Skolp - Årbok for Vågan 2023

Skapende skolper i Vågan

Omtalt av Inger Bærug, Bokmelderlauget

Håkon Brun, nestor innen lokalhistorie i Vågan i mer enn en mannsalder, kan som redaktør si seg godt fornøyd med den 48. årboka. Den er velskrevet, godt kildebelagt og har interessante bilder.

Lærer og rektor Jens Holst ved tidligere Svolvær gymnas, beskrives av Anders Holmen som en idealistisk borger. Adjektivet passer godt. Holst var en samfunnsbygger, som la ned stor innsats for idrett, kultur og skole. Når folk så Jens’ blide åsyn på gata, hendte det de gikk en omvei. Faren for å bli spurt om å stille på dugnad for alpingruppa var overhengende. Holmen hadde Holst som klasseforstander i 7. klasse, og den unge pedagogen blei et ideal. Seks gutter i klassen valgte læreryrket. Som rektor beskrives han som ryddig, hyggelig og bestemt.

Ole Ohnstad Gjerløw var den første sognepresten i Lofotkatedralen, fra 1894-1904. Alf Ragnar Nielssen forteller at biskopen i Tromsø sendte oldefaren til «usedvanlig vanskelige og innviklede forhold i Vågan». Fyll, kriminalitet og bordellvirksomhet fulgte med sesonginnrykket av fiskere i Kabelvåg. Gjerløw, som ivra for avhold og misjon, fikk kjørt seg i røffe farvann. Etter ti år flytta han til Fredrikstad, og gikk kanskje fra aska til ilden: Åndelig veiledning av lite gudfryktige og alkoholiserte arbeidere falt ofte på steingrunn. Sognepresten blei upopulær.

Gjerløws eldste datter, Anna Marie, gifta seg med kjøpmann Einar Berg i Svolvær. Der blei hun en driftig leder av Sanitetsforeningen. Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt sosiale arbeid.

Jordmor og frelsesoffiser Agnes Larsen kom fra Sydalen og tilbrakte sju år i India og ti år i Sør-Afrika som jordmor på Frelsesarmeens klinikker. Da var misjonæren utslitt. De siste yrkesaktive åra var Agnes overjordmor på sykehuset i Bodø. Om lørdagene likte hun å selge «Krigsropet» i Glasshuset.

Masterstudent Julianne Kristoffersen har en leseverdig, men svært tettpakka artikkel om Kabelvåg og Svolværs utvikling fra 1855 til 2000-tallet. Hun innleder med et reisebrev fra 1896 av maleren Christian Krohg. Han skriver at Kabelvåg må være hovedstaden i Lofoten fordi: «Kabelvaag har Gader, Butiker med Speilglasruder, Sypige og Spadservej». Kommunesammenslåinga i 1964 blei siste spiker i kista for Kabelvågs posisjon i Lofoten. Kristoffersen konkluderer med at tettstedet har blitt «en forstad til Svolvær».  Jeg tviler på om kabelvågværingene liker en sånn merkelapp…

Den unge skrovaværingen Erlend Ellingsen forteller godt om sin egen familie fra slutten av 1700-tallet og fram til nå. Andreas Ellingsen fikk gjestgiverbevilling i Skrova i 1798. Han oppførte hovedbygning, brygger, rorbuer og butikk, og skaffa seg to store jekter pluss tretten barn. Firmaet vokste og blei overtatt av arvinger. Et stort bergensfirma var Ellingsens viktigste handelsforbindelse mot slutten av 1800-tallet. Salg av brennevin gav gode inntekter. Handelshuset hadde tre utsalg: To for brennevin, ett for vin. I 1895 feira «Ellingsen i Skraaven» hundre år med stor festivitas, deriblant et «splendid middagsbord» (Nordlandsposten). 

Skrova i Lofoten, tegning av Gunnar Berg

En nevø, en uforbederlig globetrotter og eventyrer, overtok handelshuset. Han tærte på familieformuen, og i 1909 blei Ellingsen slått konkurs.

I 1947 starta Karsten Ellingsen sin virksomhet. Det blei en solid bedrift tufta på hvalfangst, seinere lakseoppdrett. I dag har Ellingsen Seafood 750 millioner i årlig omsetning.

Jack Berntsen 1940-2010

For meg er fortellinga om visegruppa Lovisa høydepunktet i årboka. Tre tidligere medlemmer: Arne Størmer, Turid Ringstad og Kai Larsen gir oss ei fargerik historie: Høsten 1968 inviterte Jack Berntsen til uformelt vise- og lyrikkverksted på gymnasloftet. Det utvikla seg etter hvert til protestviser på nordnorsk, med blant annet kamp mot fraflytting, EF og sentralisering av makt i sør. Deres Bygdevise (Kor e hammaren, Edvard), med tekst av Jahn-Arill Skogholt, innleda den nordnorske visebølga. Kampen for fiskerigrensa blei til marsjen «50 Mil for Norge». Kvinnebevegelsen lot seg begeistre av «Sol bakom skyan», som Herbjørg Wassmo skreiv.

I 1976 kom LP-en «Med hammar og høtt». Nå hadde Lovisa ei kjerne på ti og hadde vokst seg ut av loftet; det var matineer på kinoen og konserter med artister som Ole Paus og Finn Kalvik. Turneer, radioopptak og direktesendt tv fulgte. Den klare politiske brodden førte til litt avskalling av medlemmer. Men Jack hadde for sterk integritet til å bli venstresidas «nordnorske hoffleverandør», skriver Ringstad.

Det dukka opp visegrupper mange steder, blant annet i Henningsvær. Inspirert av blant annet Woodstock skapte Jack utendørsfestivalen Troilltampen, «et obsternasig alternativ til kommersielle festivaler» (Størmer). Lovisa deltok. I år feirer festivalen 50 år! Halvdan Sivertsen fikk sitt gjennombrudd der i 1977. «Alle som skriv sanga i Nord-Norge nu står på skuldran tell han Jack og det han satte i gang på 70-tallet», sier han i filmen «Halvdan førr evig».

Jeg skulle gjerne omtalt nærmere artikkelen om klassisk musikk i Vågan, og den rørende teksten på væreier John Dybfests gravminne. Håkon Bruns oversikt over mottakere av Kongens fortjenstmedalje i Vågan er imponerende. Her er mange godbiter: Hvorfor fikk for eksempel ei walisisk frøken, Caroline Harvey, utmerkelsen i gull i 1918?

Arne Jensen skriver fornøyelig om fotballtur til Sarpsborg med Kabelvågs juniorgutter i 1966. Gå ikke glipp av teksten under lagbildet!

Ei reise gikk helt til New York. I 1903 emigrerte den unge snekkeren Marius Johnsen til Amerika. Heldigvis for oss skreiv han reisebrev fra S/S Hellig Olav til kona hjemme i Kabelvåg. Hun dro til Tacoma året etter, og familien bygde seg et godt liv «over there».

Jeg har bare fått plass til smakebiter på noen av de 31 innslaga i Skolp 2023. Her er ikke mye å sette fingeren på, bortsett fra at en del bilder mangler kreditering. Årboka er leservennlig med ingresser og små bildepresentasjoner av forfatterne. Jeg skulle gjerne sett mer om kvinneliv, og bedre kjønnsbalanse blant bidragsyterne. Men summa summarum: Et fint kvalitetsprodukt og ei perfekt julegave! 

Årbok for Vågan, Skolp 2023
204 sider,  innbundet, 20 x 26 cm
Utgiver: Vågan historielag,  48. årgang
Redaktør: Håkon Brun, pris: 395 kroner
www.vaganhistorielag.org