Årbok for Tysfjord 2023

En smak av Tysfjord

Omtalt av Jorulf Haugen, Bokmeldarlauget

Tysfjord kommune eksisterte i akkurat 150 år – fra 1869 til 2019. Før etableringen som egen kommune var området en del av storkommunen Lødingen som i tillegg til Tysfjord også omfattet Tjeldsund. Fra 1. januar 2020 er, som kjent, tidligere Tysfjord kommunes land og folk tillagt hhv. Narvik og Hamarøy kommuner. Men Tysfjord Lokalhistorielag med styreleder og årbokredaktør John G. Skogvoll i spissen har også i år fått produsert et omfangsrikt opus på 180 store (A4) sider med 78 titler i hht innholdsfortegnelsen. Formatet gjør det mulig å fylle ut noen av sidene med gamle bilder og ditto avisutklipp, noe som bidrar til å styrke miljøskildringen og tidskoloritten. Elleve sider Årskavalkade 2023 avslutter boka. Fire sider med vakre fargebilder gir absolutt en smak av Tysfjord ...

 

Borgerlig vigsel på Gudenes ambolt. Foto: Narvik kommune
14. juli 2023 giftet Anita Husveg og Benny Almli seg på toppen av nasjonalfjellet Stetinden.

Flere av artiklene i årboka har tema fra Andre verdenskrig. Den etter min vurdering viktigste artikkelen knyttet til krigsproblematikk er den noen og tjue år unge Emilie Bergland Bakklunds redegjørelse for arbeidet med og resultater i hennes masteroppgave ved Universitetet i Oslo. Masteroppgaven har tittelen «Tenk at jeg, og min familie, var landssvikere!»: En kvalitativ studie av de lulesamiske grenselosene i Tysfjord under okkupasjonen og deres negative ettermæle. Emilie Bergland Bakklund har blant annet ønsket å få fram kvinner og barns rolle på en tydeligere måte. Et av de tidsvitnene hun har intervjuet, understreket at hun aldri var blitt spurt om dette av historikere tidligere. «Hadde det ikke vært for helheten grenselosene, kvinner, barn og andre i «bakkemannskapet» (...), ville neppe flyktningetrafikken i Tysfjord vært så vellykket», reflekterer forskeren. Emilie Bergland Bakklund har planer om å følge opp arbeidet med en doktorgrad om temaet. Hun har kommet til at det er flere spørsmål om grenselosproblematikken som det gjenstår å forske på som del av et større bilde med fornorskning, traumer og rasisme. Jeg kan bare ønske lykke til med videre forskning.

Det er også interessant å høre om Terje Skogekkers minner fra krigstida. Han var 11 – 12 år ved krigsslutt i 1945, så dette er en beretning som bygger på et barns opplevelser av meget dramatiske begivenheter. Med min egen bakgrunn fra utdanningsadministrasjon er det spesielt å lese om Terje og kameraten Harrys viderverdigheter under krigsårene. Harry Kvalvik (1931 – 2021) ble etter hvert den første direktøren i Rådet for videregående opplæring (RVO) og seinere utdanningsdirektør i Troms.

Årbokredaktør Skogvoll skriver om det som ble kalt «herreløse radioapparater». Som kjent, ble radioene konfiskert av de nye myndighetene i 1941. Disse skulle returneres til sine rette eiere etter krigen, men eierne var det ikke alltid mulig å finne, og de såkalte herreløse apparatene måtte fordeles gjennom omstendelige, byråkratiske prosesser. Skogvoll skriver også om en på en måte parallell sak: Før siste verdenskrig var det fortsatt samefamilier i Tysfjord som dreiv med rein. Etter krigen fant Oppgjørsnemnda i Tysfjord at 388 rein var blitt skutt av tyske soldater. Erstatningsbeløpet var satt til 75 kroner per tapt rein. Betingelsene var at pengene skulle brukes til å skaffe nye dyr. Etter byråkratiske prosesser kom beløpene til utbetaling åtte år etter fredsslutninga! Det er utvilsomt at krigen framskyndet avviklinga av reindrift i Tysfjord.

Kjøpsvik har hatt både middelskole/realskole og gymnas. Når denne skolehistoria skrives, kommer man ikke utenom navnet Kolbjørn Varmann. Mot slutten av sitt liv kunne han ha satt opp en mer enn imponerende Curriculum Vitae – CV – inneholdende yrker og tillitsverv som bl.a. prest og prost, skoleleder, latinlærer, ordfører, stortingsrepresentant (AP), statsråd og fylkesmann. Den dynamiske personligheten nådde veis ende 13. august 1980 75 år gammel. I årboka for 2004 – hundre år etter Varmanns fødsel – fortelles det om hans liv og levnet. Skolen han fikk etablert i Kjøpsvik eksisterte under forskjellige navn: Tysfjord Middelsskole (1934 – 1941), Tysfjord private høiere almenskole (1941 – 1946), Tysfjord kommunale høgre skole (1946 – 1959) og Tysfjord realskole (1959 – 1970). Nils Kristian Sørensen har til årets bok samlet stoff fra den tidligere artikkelen og et jubileumsskrift som ble utgitt i 1959, samt intervjuet noen av dem som en gang var elever ved skolen.

Hadde jeg vært med i redaksjonskomiteen, ville jeg ha argumentert for at den ufullendte artikkelen «Et Tysfjord-regnskap!» burde innledet årboka - ufullendt ut fra opplysning om at artikkelen skal fortsette i Årbok 2024. I herværende årbok omfatter regnskapet omtale av skole, kirke og kirkegårder, kommunikasjoner, samt telegraf og telefon. Neste år må vi iallfall få redegjørelser for problemstillinger rundt arbeids- og næringsliv, etnisitet og kultur. Nils Kristian Sørensens personlige, kåserende og velformulerte «regnskaps-artikkel» ... «er skrevet som en takk og hyllest til menneskene i naturskjønne Tysfjord og de mange muligheter vi alle har fått, alle som har vært så heldige å få bo her gjennom tidene!» Ved å plassere denne artikkelen først i boka ville flere av øvrige artikler kunnet gis ingresser med referanse til Sørensens oversiktsartikkel. Og så merker jeg meg at Årbok 2023 ikke nevner at det nå er 50 år siden Jack Berntsen, født i Kjøpsvik, arrangerte sin første Troilltamp. Fredag 27. juli 1973 startet det musikalske eventyret på Ulsvågskaret; Nord-Norges første visefestival. Seinere ble festivalen flytta til Storjord, samt til Gimsøya og Kalle i Lofoten.

For å fortsette med redaksjonelle anmerkninger tror jeg mange som jeg ville ha hatt nytte av et par sider hadde blitt anvendt til kart over det området som omtales i boka. Grensene til den tidligere kommunen har blitt endret over tid, og de små kartutsnittene med norske eller samiske stedsnavn er ikke alltid like instruktive. Og så savnes korte omtaler av bidragsytere.