Vestvågøyboka har flotte bunader på forsida, og nettopp Lofotbunaden og dens opprinnelse er omtalt i den første artikkelen. Klær er en interessant innfallsvinkel til lokal- og personalhistorie. Årboka følger opp med en artikkel om noen sjøstøvler – Røyserter eller Stivskafta – som fulgte styrmannen Lyder Alf Myhrvold fra 1943 og fire tiår framover.Årbokkomiteen etterlyste i 2008 mer stoff om landbruket, og det har de fått inn i år. Livet i et landbruks- og fiskerisamfunn er godt beskrevet i en artikkel om Vettinggårdene, og i en artikkel om flere bruksnummer under gården Li. Den siste er ført i pennen av ei ungdomsskolejente, Synnøve Nilsen Lie, og hun imponerer stort både med skriftlig form og faglig innhold. Dette er god slektshistorie, hele 20 sider lang og godt illustrert.
Håndverk og handel presenteres gjennom ullvareagenter, Husfliden på Leknes og de mange småmeieriene som ble etablert på tidlig 1900-tall. Dessuten har de en meget grundig fortelling om sølvrevfarmene som var i virksomhet fra 1929 til krigen kom og ødela markedet for disse produktene. Fortsatt finner vi sølvrev og korsrev (krysning med rødrev) i vill tilstand på Vestvågøy, etterkommere av revene som klarte å rømme fra revefarmene.
Krigen er omtalt i flere artikler, her vil jeg framheve historien om soldat Bjarne Lakselvhaugs opplevelser i krigen om Narvik 1940. Igjen får vi bekreftet hvilken innsats norske og allierte styrker sto for i måneden fra 9. april til 8. juni. En krigshistorie som dessverre aldri har fått den plass den fortjener i norsk historie.
En 20-siders artikkel skiller seg sterkt fra de andre. Den arkeologiske beskrivelsen av funnene ved Lofotr vikingmuseum blir for tung lesning. Her burde stoffet vært popularisert på en helt annen måte, og kuttet ned til det halve. Denne artikkelen er dessuten dårlig korrekturlest. Den norrøne bokstaven ð er borte i ord som biðja. I stedet står det bi¨ja. Dette forekommer flere ganger. Litteraturlista på 1,5 sider her heller ikke fullt ut alfabetisk. Det tok litt tid å finne O- og R-kildene som er ombrekt til å stå mellom J- og M-kildene
Layouten er fin i Lófotr, boka har gode bilder og illustrasjoner. Til slutt vil jeg takke årbokkomiteen for at de har skiftet skrifttype fra i fjor, og som jeg kommenterte slik: ”dessverre har årboka en fonttype som er ubehagelig for mine øyne. Her synes jeg de bør skifte til annen skrift.” Takk.
Hovedinntrykket er at 2009-utgaven av Lófotr er ei fin årbok, der også folk utenfor kommunen finner nyttig stoff. http://www.vhl-historielag.com/
Omtalt av Viggo Eide
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar