torsdag 18. november 2021

Barske beiarværinger - årbok for beiarn 2021

Årbok for Beiarn 2021 fra Beiarn historielag ble lansert i november. Det er ei innholdsrik bok på 128 sider med mange tekster i ulike sjangre og med et gjennomført tiltrekkende utseende. Tekstene omhandler tidsspennet fra Svartedauden til 2021. Bruken av bilder og illustrasjoner fra mange perioder supplerer tekstene med viktig informasjon om personer, boforhold, arbeidsprosesser og klesskikk til hverdag og fest. De bidrar på en svært god måte til forståelsen av innholdet i de ulike artiklene.

En utfordrende natur
 
Allerede i de første kapitlene om Magdaelven/Muoidejåhka blir vi presentert for et eksempel på hvordan beiarværingene har møtt utfordrende levevilkår med kreativitet, pågangsmot og stor dugnadsvilje. Et bygdelag ønsket å bygge sitt eget kraftverk for et begrenset område i kommunen i 1944. Målet var å få elektrisitet inn i husene. Dette lot seg ikke realisere den gang til tross for i herdig innsats både med planlegging og omfattende dugnadsarbeid. Kanskje var initiativtakerne i overkant optimistiske, men historien om kraftverket var likevel ikke slutt. Det kan man lese mer om i boka. I omtalen av elva og området rundt får vi også vite om samisk bosetting og spor av dette i stedsnavnene sammen med skildring av hvordan menneskeliv har gått tapt i møte med elva.

Nærheten til, avhengigheten av og kjærligheten til naturen gjennomsyrer mange av artiklene på forskjellige måter. Ingrid Bakklund forteller om Arnold Furumo som var buss-sjåfør da både veier og busser var av en helt annen standard enn i dag. Jorunn Krokstrand skildrer hvordan hun taklet mange måneder på hjemstedet i covid-isolasjon uten tilgang til rennende vann og med frosne avløp. Bjørg Carlsen omtaler sin onkel Erling som i tillegg til et aktivt arbeidsliv engasjerte seg både i idrett, naturvern og enda mye mer, og Karl Johan Krokstrand forteller om oppfinnsomme gutter som organiserte helt egen skidag med innlagte matstasjoner. Her understreker illustrasjonene humoren i teksten. Mest rørende er kanskje artikkelen Fougner Steens gårdsbok tilrettelagt av Øystein Ringaker. Leseren får i meget nøkterne ordelag informasjon om været, vekstforhold og viktige hendelser på gården i tida fra 12.1.59 og til 12.11.60.

Hardt arbeid og stor dugelighet

Artikkelen av Hans Sandmo tilrettelagt av Harald Sandmo er svært interessant lesing. Den forteller om mannsarbeid på Sandmo gjennom et kalenderår. Det var variert og mye tungt arbeid der en fikk bruk for kreftene og kreativiteten både i skogen, til tømmerfløting, på gården og som fisker i Lofoten. Det er interessante beskrivelser av hvordan ting ble gjort og hvilke ressurser og teknikker man gjorde seg nytte av.

I artikkelen av Johanna Sandmo får vi kunnskap om jente- og kvinnelivet som var preget av barnefødsler og omsorg for små og store i hus og hjem. Inkludert i dette arbeidet var produksjon av klær en viktig oppgave. Søm var noe mange av jentene måtte lære seg tidlig i livet. Det var vanlig å stille i selvsydde kjoler til konfirmasjonen, i hvert fall i tida før krigen.

Kyndighet på mange områder forteller også artikkelen av Åge Sevaldsen om i portrettet av samen og jegeren Børs-Nils. Han var en mester når det gjaldt produksjon og reparasjon og tilpassing av skytevåpen til jaktbruk. Nils levde fra 1856 til 1929 og opparbeidet seg kompetanse gjennom praktisk arbeid flere steder i Beiarn, i Oslo og i Sverige hvor han endte sine dager.

Innimellom beskrivelsen av krevende natur og hardt arbeid får vi også noen fine beskrivelser av sosialt fellesskap i artiklene om Ho Bestemor i Førrkjærran og Handelsmann Asbjørn Laksosnes. Gyda Tollånes artikkel om Tollå Sanitetsforening sier også noe om hvordan mange års innsats har beriket lokalsamfunnet både sosialt, materielt og økonomisk.

Sussi H Gabrielsens artikkel om skikken med jul-Anders utmerker seg når det gjelder skildring av tradisjoner. Her finner vi livlige beskrivelser illustrert med skumle bilder av masker og utkledde jul-Anderser. Man må være en skikkelig beiarværing for ikke å bli vettskremt hvis man møtte en slik gjeng en mørk kveld – for ikke å si fikk dem på besøk!

Årboka er lett å lese. Den gode bildebruken er allerede nevnt, men i tillegg bruker redaksjonen korte sammendrag – ingresser – foran hver artikkel. Det letter lesinga. Artiklene er også utstyrt med kildeliste og en kort omtale av hver forfatter. Det er veldig bra. Mange vil finne mye spennende å lese i årboka.

Kronikkforfatteren er med i Bokmelderlauget som omtaler lokale bøker fra vårt distrikt.

Omtale ved Marit Hernes, historiker

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar