Skjerstad 2009

Ka du frætta dar? - som årboka egentlig heter - tar i denne utgava opp kun lokalhistoriske tema. Innholdet er variert, god trykk og kun sort/hvitt bilder. Skjerstad var engang ei stor, folkerik og viktig kommune i Salten. Etter 1. januar 2005 ble restene omgjort til ei utkantbygd i Bodø kommune.

Boka har vel 35 artikler, fordelt på 112 sider. Introduksjonen er Skjerstadkirka og kirkejubileet for nykirka som var 50 år i 2009. Den erstattet gammelkirka nr 2 som brant 17. mai 1955 og er avbildet på forsida. En kort reportasje fra branndagen og noen erindringer etter tidligere (1915-21) sokneprest Paul Sæbø (1882-1981) starter årboka. Vi leser at prestens oppgaver omfattet både gårdsdrift, konfirmant­undervisning og vasskraftutbygging

En god del stoff er hentet fra tidligere Nordlandsposten. Disse gjør seg veldig godt i årboka. Slektshistorie finner vi hos DIS-medlem Hjalmar Berg når han skriver om Brekk-Jørn - Jørgen Hansen (1710-ca 1767) fra Saltdal som slo seg ned på Brekke i Misvær i 1745. Samme mann skriver også godt om Ol’Pålso (Ole Paulsen, død 1878) som kom som skreppkar til Oldegård i 1827 og blei der. Garden er fortsatt i slektas eie. Historisk interessant er dessuten en tosider om stamperiet og fargeriet i Utvik som var i drift fra 1865 til 1921. Her ser vi igjen at bygdene innafjords hadde et variert næringsliv, der handel over lange avstander som helt til Lofoten både var vanlig og uproblematisk.

En krigshistorisk bolk er om DS Skjerstad som i maidagene 1940 ble forsøkt holdt skult for bombefly både i Beiarn og Skjerstad, før den fikk sin fulltreffet på Rognan 25. mai 1940. Artikkelen - som er dagboksnotater fra 1. styrmann Olaf Iversen - er interessant, men har sin svak­het i at datoer ikke er oppgitt. Tilslutt blir historien så gjentakende at vi ikke henger med på hvor i kalenderen styrmannen er..

Samisk lokalhistorie er tatt med i Ljøsenhammaren som svensk.-norsk samisk boplass på 17- og 1800-tallet. Dessuten inneholder 2009-boka et gammelt samisk sagn om Lappkjerringura, ei steinur der ei vakker samisk kvinne lå begravet. Et spennende trekantdrama med tragisk utgang. Kanskje et vandresagn med lokalt tilsnitt, story & plot virker kjent.

Årboka inneholder flere andre sagn samt noen ”tvilsomme” historier, bl.a. avsløres ei oppdikta historie som sto på trykk i gamle Nordlandsposten: Ei portugisisk seilskute fra 1532 skal ligge begravet under sand og vann i Misvær? Dikt og forbainna løgn alt i hop. I samme kategori antar jeg at Argronomen er ei konstruert historie om en boklærd sunnmøring som skulle lære bøndene å dyrke noe annet i hagen enn rabarbra og noen humulstilker. ”Nei hele havebruket maatte lægges om; der skulde avles persille, salat , agurker, stangselleri, senep, makaroni, timian og sar, tomater og ræddiker. Men allerbedst vilde kaalhodene trives.” Bonden sjøl - han Hans Nilso - mente da at ”det var vist nok av kaahoder i bygda fra før, og særlig efterat agronomen var kommet”. Dyrke makaroni, gitt, Erasmus Montanus !

Blant de mange andre artiklene vil jeg trekke fram en nærhistorie som både er fornøyelig og lett gjenkjennelig: På sykkeltur til Trondheim i august 1947. Heldigvis er veiene bedre nå.

Bakerst i boka står også denne gang et register over artiklene i årbøkene etter 1990, sortert på forfatternavn. Jeg anser dette som egenreklame for boklageret. Kanskje de trykket for mange bøker før om åran ? Opplaget holder seg i 2009 fortsatt på beskjedne 600.

Lokal­historisk er dette ei variert årbok, som alle Salt- og Skjerstadværinger bør ha i hylla si.
www.skjerstad.info

Omtalt av Viggo Eide