Årbok for Beiarn 2023

Skapertrang og fellesskap i Beiarn

 

Omtalt av Marit Helene Hernes, Bokmelderlauget

Årbok for Beiarn 2023 er kommet. Den er utgitt av Beiarn historielag med Laila Gabrielsen som redaktør. Boka er umiddelbart tiltalende med et vakkert bilde på forsida av folk på kirkevei. Det viser til deler av innholdet: en omtale av kirkejubileet i kommunen dette året.

Boka har to deler: Den første og største delen inneholder et trettitalls artikler, fortellinger og dikt mens den siste delen har fått den talende tittelen «Hendt og husket fra året som gikk». Her er det bare rom for å omtale noen få av bidragene.

Søskenflokken på Larsos i 1966

 Det er mange bidragsytere. Kanskje ønsker årbokredaksjonen også å rekruttere nye skribenter? I hvert fall går de aller yngste forfatterne i barnehagen og har bidratt med egne historier av forskjellig slag. I tillegg er det flere artikler om hvordan det var å være barn i Beiarn «før i tida». Det er hjertevarme minner knyttet til julefeiring, sommerferier og en trettenårings minne av sin første reise til og opphold i Bodø under andre verdenskrig. Men det er også fortelling om utfordringer med å bo på feil side av elva og om hvordan man berget små unger helskinnet unna farer ved nødvendig elvekryssing.

Det er på mange måter interessant å få fram flere stemmer i bygdeboka. Vi får kjennskap til mange minner og varierte synsvinkler.  I minnene er det også gjemt både teoretisk og praktisk kunnskap. Dette kommer tydelig fram i flere artikler som f.eks.  Audgar Carlsens artikkel om «favnvedfløying», en aktivitet som både krevde erfaring og evne til god organisering og godt samarbeid. Artikkelen er godt illustrert med fotografier fra arbeidsprosessen.

Dugnadsgjengen under byggingen av idrettshuset

Evnen og viljen til samarbeid paret med praktisk kyndighet har åpenbart vært viktig blant beiarværingene og kommer til uttrykk flere steder i boka. Etter årelang innsats og utallige dugnadstimer fikk f.eks. idrettslaget Granli sitt eget idrettshus slik Ingrid Bakklund og Frank Erik Krokstrand skriver om i forbindelse med lagets hundreårsjubileum. Det er også interessant og morsomt å lese om hvordan det gikk til i at de «i Nerbygda» fikk inn TV2 som Kjell Arne Larsen humoristisk beretter om. Men alvoret er også til stede: det har til tider vært krevende å skape seg et utkomme. Gunnar Storhaugs varme portrett av Sven Arntsen forteller om hvordan man gjennom et svært nært forhold til naturen kunne skaffe utkomme for seg og kona. Det dreide seg om fiske og fangst, men også om virkelig småskala jordbruk og tjærebrenning hvor kona var en viktig arbeidskamerat. Artikkelen er basert på mange forskjellige kilder som egne minner, fortellinger fra andre og notater som er gjort i tillegg til merker i terrenget.

Kanskje er Magnus Stensland, mannen som har bygd sin egen stavkirke, en bærer av noe av denne kulturen i Beiarn? Laila Gabrielsen har laget et fint portrett av en mann med stor skapertrang og enestående gjennomføringsevne.

Den samiske tilstedeværelsen i Beiarn får god oppmerksomhet.  Åge Sevaldsens to artikler om henholdsvis samenes mytiske landskap og navneminner fra Beiarns samiske fortid er spennende lesning. Forfatterens undring og spørrende holdning til både språk og naturfenomener åpner opp for mange refleksjoner rundt forholdet mellom natur og mennesker. Forfatteren bebuder også flere artikler i bøkene som kommer. For den som ikke er lommekjent i Beiarn kan det nok være at kart over de aktuelle områdene hadde vært til god hjelp. 

På slåttmarka

Gjennom boka opplever vi at kvinnene har en betydningsfull rolle fordi de er nevnt i mange sammenhenger, men deres oppgaver i og utenfor hjemmet er i liten grad viet egen oppmerksomhet.  Unntaket er en opplysende artikkel om Beiarn Bygdekvinnelag som er 50 år.  I tillegg finner vi en virkelig flott artikkel av Berit Bakken Strand om «Grålestene i beiartradisjonen». Her får vi både vite om hvordan tradisjoner er blitt overført mellom generasjoner, om ull som en viktig ressurs og om hvordan en skaffet seg dugelige strikkepinner. Grålester er noe av det mest hverdagslige vi tar på oss, men det er ikke likegyldig hvordan de blir strikket. Det skal teknikk og kyndighet til også på dette området.

Årboka er nok preget av historielagets årelange, systematiske arbeid med foto. I artikkelen «Frå dagboka til ein fotobevarar» av Inge Strand får vi følge Hjørdis Røsholts liv i store trekk fra hun ble født i 1906 og til hun døde i 1972. Kanskje lignet hennes liv ganske mange andres. Men det er likevel spennende å følge jakten på hennes skjebne hvor bildene spiller en viktig rolle for å dokumentere og gi liv til fortellingen om henne. Vi lar oss berøre av bildene etter hvert som deler av livet hennes blir kartlagt.

Beiarboka 2023 er lesverdig og den er attpå til lett å lese: artiklene har ingresser, det er kildehenvisninger, fotografene er kreditert eller vi får vite hvem som har lånt ut bilder, forfatterne blir presentert og boka er rikt illustrert.

Det er mange beiarværinger og andre som vil ha glede av årets bok.

Årbok for Beiarn 2022
128 sider, innbundet 24,5 * 18 cm
Utgiver: Beiarn historielag 2023
Pris kr 300