Saltstraumboka 2022

Steinbit, trommer og mennesker

Omtalt av Viggo Eide, Bokmeldarlauget

15. årgang av Saltstraumboka åpner med en original og interessant artikkel av Borghild Viem om steinbitens kjærlighetsliv. Hun og hennes meddykkere har i flere år kartlagt steinbiten, og Viem forteller at den lever i stabilt parforhold i felles hule i fire måneder. Etter at hunnen har lagt sine egg er det hannen som alene passer på egg og yngel i fem måneder. Steinbiten kan bli ganske gammel, og pga utseendet og arr kan de identifiseres og navngis. Navn henter dykkerne fra historiske personer i bygdene rundt straumen, som Pernille – den første jordmora, og Konrad – den første fyrassistenten. Det er en snedig måte å kople fortid og nåtid. Artikkelen har et lett og ledig språk, og er et godt døme på at smale tema kan favne bredt.

Trommis og musiker Finn Sletten er årets Saltstraumportrett. 70-åringen bodde på Svalbard fra han var to til tolv år, og fra de polare årene får vi et tidsbilde som forteller hvordan befolkninga hadde det rundt 1960 da øygruppa var isolert store deler av vinterhalvåret.

Oppveksten i Saltstraumen er godt dokumentert i artikkelen, skrevet av Bjørnar Enoksen. For mange er nok det mest interessante historiene fra musikerlivet til Sletten. Vi blir med på Finns musikalske og geografiske reise med rock- og jazzmusikk i mer enn 50 år. Her er mange ukjente historier fra et langt liv med trommestikker. Band, konserter, turnéer og plateinnspillinger ble livet til den gode musikeren, trommeslageren og perkusjonisten fra Ripnes.

Busstur til Vasa i 1980

Sverre Ellingsen har påtatt seg å skrive om Saltstraumen og omegn pensjonistlag fra starten i 1979 til i år. Det klarer han godt på åtte sider, stoffet blir presentert gjennom godt språk og bilder. Mennesker og organisasjonsliv framstilles på en levende måte og gir et tidsbilde av bygda i en 40-årsperiode. Folk, møter, foredrag og ikke minst fellesturer formidles med gjenkjenning og respekt. Pensjonistlagets historie blir ikke en intern mimrekveld, men en godt dokumentert reportasje fra livet på bygda.

I samme sjanger er Magne Enoksens fortelling om Den store opprykkskampen mellom Saltstraumen IL og Olderskog IL fra Mosjøen i januar 1988. Dette er en litt morsom historie om fotballagets opp- og nedturer i de første årene etter stiftelsen i 1982.

Gammelseien av Elisabeth Nilsen er en suveren artikkel om Saltens tradisjonsmat i særklasse, også kalt gammelsalta sei eller rødsei. Nilsen starter i besteforeldrenes kjøkken og forteller om rettens bruk og historie, godt illustrert med bilder av mat og miljø. Lokalhistorien trekkes fram, og heldigvis refererer hun mye fra Astri Riddervolds banebrytende forskning som viser både hvordan den lages og hvilke naturlige, kjemiske prosesser som tilslutt gir oss en matvare som er holdbar i tønna opptil fem år. Nilsen deler også fortellinga fra en sambygding som laget middag av 20 år gammel rødsei. Gammelseien var absolutt spiselig fremdeles, men tilberedning og lagring «måtte gjøres rett på den måten de gamle fiskerne forklarte».

Steinbruddet i Bjerkvika på Straumøya er en meget interessant og grundig artikkel om uttak av stein til private og offentlige formål. John Lars Seines har dypdykket i kilder, fotos og aviser og forteller om steinens kvaliteter, uttak, frakt og bruk. I vårt område ble mange kjente byggverk reist helt eller delvis med stein fra Bjerkvika; Rønvik sykehus 1902, Norges Bank 1906-1940, Tollboden 1912, Bodø sykehus 1927, Godøy bru 1932 og faktisk malmkaia i Narvik for over hundre år siden. Seines har levert en solid faglig artikkel som også viser at smale emner kan skape bred interesse.  

Fint tilhugget granitt i brukar for Godøy bru

Barndomserindringer fra Seivåg er tema i to artikler. Karla Andersen 1911–2013 skriver om sine opplevelser som lita jente på bygda. Samfunnet var et arbeidsfellesskap, hvor også barnas innsats var nødvendig i et pengelaust samfunn. Fortellinga er bredt anlagt hvor bl.a. klippfisk-vasking og kvinnfolkarbeid var like viktig som lofotfiske og slåttonna.  Torbjørn Seiring omtaler forskjellene mellom Førr og no, med arbeidsledighet, lite penger og sjølhushold. 

Store og små arbeidsfolk på klippfiskbergan

God personhistorie er Per-Erik Pettersens artikkel om Oskar i Skagen. 17 år gammel ble Oskar Johansen 1905–1995 sendt til fattiggården Skagen i Bodin herred pga familiære- og helsemessige årsaker. Her levde, bodde og arbeidet han så lenge Skagen var fattighjem og aldershjem til nedleggelsen i 1977, deretter bodde han på alders- og sykehjemmene i Rønvika. Pettersen tegner et rørende og respektfullt portrett av en snill person som fikk et godt liv som gårdsarbeider på Straumøya. Det er overraskende at et menneske kan bli plassert på en institusjon som tenåring og bo der resten av livet bare pga. tilfeldigheter. Heldigvis hadde Oskar og miljøet rundt ham gjensidig nytte og glede av hverandre.

Ho Ólina er fortellinga om ei slitets kvinne fra gårdene rundt Valnesvatnet. Arild Larsen skriver om sin bestemor Oline E. P. Larsdatter 1874–1945 som ble gift tre ganger, enke to ganger og fikk barn i alle ekteskapene, hele tolv stykker i løpet av 28 år. Larsen starter med hennes foreldre og besteforeldre og gir en nøktern gjennomgang av liv og død i familien. Tuberkulose var en vanlig dødsårsak den gangen. Da første ektemann lå på det siste og ønsket skjøte på gården, fikk han til svar av sin egen far, som eide grunnen: «Dit du ska treng du ikkje nåkka papper».

For Oline måtte livet gå videre, og artikkelforfatteren viser på en glimrende måte hvordan slektsforskning kan formidles med gode fortellinger og solid forankring i skriftlige og muntlige kilder. Det er nettopp historiene fra levd liv som griper leseren. Artikkelen er godt utstyrt med fotografier fra hverdagslivet i ytterkanten av en veilaus utkant.

Olines begravelse på Straumen kirkegård 11. juli 1945

Saltstraumboka har en rekke andre artikler om store og små emner. En ny orkidé presenteres, årets nye gjenstander i det lokale Saltstraumen museum, 50-årskonfirmanter, avgangselevene på ungdomsskola samt to spreke kvinnfolk som passerte 100 år i 2022.

To veteraner i historielaget og årbokarbeidet gikk ut av tiden i år. Odd Willy Hansen (f. 1953) og Viktor Jenssen (f. 1939) har fått verdige minneord fra en takknemlig redaksjon og bygd.

Redaksjonen for Saltstraumboka har levert ei solid og allsidig årbok det står respekt av. Særlig trekker de lengste artiklene opp bokas verdi som historisk dokumentasjon for oss med generell interesse i lokalhistorie. Tverrsnittet av emner og fortellinger vil uansett bli tatt godt imot av målgruppa, mennesker med røtter i bygdene rundt Saltstraumen.

Saltstraumboka 2022
120 sider, innbunden 25,5 * 19 cm
Saltstraumen Historielag 2022
Pris kr 300,-