Ser vi bort fra en elleve siders reportasje om kulturprisen, er den lengste artikkelen bare ti sider. Den er heldigvis meget god. Anne Pedersdatter Basse, født 1716, fikk i 1738 et barn med sin svoger. Person- og miljøskildringene er meget fine, og gjennom solid kildebruk følger vi den dramatiske historien med reise til Bergen, forhør og innstevning på tinget. Hun får den strengeste straff, men blir benådet. Likevel giftes hun inn i fin familie og får stor etterslekt i Finnmarken hvor hun ble deportert. All ære til Per Magne Bernhardsen for godt språk og lekre illustrasjoner.
En annen jeg vil framheve er 17 år gamle Stian Grundstad som skriver meget godt og varmt om Ho bestemor på Grundstad. Jeg håper han kan skrive like bra seinere om andre tema.
Vestvågøy er arkeologikommunen i Lofoten, med mange interessante funn. Tidsspennet går fra jernalderen til vår tid. Hulveger er omtalt i to artikler, kvernkall i en og krigen i minst en artikkel.
En artikkel av uvant kaliber er befolkningsutviklinga i kommunen etter 1950. Det ser interessant ut i begynnelsen, ja det er interessant, men fort faller jeg av. Sjøl om jeg er statistiker av legning blir dette uleselig. Poengene drukner i formuleringene, og når norsk grammatikk er feil - forfatteren er nok ikke født norsk - blir det galt. Ofte savner jeg en korrekturleser, her savner jeg i tillegg en journalist som kunne popularisert stoffet.
Layouten er fin i Lófotr. Det positive er gode bilder og illustrasjoner. Flott oppsett på en gjennomført måte. Men dessverre har årboka en fonttype som er ubehagelig for mine øyne. Her synes jeg de bør skifte til annen skrift. Små skrivefeil finner vi også.
Hovedinntrykket er at dette er ei bra bok, men det er mulig å gjøre forbedringer neste år.
http://www.vhl-historielag.com/
Omtalt av Viggo Eide
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar