Årets bok er god, men jeg synes den var bedre i fjor. Det irriterer meg litt at en ved korrektur ikke klarer å få på plass normal punktsetting: alltid komma foran men, mellomrom skal stå etter komma, ikke foran. Ikke mellomrom foran punktum. Noen artikler er dessuten litt vanskelig å komme inn i - for folk som er utenbygds fra: Navn på personen står under bildet, men vedkommende finner jeg ikke omtalt i teksten. Hvem er de da? Mann eller bror? Tante eller bestemor?
Dette til tross er det mye bra i årboka. Det slår meg at kvinneperspektivet er særs bra. En lang rekke artikler omhandler stolte, staute kvinner. Barndomsminner fra Djupedalen, Portrett av mamma, Ho Alberta jordmor, Gammeltante på Nordarnøy, er fire artikler med gode kvinneskildringer. Det må også legges til at "da strømmen kom til Gildeskål" ble ikke minst kvinnenes arbeidsliv strekt forbedret.
Gildeskålboka åpner med Et slags Amerikabrev, der ulikt bakgrunnsmateriale er gjort om til ei slektshistorie om ei familiegrein som utvandret til Amerika i 1912. En fin vinkling og godt presentert saga.
Gildeskål kirkested er kjent for de to kirkene som ligger ved siden av hverandre. Ei middelalderkirke av stein og ei nyere trekirke. Årboka viser tegninger av to utbygginger som heldigvis aldri ble realisert. Begge med ei delvis riving av steinkirka og innebygging i ei større trekirke. Dette ville ødelagt kirka fra 1130 totalt. Historie som ikke ble realisert er også fascinerende.
Samiske stedsnavn i Gildeskål er behandlet i artikkelen omSteffodalen.
De to artiklene med kanskje størst interesse for folk utenfor bygda er historien om en fantastisk redningsaksjon i Nordishavet 18. juni 1952. Kvalfangeren M/K Kjelling var på fangstfeltet sør-vest for Novaja Semlja, fire døgns kjøring fra Norge. Under skyting med harpun får kvalfanger Ragnvald Willumsen foten i lina og blir dradd over bord. Mannskapet får ham tilbake på båten og konstaterer at "foten hang i tynne leggskinnet". Dette er starten på den til da lengste redningsoperasjonen i fredstid i Norge. Uten muligheter til direkte radiokontakt med hjemlandet klarer de å få formidlet behovet for assistanse. De er for langt unna til å kunne rekke fram på egen kjøl. Et Catalinafly fra Tromsø med lege går opp, etter fem og en halv time finner de båten i et hav større enn vi kan forestille oss, og mens bølgene øker i styrke går de både ned på sjøen og opp igjen. En redningsbragd av dimensjoner. Hovedartikkelen er opprinnelig utgitt i boka Kan flyet kommeog er skrevet av Oddmund Ljone. Alle med interesse for fangst, fly og fryktløshet bør få med seg denne fortellingen.
Gildeskålboka nummereres fortløpende, og denne er altså nr 28. Lokalhistorisk er dette ei fin årbok, som alle med røtter i Gildeskål har stor nytte av.
Omtalt av Viggo Eide
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar