Årbok for Hamarøy 2023

Heltemot og slit

Omtalt av Marit Helene Hernes, Bokmelderlauget

Hamarøyboka 2023 er et fint hefte i A4-format. Boka har 130 sider: flest artikler, glimt fra fotoarkiv og kavalkade fra årets hendelser i Hamarøy. Redaksjonen utnytter formatet til å skape variasjon: Ei bokside kan inneholde både tekst, bilder, kart med mer. Det bidrar til å gjøre boka lett å lese og fører kanskje også til at ei bredere målgruppe finner interesse for boka.

Da skola fikk strøm

Starten er spektakulær: Børge Strandskog har samlet fire åttiåringer som forteller om sin skolegang fra de begynte samtidig i første klasse på Straumsnes, sju år gamle. De bodde på skolens internat i fjorten dager og var fjorten dager hjemme. Slik var det hele året gjennom skolegangen. Tørrmat hadde barna med seg for hver periode på skolen mens de fikk middag på internatet. Og hvilket internat! De fleste bildene er oppsiktsvekkende. De er hentet fra en reportasje i bladet «Aktuell» i 1956. Internatet i Hamarøy ble sammen med andre skoleinternat i Nordland omtalt som slum. Bildene levner ingen tvil om elendige boforhold. Kanskje var savnet etter familien og hjemmet likevel det vanskeligste for ungene? Det ble mange tårer for små helter som holdt ut gjennom hele skolegangen. Men de gamle skolekameratene forteller også om vennskap og gleden ved å være sammen med andre barn. De legger ikke så stor vekt på mugla brød, sur melk og tønna med blåkveithau som skulle fortæres. Dette er en virkelig god artikkel, og de fire som deler sine minner med leserne er all ære verdt. 

Rom på internatet

Harald Normann forteller i en svært velskrevet artikkel om en sjøens helt: krigsseileren Harald Egil Normann fra Ulvsvåg. Han gikk til sjøs, utdannet seg etter hvert til kaptein og fikk viktige oppdrag som båtfører under andre verdenskrig. Beretningen er spennende og engasjerende: Hvordan holdt Normann ut påkjenningene under krigen? Hva var hans beveggrunner for å sette livet på spill ved mange anledninger? Han kjempet for Norge og landets allierte og tok valg som må ha vært særdeles krevende gjennom hele livet.

 Det er fortsatt beretninger fra andre verdenskrig som ikke er fortalt: Kalstad-brødrenes flukt med reinflokken sin til Sverige er ei slik fortelling, ført i pennen av Johan Klemet Kalstad. Brødrene måtte være på vakt for tyske soldater som var utplassert på fjellet. Noen av samene hadde opplevd å bli arrestert og torturert av tyskerne og var fortsatt ettersøkt. Av fortellingen er det enkelt å forstå hvorfor tyskerne var opptatt av samene. De var godt kjent i fjellområdene, visste hvordan de kunne gjemme både seg selv, folk de hjalp over grensen og flokken sin. De hadde også god kontakt med svenske samer. Likevel var det en prestasjon av Kalstad-brødrene å berge reinen og menneskene over til Sverige, til naboens beiteland.

Heldigvis er det kart med i denne artikkelen. De kunne med fordel både omfattet et større område og gitt større plass. Svært detaljert informasjon i teksten gjør at det til tider kan være vanskelig å holde tråden for leseren. Artikkelen hadde tjent på en litt strammere redigering.

Det samme gjelder artiklene om «Båtruter i Hamarøy» av Idar Sørensen og «Hamarøys krav til havnevesenet» av Eyolf Apold. Her er det virkelig store krav til lokal kunnskap om geografi, bosetting og havneforhold. Til gjengjeld kan man innvende at artiklene og en titt på kartet tydelig forteller hvordan havet har bidratt til å skille og forene innbyggerne. Folk har vært avhengig av havet, båtene og godt sjømannskap, for å komme seg rundt og livberge seg i kommunen. Det er derfor ikke underlig at flere artikler omhandler samferdsel og virksomheten på havet. Vi blir introdusert for flinke og pliktoppfyllende sjøfolk, mange båter, deres historie og tilstand og noen artige historier.

Kvinners liv blir spesielt berørt i en artikkel av Torstein Vik: «Livet i Forsan fra slutten av 1700-tallet til rundt 1850». Han forteller levende om særegne mennesker på en gård og i ei slekt gjennom nesten hundre år. Kanskje var de største utfordringene for kvinnene knyttet til de hyppige svangerskapene og høy barnedødelighet: omtrent et av fem barn døde før de fylte året på begynnelsen av 1800-tallet. Det fantes ingen offentlig omsorg for personer med helseutfordringer enten det gjaldt den mystiske «radesyken» eller for funksjonshemmede. På Forsan ble løsninga å ta dem inn i familien og sørge for dem livet ut. På samme vis ble heller ikke kvinner som havnet i «uløkka» kastet på dør. Forfatterens konklusjon er at dette kanskje var typisk – folk var arbeidsomme og viste omsorg for andre.

I denne meldinga er det ikke blitt plass til omtale av flere fine og artige bidrag. Det gjelder f.eks. den fargerike presentasjonen av de lokale heltene: Hellands Trio ført i pennen av Øyvind Helland, Langås Trio eller Happy Soldiers skrevet av Idar Sørensen for ikke å snakke om Troilltampen gjennom femti år som Tom Remi Jacobsen forteller om. Det er ei innholdsrik bok med noen mangler: 

Forfatterne av artiklene kunne vært viet en kort presentasjon. Ikke alle bildene er kreditert fotografen. Bokmelderlauget er gjort kjent med at redaksjonen allerede har innsett mangelen og vil være nøyere med dette i neste års bok. Det stoler vi på.

Årbok for Hamarøy 2022
130 sider, heftet 29,3 * 20,7 cm
Hamarøy Historielag 2023
Pris kr 250,-