Årbok for Tysfjord 2022

Et overflødighetshorn fra Tysfjord

Omtalt av Inger Marie Bærug, Bokmelderlauget

 

Gratulerer til Tysfjord lokalhistorielag med årbok nummer 40! Kommunen opphørte i 2020, men boka fortsetter som før. Den har magasin-preg, med bilder, avisutklipp, tegninger og andre små innslag i tillegg til hovedtekst på sidene. 

 

I årets utgave finner vi gode portretter, artige historier, dikt, aktualiteter og fagartikler. Vi kan lese om tysfjordsolbær (tegna av Kurt Eilef Gerhardsen), hummerfisket i Tysfjorden og humre godt over den lille tegneserien om bassenget på Drag. En av tekstene får oss til å lure på om Hans Pålsa virkelig var modell for Hamsuns Isak fra Sellanrå … Spennet i tid og tematikk er stort, men jeg må begrense meg til noen få artikler.

,

Arkeolog Kristian Pettersen kombinerer vitenskap med personlig vri når han beskriver vikingtidsgrava på Litj-Hundholmen. Han vekker min nysgjerrighet. Kan DNA-analyser gi flere svar om den unge vikingen som blei gravlagt der?

Konfliktfylte møter mellom ulike kulturer og livssyn er tema for flere artikler. Thomas von Westen, «samenes apostel», besøkte Tysfjord for 300 år siden. Alf Ragnar Nielssen viser noen av problemene som oppstod da samenes polyteistiske grunnholdning skulle erstattes av personlig tro på EN gud. Læstadianismen stod også sterkt. På en juletrefest i Musken i 1909 blei det total kulturkollisjon. Søster Olivia var søring, og ganske frilynt. Hun hadde med gaver, kakao og stjerneskudd til søndagsskoleungene. Læstadianske predikanter toga inn og ødela festen, et «djevelens verk».

15 år seinere fikk Tysfjord et annet slags besøk utafra. Konservator ved Etnografisk museum, Paul Nissen, skulle kartlegge «lappers materielle kultur», særlig klesdraktene. Han fant tolv bebodde gammer i Tysfjord, derav to i Musken. Læstadianismen fikk skjebnesvangre konsekvenser for tysfjordsamenes «aandelige kultur», rapporterte Nissen. Men den hadde også gjort dem til et meget moralsk og edruelig folk, sammenlikna med norske og svenske naboer.

Same, tegna av Helene Ursin Nygårdsvoll

 
Nissen mente at reindrift var «… av overmaate stor betydning for bevarelsen av den lappiske folkestamme i vårt land». Ronald Urheim er samfunnsdebattant og forfatter fra Musken. Han tar et oppgjør med denne holdninga, som han mener vi fortsatt kan møte. - Hvorfor ikke slå et slag for det sjøsamiske på Samefolkets dag i stedet for «reindriftsamiske greier»? spør han. Urheim advarer mot hierarki og hel-, halv- og kvartsame-tenking. En same kan dessuten ha høy status i det norske samfunnet, men lav i det samiske fordi hen ikke snakker samisk, ikke har kofte eller mangler en framtredende posisjon i Sápmi.

For oss som er interessert i demografi og næringsliv, er Svein Sommersets artikkel om Tysfjord anno 1875 fin å få med seg. Han bruker ei folke- og landbrukstelling som kilde. Vi møter ei ung befolkning og et enkelt liv. Av totalt 1596 innbyggere, omlag 400 færre enn nå, var bare 36 over 70 år. De fleste var fiskerbønder, 55 dreiv kun fiske. 107 var lønna tjenestetauser, 42 drenger.

 Ungdomshuset med pyntet inngangsparti, tegna av Kurt Eilef Gerhardsen

 

Fra nyere historie vil jeg trekke fram fortellingene om ungdomslag og sanitetsforeninger i ulike bygder i kommunen fra 1920-tallet og framover. Den gang var det ikke lett å skaffe seg eget forsamlingshus. Da UL «Vårvon» i Skrovkjosen endelig nådde målet, blei det et skikkelig, flittig brukt allhus. Der kosa ungdommene seg med «spørsmål og svar» fra si egen bok, Smørblomsten. Også andre foreninger fikk bruke huset, og på lyse sommerkvelder var det dans. Til og med gudstjenester blei holdt «på lokalet». Sanitetskvinnene var også delt opp i ulike lag, men slo seg sammen i en vellykka aksjon for å skaffe Tysfjord sykebil etter krigen.

 

Ulykker skjedde ofte i gamle dager, ikke minst til havs. I 1896 omkom en far og to barn da båten kantra på vei til skolen. Igjen satt enka på 32 i dårlige kår med fire egne barn, to barn fra mannens første ekteskap og ei svigermor. Familien måtte dra fra gård og grunn. En tragedie blant flere.

Siri Kvitvik knytter Tysfjord fint til verdenshistoria i fortellinga om jenter fra Berlin på ferie i Kjøpsvik. De kom fra 1960 og framover. Pleieforeldrene sørga for godt stell, et barn kunne legge på seg opptil ti kilo på et sommeropphold. Carola var ti ganger hos familien Ursin. Kvitvik skildrer Heidi, Petra og de andre jentene i tekst og bilder.
Samme forfatter har også en liten artikkel om seksualundervisning for «ungvetjen» i Kjøpsvik. Tante Boll var direkte i språkbruken!

Jeg kunne tenkt meg litt strammere redigering av årboka, med ingresser på lengre artikler og en kort presentasjon av artikkelforfattere. I tillegg står mer presise titler og et oversiktskart over Tysfjord på mi ønskeliste. Ei analyse av folkeavstemninga om EF-medlemskap i 1972 ville vært interessant: Hvorfor stemte drøyt 80 % av tysfjerdingene nei, men også 20 % ja? Hvor gikk skillelinjene internt i Tysfjord?

 

 Tegneserien av «RE» om bassenget på Drag

 

Til slutt vil jeg slå fast at jubileumsboka er fin som den er: Spennende og fargerik, med noe for enhver smak!