelse. Leddiken er ei flott årbok.

Omtalt av Viggo Eide

Gildeskålboka 28

Årboka tar opp både lokalhistoriske tema og stoff og bilder fra året 2008. Innholdet er variert, god trykk og boka har mange fargebilder. Boka har ca 30 artikler og notiser. Kongeparets besøk i kommunen 19. juli 2008 er viet ti sider, og annet samtidsstoff opptar omtrent like mye plass.

Årets bok er god, men jeg synes den var bedre i fjor. Det irriterer meg litt at en ved korrektur ikke klarer å få på plass normal punktsetting: alltid komma foran men, mellomrom skal stå etter komma, ikke foran. Ikke mellomrom foran punktum. Noen artikler er dessuten litt vanskelig å komme inn i - for folk som er utenbygds fra: Navn på personen står under bildet, men vedkommende finner jeg ikke omtalt i teksten. Hvem er de da? Mann eller bror? Tante eller bestemor?

Dette til tross er det mye bra i årboka. Det slår meg at kvinneperspektivet er særs bra. En lang rekke artikler omhandler stolte, staute kvinner. Barndomsminner fra Djupedalen, Portrett av mamma, Ho Alberta jordmor, Gammeltante på Nordarnøy, er fire artikler med gode kvinneskildringer. Det må også legges til at "da strømmen kom til Gildeskål" ble ikke minst kvinnenes arbeidsliv strekt forbedret.

Gildeskålboka åpner med Et slags Amerikabrev, der ulikt bakgrunnsmateriale er gjort om til ei slektshistorie om ei familiegrein som utvandret til Amerika i 1912. En fin vinkling og godt presentert saga.

Gildeskål kirkested er kjent for de to kirkene som ligger ved siden av hverandre. Ei middelalderkirke av stein og ei nyere trekirke. Årboka viser tegninger av to utbygginger som heldigvis aldri ble realisert. Begge med ei delvis riving av steinkirka og innebygging i ei større trekirke. Dette ville ødelagt kirka fra 1130 totalt. Historie som ikke ble realisert er også fascinerende.

Samiske stedsnavn i Gildeskål er behandlet i artikkelen omSteffodalen.

De to artiklene med kanskje størst interesse for folk utenfor bygda er historien om en fantastisk redningsaksjon i Nordishavet 18. juni 1952. Kvalfangeren M/K Kjelling var på fangstfeltet sør-vest for Novaja Semlja, fire døgns kjøring fra Norge. Under skyting med harpun får kvalfanger Ragnvald Willumsen foten i lina og blir dradd over bord. Mannskapet får ham tilbake på båten og konstaterer at "foten hang i tynne leggskinnet". Dette er starten på den til da lengste redningsoperasjonen i fredstid i Norge. Uten muligheter til direkte radiokontakt med hjemlandet klarer de å få formidlet behovet for assistanse. De er for langt unna til å kunne rekke fram på egen kjøl. Et Catalinafly fra Tromsø med lege går opp, etter fem og en halv time finner de båten i et hav større enn vi kan forestille oss, og mens bølgene øker i styrke går de både ned på sjøen og opp igjen. En redningsbragd av dimensjoner. Hovedartikkelen er opprinnelig utgitt i boka Kan flyet kommeog er skrevet av Oddmund Ljone. Alle med interesse for fangst, fly og fryktløshet bør få med seg denne fortellingen.

Gildeskålboka nummereres fortløpende, og denne er altså nr 28. Lokalhistorisk er dette ei fin årbok, som alle med røtter i Gildeskål har stor nytte av.

Omtalt av Viggo Eide

Lófotr 2008 - Vestvågøyboka

Vestvågøy i Lofoten er ei stor landbruks- og fiskerikommune. Årbokkomiteen etterlyser mer stoff om landbruket, og det er jeg enig i. I denne boka er det mye fisk og fangst, forlis og redningsdåder. Saltvannet er tilstede i mange i de 26 artiklene, de fleste av det korte slaget.

Ser vi bort fra en elleve siders reportasje om kulturprisen, er den lengste artikkelen bare ti sider. Den er heldigvis meget god. Anne Pedersdatter Basse, født 1716, fikk i 1738 et barn med sin svoger. Person- og miljøskildringene er meget fine, og gjennom solid kildebruk følger vi den dramatiske historien med reise til Bergen, forhør og innstevning på tinget. Hun får den strengeste straff, men blir benådet. Likevel giftes hun inn i fin familie og får stor etterslekt i Finnmarken hvor hun ble deportert. All ære til Per Magne Bernhardsen for godt språk og lekre illustrasjoner.

En annen jeg vil framheve er 17 år gamle Stian Grundstad som skriver meget godt og varmt om Ho bestemor på Grundstad. Jeg håper han kan skrive like bra seinere om andre tema.

Vestvågøy er arkeologikommunen i Lofoten, med mange interessante funn. Tidsspennet går fra jernalderen til vår tid. Hulveger er omtalt i to artikler, kvernkall i en og krigen i minst en artikkel.

En artikkel av uvant kaliber er befolkningsutviklinga i kommunen etter 1950. Det ser interessant ut i begynnelsen, ja det er interessant, men fort faller jeg av. Sjøl om jeg er statistiker av legning blir dette uleselig. Poengene drukner i formuleringene, og når norsk grammatikk er feil - forfatteren er nok ikke født norsk - blir det galt. Ofte savner jeg en korrekturleser, her savner jeg i tillegg en journalist som kunne popularisert stoffet.

Layouten er fin i Lófotr. Det positive er gode bilder og illustrasjoner. Flott oppsett på en gjennomført måte. Men dessverre har årboka en fonttype som er ubehagelig for mine øyne. Her synes jeg de bør skifte til annen skrift. Små skrivefeil finner vi også.

Hovedinntrykket er at dette er ei bra bok, men det er mulig å gjøre forbedringer neste år.

http://www.vhl-historielag.com/

Omtalt av Viggo Eide

Saltstraumboka 2008

Dette er første årbok fra et aktivt historiemiljø i Straumen i Salten – som det het før i tiden. Utgiver er Saltstraumen Museum, et frittstående privat museum som Saltstraumen historielag driver i den nedlagte skola på Knaplundsøya, like ved kirka. Boka har 22 lengre og korte artikler og jeg ble raskt imponert over stofftilfanget, skrivemåten og lengden på mange artikler. Går det virkelig an å få et så flott produkt ut i første årgang?

Boka åpner med en morsom tekst av arkeolog Hein Bjerk om ”brummeren fra Tuv” – et ca 5.000 år gammelt musikkinstrument av stein, som når den svinges i lufta med ei snor skaper en høy, hvinende lyd. Fra funnet i 1991 til i dag har det vært en kronglete vei fram til anerkjenning som historisk musikkinstrument.

Gudmund Solstad skriver Fra gammel til ny tid på Knaplund over 23 sider, bokas lengste artikkel. Solstad gir en dekkende beskrivelse av utviklinga langs kysten fra ca 1623 og 300 år framover. Artikkelen bør bli obligatorisk lesning for alle nybegynnere innen slektsforskningen, ja – gamle travere også. Eiendomsforhold, gårdbrukere, husmenn, innerster og strandsittere forklares enkelt og greitt. Teigblanding, boforhold og livberging likeså. Det eneste jeg savner i artikkelen er et kart over Knaplund, slik at vi som ikke er 100 % lokalkjente kan følge lettere med.

Karen Anna Nilsen (Kvandal) har to flotte barndomserindringer fra det gamle Ripnes (del av Knaplundsøya). Hun husker utrolig godt fra sine første 10 leveår, og alle de flotte menneskene som tok seg av hverandre i bygda. Til sammen 15 sider, godt illustrert og fortalt.

Klippfiskproduksjon i Sunnan og Saltstraumen forklares godt over sju sider og med mange bilder. Videre er det berømte forliset til den svenske malmbåten Hero i 1905 (merk årstallet) beskrevet. Krigen er så vidt omtalt noen steder, men ikke i egen artikkel.

Saltstraumområdet var tidligere et samisk kjerneområde, særlig sør for Straumen. Dette er godt omtalt i boka. Fiskarbondens liv er også kvinnfolkans liv, og artiklene har flust av flotte, sterke kvinner som sleit for gubbe, heim og barn. De få sidene om omtaler dagen i dag faller emnemessig godt inn i boka. Jeg vil også framheve en ènsider som heter Glimt fra Saltstraumen de siste 50 år der hvert tiår 1958-68…2008 har hver sin lille notis. En god ide, da fortsetter 1959-2009 i neste årbok.

Som Bodøværing er Straumen naturlig nok et område jeg har mer kjennskap til enn en del andre årbøker jeg omtaler. Likevel står jeg på trygg grunn når konklusjonen er at Saltstraumboka 2008 meget vel kan leses av alle nordpå – med stort utbytte.

Anmeldt av Viggo Eide