Årbok for Steigen 2022

Barndomsminner og pågangsmot

Omtalt av Viggo Eide,BokmeldarlaugetÅrbok for Steigen 2022 utmerker seg med en vakker og stilfull layout, samt mange bilder. I løpet av 112 sider presenteres 17 varierte emner og artikler. Boka starter med en 26 siders fargerik årskavalkade, som gir en fin oppsummering av folk og virke i Steigen de siste 12 månedene.

Resten av årboka er en overflod av interessante fortellinger fra gamle dager, fram til rundt 1970-tallet. Flere av disse er morsomme beretninger som øker lesegleden. Mens enkelte bidrag ville blitt bedre med en strammere redigering.

Egne barndomsminner er innholdet i flere artikler. Anmelderen humrer over Arne Hanssens Små historier gjennom store opplevelser. At Brennvika var «et ainna land», forstår vi fort når gutten på seks år prøver å imponere fine Oslodamer, en aktivitet karen fortsatte med som tenåring da han ønsket å innynde seg hos en «tilreisende godbit» ved hjelp av brylkremet hår og pop-singler på en batteri-platespiller.

Gjenkjennelig er også bygutten Rune Johansens anekdoter fra sin barndom på Engeløya og et persongalleri av originaler vi alle har møtt, om enn ikke med samme påkledning som dem Rune skriver om. Johansen klarer forresten i år å skrive om sine egne barndomsopplevelser i årbøkene fra både Steigen og Beiarn!

Mens de to førnevnte artiklene er kavalkader, gir Jan Andersen oss historien om å slenge seg som en Tarzan mellom småvokst bjørk og rogn. Det gikk som det måtte gå, blod, snørr og tåra – og såret måtte syes. Midt på 50-tallet var det ikke lett å få tak i verken legen eller helsesøstera når klokka bikket ni om kvelden. Morsomt skrevet, fortellinga må bare leses og nytes.

En godbit til glede for eldre og sikkert yngre steigværinger er et knippe fargefoto fra de første årene på 60-tallet. Erstatningslærer Asbjørn Thomassen tok bilder av hus og båter, vakker natur og 17. mai-leker. Dette er interessante tidsbilder i enhver årbok. 

Flere kvinner står sentralt i familie- og arbeidslivsfortellingene. Av de lengre artiklene vil jeg trekke fram Berit Woie Bergs slektshistorie Om gårdsdrift og entreprenørskap, pågangsmot og arbeidsinnsats på Nordskot. En grundig og solid fortelling som er godt dokumentert med bilder og kilder. Sjarmerende med «avdragene til apotekerbanken», som vel het Norges Hypotekbank og gav lån til landbruket. 

At landsens ungdom kunne ta utdannelse og bli noe stort, har skjedd til alle tider. I Årbok for Steigen skriver Liv og Terje Hopen meget godt og rørende om statsmeteorolog Elias Grytøyr (1903-1992) og hans kone Sigbjørg Edvardsson fra Bodin. Hennes far var forresten ordfører i Bodin. Det var ikke enkelt å studere før krigen, og ekteparet bodde lenge i hver sin landsdel. Jeg finner ingen egen artikkel om den banebrytende meteorologen på nettet eller i nasjonalbiblioteket. Denne viktige forskeren fra Steigen burde omtales i Store norske leksikon, i alle fall i Wikipedia.

Mange av artiklene omtaler levd liv satt inn i en samfunnsutvikling som gjør det mulig å forstå tida de levde i og de valgene folk gjorde. Eva-Ditte Donat skriver om Benjamin Sjønøst – fotograf fra Skjenaust i Steigen. Han var handikappet, låghalt og hadde dermed begrensede yrkesvalg. Benjamin valgte å livnære seg som fotograf, og utøvet sitt virke over store deler av landet nord for Dovre. Bildevalget er rikt og unikt og bringer fram en ukjent fotosamling for mange av oss.

Harriet Van Wijnen Hansen forteller historien om Snekker Hauman Andreas Alpøy på begynnelsen av 1900-tallet. En bra firesiders historie, men jeg savner redaksjonens språkrøkt i begge de to sistnevnte artiklene.

Glimrende fortellinger om interessante personer taper seg pga. språk, variabel korrektur og manglende faktasjekk. Et par artikler har unødvendig mye sitater fra kildene. Jeg synes det er bedre at teksten er forfatterens egne formuleringer, der viktige poeng er framhevet med sitater og gode poenger. Mange eldre kilder kan av og til oppfattes som språklig forvirrende. Et døme er bruken av de og di om hverandre i sitatene, og konsekvent bruk av svensk ø – ö.

Nytt i år er at alle bildetekster er skrevet med versaler, dvs. store bokstaver. Stilig er det ikke, og mye tekst med store bokstaver er vanskelig å lese for de fleste og særlig for svaksynte. Alle faginstanser frarår bruk av versaler, som for mange framstår som små firkanter på ei linje.

Mine merknader til tross, Årbok for Steigen 2022 er et godt produkt som vil glede målgruppen. Andre redaksjoner kan også få gode tips til sitt arbeid med å samle stoff og bilder. Jeg startet med å nevne den stilfulle layouten, her benyttes både for- og baksats i boka til gode illustrasjoner. Som utenbygds leser ønsker jeg meg at baksatsen heretter får et kart over Steigen. Ikke alle vet hvor langt det er å sykle fra Leines til Helnes.

Årbok for Steigen 2022
112 sider, innbunden 25,5 * 19 cm
Utgiver: Steigen historielag
Pris: kr 300,-