Minner fra Averøya – år 2011

Averøy historielag har utgitt sitt tolvte hefte. Denne utgaven skuffer litt. Om det er mangel på stoff eller mangel på tid vites ikke. Forsida viser husene på Røeggen i Sveggen for 100 år siden. Dette fiskeværet er omtalt i en 25 siders artikkel med mange opplysninger, historier, protokoller, brev, avsnitt og faksimiler. Det er en slags kildesamling som presenteres. Her ønsker jeg heller en rød tråd med en forfatters egne ord. Illustrasjonene er mange, både faksimiler og fotos. Felles for disse og de fleste illustrasjoner i heftet er at de framstår som uklare. Er det dårlig trykk eller manglende fokus?

Kvinnene formet Averøy skriver kommunens første kvinnelige ordfører i sin hilsning. Hun oppfordrer historielaget til ”å hedre de sterke kvinnene” som skapte dette kystsamfunnet. Ann-Kristin Sørvik blir ikke hørt i 2011. Hun er eneste kvinne som har et innlegg, og noe kvinneperspektiv er ikke framtredende i hefte tolv.

Ungdommen er derimot med. Johannes Johnsen Ormset skriver ti sider om familiefirmaet Edward Johnsen AS fra 1890-1998, samt fra sin egen arbeidsuke der. Prosjektoppgaven er faktisk godt skrevet av en ung mann.

Nyttårsorkanen 1991/92 for tjue år sider er referert av Jakob Arne Dahlen, som dessuten er redaksjonskomiteen for heftet. Notatene er festet til papir vel ei uke etter uværet i 1992 og bærer preg av telegramstil. Navn er sjelden skrevet fullt ut – for det meste kun fornavn. Denne femsiders artikkelen burde vært totalt nyskrevet med bedre tekst, mer flyt og identifisering av personer og steder.

Minner fra Averøya 2011 har en god artikkel med et tema av brei interesse. Den lange reisen av Jostein Seljehaug omtaler noe så sjeldent som en families flukt med fiskeskøyte til Amerika i juni 1940. Ottar Nøvik var før krigen skipper på sin egen skøyte - MK Kaare - og ble i aprildagene beordret av norske myndigheter til å frakte personer og krigsmateriell nordover langs kysten. Etter kapitulasjonen hørte skipperen at han ville bli skutt dersom tyskerne fant ham. Dermed dro han og hele familien, til sammen 23 personer, via Færøyene til New Foundland.  

Etter en vinter på østkysten av Canada bestemmer de se for å gå til de rike fiskefeltene på vestkysten, via Panamakanalen. En reise på elleve måneder og 25.000 km avsluttes i april 1941 i Vancouver, hvor familien bosetter seg og bli værende - også etter krigens slutt. Det finnes sikkert flere slike historier, men de er sjelden kost i norske årbøker. En feil har dessverre denne artikkelen. De allierte styrkene forlot Nord-Norge i juni 1940 pga Tysklands angrep på Frankrike. Ikke pga Italias inntreden i krigen 10. juni 1949, tilfeldigvis samme dato som "MK Kaare" la i veg til New Foundland.

Averøy historielag har arbeidet mye med bind 5 av bygdeboka i år. Årets årbokhefte har muligens blitt preget av det. Heftet har 64 sider og kan bestilles hos borgvar[at]hotmail.com. Kr 100 + porto.

Omtale ved Viggo Eide

Skjerstad 2011

Ka du frætta dar? – er ei lokalhistorisk årbok for tidligere Skjerstad kommune. Årets bok har en fin blanding av gammelt og nytt i 32 små og store artikler. Teksten er rikt illustrert, som alltid kun sort/hvitt bilder. Kun 5 % av boka dekker fjorårets hendelser. Jeg skulle ønske at forsiden og de dagsaktuelle bildene var i farger.

Slektsinteresserte finner mye nyttig i 2011-utgaven. Den lengste artikkelen er på elleve sider. Randolv Gryt skriver om Gammelgården på Skjerstad fra byggeåret 1682 til i dag. Merk at ”på Skjerstad” betyr på gården Skjerstad der kirka også ligger, mens ”i Skjerstad” betyr kommunen/bygda. Har får vi mye opplysninger om personer og eiendomsforhold, prester, klokkere og lærere. Mye nytt som ikke underbygges fullt ut: ”Men det får dere lese når Gårdshistoria blir ferdig.” Ettersom Gryt er sentral i utarbeidelsen av Gårds- og slektshistorien velger jeg å feste lit til fortellinga.

To bidragsytere jeg vil trekke fram er Ole Jørgen Nilsen og Hjalmar Berg med hhv to og tre interessante artikler. Nilsen skriver om ”flygarn” fra Breivik – en ung manns ferd fra mekaniker til flyger i forsvaret. Det er viktig å få med historiene til dem som dro ut. I samme sjanger er Nilsens artikkel om sin egen far som jobbet for ing. F. Selmer i Australia i 1951-53. Nytt for meg at så mange som 250 nordmenn jobbet flere år ”down under” med kraftverkutbygging på 50-tallet. 15 sider til sammen.

Hjalmar Bergs artikler har mer spredning i tema: Et par samiske ski og litt om Sara-Jonas 1858-1916 som brukte dem. De underjordiske i Jordbrudalen er aktive også i vår tid, kan vi lese: Akt dokker førr Jordbrudalen. Dar e da ikkje trutjt. Bergs lengste artikkel er nyttig for mange langt utover bygda. Tidsbilde fra en svunnen tid handler om hvordan legebesøk og syketransport foregikk i ei tid uten telefoner, dårlige veier og komplisert transport. Vi er i mars 1943, og den unge gutten kommer fram til sykehuset for seint. Dermed får vi også vite mer om begravelseskikkene, riter og selskaper som neppe var ulikt fra andre bygdelag på den tid og sikkert uendret gjennom tohundre år. Elleve sider til sammen.

Ellers inneholder årboka mange dikt og epistler om helsestell, sangerlag, hytteliv og ferdaveier. Kvinneperspektivet er tilstede, samisk er som nevnt med i en artikkel og krigshistorien er med, sjøl om det ikke er regulære krigshandlinger som omtales denne gangen.

Bakerst i boka står også denne gang et register over artiklene i årbøkene etter 1990, sortert på forfatternavn. Jeg anser dette som uinteressant fyllstoff. Opplaget er i 2011 økt til 650. Lokal­historisk er dette ei variert årbok, som alle Skjerstadværinger bør ha i hylla si.

Årbok for Skjerstad 2011
112 sider, innbundet 25 * 18 cm
Utgiver: Årboknemnda i Skjerstad 2011
Pris: 250
www.skjerstad.info

Omtale ved Viggo Eide

Keiser Wilhelm i Norge

”Noen ganger lurer jeg på om jeg virkelig er keiser, eller bare stormannsgal?” sier keiser Wilhelm II. ”Kanskje begge deler” svarer hans venn i følge vittighetsbladet Simplicissimus i 1895. Denne oppdiktede dialogen beskriver Tysklands og Europas siste keiser i et nøtteskall, men den belyser ikke hvorfor Norge og nordmennene tok så godt imot ”der Reisekaiser” som kom hit 23 somre.

Den forklaringa har imidlertid historiker Svein Skotheim gitt oss i boka Keiser Wilhelm i Norge. På 240 lettleste og illustrerte sider gir Skotheim en grundig innføring i Wilhelms bakgrunn og opphav før han som 29 åring blir Keiser i 1888 – det såkalte trekeiseråret. Det året døde både bestefaren Wilhelm I og faren Fredrik III etter tre måneder regjeringstid.

Keiserens fortid var 500 års prøyssisk kongedømme og samlingen av Tyskland i 1871 som bestefaren og Otto Bismarck sto for. Keiserens framtid var 30 år med sterk politisk og industriell utvikling, kombinert med adelen og monarkiets ferd inn i solnedgangen. Boka viser oss hvorfor Wilhelm II ble populær i sin samtid samtidig med at hans bakgrunn og oppførsel gjorde han til en litt latterlig operalignende karakter. Men vi skal ikke bare vurdere keiseren i etterpåklokskapens grelle lys, han var også en mann med betydelige liberale tanker.

Svein Skotheim beskriver Wilhelms liv i Tyskland, reisene i Norge og krigen og dens følger for ham. Den største bolken er naturlig nok bokas tittel Keiser Wilhelm i Norge, et fremmed land han tilbrakte til sammen mer enn to år i.

Reisene er ikke presentert i kronologisk rekkefølge, men geografisk-kronologisk. Etter å ha lest boka to ganger er jeg stø på at dette var et klokt valg. Med 23 norgesbesøk mellom 1889 og 1914, hvorav flere steder ble besøkt over 15 ganger må forfatteren velge innfallsvinkel for å presentere stoffet. Besøkene før 1905 presenteres i en Vestland- og fjordbeskrivelse der det viktigste som skjedde t.d. i Stalheim tas opp samlet. Byene langs kysten er viet et eget kapittel, med fokus på Molde som var favorittbyen og ble besøkt hvert eneste år, samt Ålesund og bybrannen i 1904. Keiserens innsats etter at Ålesund brant var en av de viktigste årsakene til hans langvarige popularitet. Nord-Norge presenteres for seg, dessverre er Bodø litt kort omtalt, noe som ifølge Skotheim - i et foredrag hos DIS-Salten Slektshistorielag – skyldes lite kildemateriale og få lokale informanter.

Keiseren og Hans Dahl med hvitt skjegg

Keiser Wilhelm er gitt en redelig og saklig presentasjon i denne boka som tiltross for sitt europeiske utgangspunkt i stor grad er ei god lokalhistorisk bok. Keiserens popularitet skyldes dels at han var så godt som den eneste monark som besøkte broderfolket i Norge under unionstiden, nødhjelpen til Ålesund, de få besøkene i Sverige (tre mot 23 i Norge) og hans sosialliberale lovgivning, men mest av alt keiser Wilhelm som person. Han kom i kontakt med både høg og lav i samfunnet, og tok imot alle med åpent sinn, åpen båt og elskverdig vesen. Så får vi heller være overbeærende men hans fascinerende forkjærlighet for vikingtidens sagahelter. Han var – på norsk jord og fjord – hel ved.

En liten feil finnes i boka under omtale av kunstnerkolonien i Balestrand. I avsnittet Balholm nevnes at historiske malerier og skulpturer sto høgt i kurs. På side 67 står denne teksten:
”Det samme gjaldt for nasjonalromantikere som Hans Dahl og Adelsteen Normann, som malte bunadskledde søndagsmennesker i båter og ved naust i norske fjorder.”

Skotheim sier at han har fått kritikk fra flere for omtalen av Eilert Adelsteen Normann, og ba meg om en alternativ tekst. I andre opplag vil dette stå:

”Det samme gjaldt for nasjonalromantikere som Hans Dahl, som malte bunadskledde søndagsmennesker i båter og ved naust i norske fjorder. Dahl - som opprinnelig kom fra Granvin i Hardanger - malte gjerne ferme jenter i hardangerbunad i Sognefjorden.

Landskapsmaleren Adelsteen Normann fra Bodin i Salten sto derimot for en annen stil i sine store komposisjonsmalerier der vestnorske fjordarmer eller nordnorske fiskevær viste et vilt og dramatisk bilde av det norske landskapet. Allerede i 1890 kjøpte Wilhelm Normannmaleriet Fra Nærøyfjord i Norge på Berlinerakademiets utstilling.

Keiseren var så begeistret for Normann at han sommeren 1914 bestilte et over tre meter langt maleri av Lyngsalpene i Troms. Pga krigen fikk han ikke med seg maleriet til Berlin. Adelsteen Normann var ikke ferdig med det da keiseren seilte hjem for siste gang.”

Wilhelms jakke

Svein Skotheim har med Keiser Wilhelm i Norge gitt oss ny og nyttig kunnskap om hverdagsliv og fest i Norge for hundre år siden. Det 20ende århundre starter med skuddene i Sarajevo og slutter med Berlinmurens fall. 1900-tallet er på godt og ondt Tysklands århundre. Skal vi forstå forrige århundre, må vi også kjenne til Wilhelm II (1859-1941). Et poeng som Skotheim gjør mer ut av i sine foredrag enn det framkommer i teksten. Konklusjonen er entydig: Boka anbefales på det sterkeste. 

Omtalt av Viggo Eide 

Meløy - Den stille fjerding - nr 25

Noen ganger bare innbyr ei lokal årbok til å bli åpnet. Årboka fra Meløy historielag er ei slik bok - det lyser skrive- og leseglede av den. Layouten er lekker og bildeutvalget meget godt.Mange årbøker sliter med å integrere dagsaktuelle artikler og bilder med de historiske tilbakeblikk. Meløy historielag kombinerer det med bygdevise beskrivelser hvor de både trekker de lange linjer og oppdaterer med flotte fargebilder anno 2009.

Årbok nr 25 starter med Åmøyhamn i for- & nåtid, mens Neverdal er årets bygd tilslutt i boka med flotte fargebilder. Mellom disse er det få artikler fra året som gikk. Boka er litt mindre enn fjorårets og har 128 sider, hvorav kun åtte sider kan kalles samtidsstoff og åtte sider er de nye bildene fra Neverdal. 
 
De første vel 60 sidene av årboka er genuint historisk interessant. Her er slekts- og lokalhistorie, barndomsminner og biografiske artikler. DIS-Salten medlem Anne Rita Kolberg har publisert sin Slektshistorie fra gården Setvik. Jeg vil også trekke fram den gode biografien om Martin Buvik. Krigen er også nevnt i noen av historiene, men den er viet stor plass lenger bak: 
 
Hovedartikkelen omhandler Operasjon Muskedunder – en norsk-britisk sabotasjeaksjon i Glomfjord september 1942. Håvard J. Nilsen har laget en interessant artikkel på 12 sider. Jeg har hørt dette som foredrag av ham, og sett fram til å lese historien. Et minus er bruk av ”historisk presens”. Håvard forklarer at noe det som skrives ikke er dokumenterbart, men det kan ha foregått slik:

”Et skudd lydes. Nestemann hentes. Kanskje er det nestkommanderende Joe Houghton som fremdeles har armen i fatle ettes skuddvekslingen for en måned siden.”

Jeg er i tvil om denne framstillingsformen bør inn i ei årbok. I skolesammenheng er dette en suveren formidling av spennende stoff, men i skriftlig form heller jeg mer mot sikrere opplysninger og kilder. Dette må forfatter og redaksjon ta bevisst stilling til. 
 
De 46 siste sidene (eks Neverdalbildene) er blandet drops med grei lokal tilknytning, Av generelle interesse er nok Arnfinn Myrvang og Per Swensens tre artikler om bedehusene. Her vil flere kjenne seg igjen.
En artikkel om Martin Åbotsviks billedsamling, som nå er digitalisert og lagt ut på nettet, fenger min nysgjerrighet. Her er adressen: http://www.aagskardet.com/bilder/martinsfotosamling.htm
Meløybok nr 25 er ei flott årbok, også for oss som ikke kommer fra dette området.

Meløy – Den stille fjerding – nr 25
128 sider, innbundet 26 * 20 cm
Utgiver: Meløy Historielag 2009
Pris: Kr. 250,-.
http://www.denstillefjerding.org

Omtalt av Viggo Eide

Saltdalsboka 2008

I Saltdal er det kommunen som gir ut årboka. Det har tydeligvis vært et skifte i redaksjonen. I alle fall ble jeg litt skuffet, med tanke på fjorårets gode bok fra "dal over fjordan". Årets bok er preget av to menn: Trygve Hoff og Sverre Breivik. Boka har god trykk og mange, mange, mange fotos - både sort/hvitt, men mest i farger.
Artiklene kunne hatt et bedre presisjonsnivå. Jeg pleier ikke å kommentere alle slags skrivefeil, men dette på side 79 var drøyt: "I krigsårene ble vognparken rekvirert av forsvaret, og virksomheten kunne ikke fortsette så lenge krigen varte." Forsvaret i Nord-Norge kapitulerte i juni 1940. Etter den dato regjerte den tyske okkupasjonsmakten, og dem vil jeg ikke kalle "forsvaret". Ble vognparken rekvirert av forsvaret i april/mai 1940, eller ble vognparken rekvirert av tyskerne i krigsårene 1940-45? 
 
Saltdals stor sønn, dikter, komponist, æventyrer og altmuligmann ville ha fylt 70 år sommeren 2008. Året ble et Trygve-Hoff-år med mange flotte arrangement, CD- og bokutgivelse samt flere feiringer. Christian Næstbys Prolog om Trygve Hoff fra 7. juli - som var 70 års dagen - er drivende godt skrevet, og sikkert en opplevelse å få høre en sommerdag i denne vakre nordlandsbygda. God er også Arild S. Ellefsens personlige og kunstneriske biografi, som forresten er med i CD-boksen som ble utgitt i fjor. 24 sider om Hoff er flott prioritering i denne årboka. 
 
Oline Karine Hansdatter, gift Hansen, 1862-1962, opplevde som 13 åring å ligge skinndød i fem dager. Hun våknet først da de skulle sette lokket på kista. Interessant for flere, fenomenet er heldigvis ikke-eksisterende i dagens samfunn. 
 
Krigshistoriske tema er knyttet til en artikkel om livet tilMotstandsmannen Odd Mjelde 1916-2008 fra Bergen, som var i Salten våren/sommeren 1945 og giftet seg med Kari Willumsen fra Rognan. En kort artikkel om (de tyske) Jernbanebruene nederst i Saltdal er også interessant lesning. 
 
Annen transporthistorie er om Ottar Viks 40 år som lastebileier, og Albinussen Reiser gjennom 75 år. Temaene ellers er knyttet til noen personportretter, mange sangkor, skolekorpset er 50 år, hornorkesteret hele 100 år, kunstgress og håndball - for å nevne et representativt utvalg. Blåfrostprofilen, komponist Fred Jonny Berg får fortjent oppmerksomhet. Kavalkaden Glimt fra året som gikk er på hele 26 sider. Dét er - sett under ett - i meste laget. 
 
Sverre Breivik er tilsatt som optimist i ei prosjektstilling og er redaktør for Saltdalsboka i år. I tillegg til redaktøroppgaven har han skrevet minst 42 sider. I forordet står det at boka er "avhengig av ... alle innspill gjennom året". Det er forståelig. Årbøker er med på bygge identitet og trekke linjene mellom fortid og framtid. Det beste saltdalingene kan gjøre er å sende inn masse stoff til redaksjonen slik at de kommende årbøker når samme høge nivå som før. 
 
Saltdalsboka 2008
112 sider, innbundet 26 * 19 cm
Utgiver: Saltdal kommune 2008
http://www.saltdal.kommune.no/prisliste.html

Omtalt av Viggo Eide

Gudbrand nr 2 – 2011

Juniutgaven av tidsskriftet til Gudbrandsdal Slektshistorielag er på 44 sider og inneholder mye historisk stoff som fenger langt ut over dalen.

Vegard Vigerust fortsetter fortellingen om etterkomarane til Bjørner Sjugurdson Ekre – Bonden som fraus i hel på Bottflyom i 1787. I fjor omtalte han døtrene Mari og Guri. I år fortsetter han med datra Anne og noen av hennes ni barn. På sju sider gir han et godt oversyn over denne ætta fra 1801 til langt ut på 1900-tallet. Etterkommerne til alle ni barna blir ikke fulgt videre, men ved utvalgte slektslinjer viser han både hvordan folk flyttet fra gard til gard, giftet seg og fikk nye etterkommere. De kan kanskje høres kjedelig ut, men Vigerust har en lett penn og vi holder tråden i historien. Det er en levende slektssaga han trekker opp og vel verdt å lese.

En lengre artikkel av Even Bergsengstuen omhandler Gudbrandsdøler funnet i kirkebøkene i Ringsaker (del 3). Hele 23 sider med detaljerte personalopplysninger. Hovedvekten er på tidlig 1800-tall og et hundreår etterpå, enkelte tråder følges halvannet hundreår. Nyttig informasjon for døler som leter etter utflytta slekt.

De øvrige sidene i Gudbrand nr 2 omhandler organisasjonsstoff og etterlysninger/svar på slektsgåter.

Omtalt av Viggo Eide

Gudbrand nr 4 - 2008

Gudbrandsdal slektshistorielag gir ut tidsskriftet Gudbrand fire ganger pr år. Det sendes til de vel 150 medlemmene, & vi i DIS-Salten har en utvekslingsavtale der vi bytter tidsskrifter. De får vårt Salten Slekt, vi får deres utmerkede Gudbrand.

I tolv år har jeg fulgt med Gudbrand, & sjøl uten slektsgreiner i denne delen av landet har jeg stor glede av å lese de faglig gode artiklene. En del emner gjenkjenner jeg fra min del av landet, t.d. emigrasjon til Amerika. Annet materiale er meget sterkt knyttet til dal & fjell. Likevel er det interessant stoff.

Nå avdøde Tore H. Vigerust er en av bidragsyterne i det skanna heftet til venstre. Hovedartikkelen er skrev av Svein Arnold Bjørndal & omhandler Erik Leikvam i Gausdal nevnt 1610 m.v.

Tidsskriftet har en stram profil, der innlegg & info deles inn i gruppene

Informanten - lagsnytt & bokmeldinger
Studenten - studier innen slektshistorie
Debattanten - spørsmål & svar om slekt & slikt

Gudbrandsdal slektshistorielag har en enkel hjemmeside for de som er interessert i å melde seg inn m.v.

Omtalt av Viggo Eide