Fauske kirke - Mennesker og historier

 

Kirka som samfunnsinstitusjon

 

Omtalt av Jorulf Haugen, Bokmeldarlauget

 

Da Fauske kirke i 1969 kunne markere at den hadde eksistert i 100 år, forelå det et knapt 70 siders jubileumshefte ført i pennen av skolestyrer Sigurd Stendal. Innholdet i dette heftet er i stor grad innarbeidet i den boka som Fauske Historielag nå i 2022 gir ut - atskillig tid etter kirkas 150-årsjubileum. Imidlertid ble daværende Fauske Slektshistorielag først våren 2019 forespurt om å være med og utgi 150-årsberetningen.

En redaksjonskomité sørget for at det ble skrevet flere fortellinger og samlet bilder, spesielt om de seinere åra. Disse fortellingene skulle gi et bilde av aktivitetene i kirka og hvordan kirka har tilpassa seg samfunnet. Høsten 2021 ble Kjell Bakken bedt av menighetsrådet og historielaget om å bidra til at stoffet ble bok. Derfor foreligger bokverket på 150 sider, Fauske kirke. Mennesker og historier, først nå.

I boka fortelles den lange forhistoria før kirka ble bygd, om selve kirkebygget, om bruken av kirka og noen av menneskene tilknyttet kirka som spesielt har gjort seg bemerket. Som redaktør Bakken uttrykker det i forordet, er historia om kirka også ei historie om menneskene og det samfunnet de tilhører.


Det første tegnet på kristendom i Fauske er et sølvkors funnet ca. 1930 sammen med menneskebein i ei trang grotte på redaktørens egen eiendom i Vatnan. Korset oppbevares ved Tromsø Museum og kan være fra tida 1050–1200. Om de eldste tider er ellers å konstatere at det området som i dag utgjør Fauske kommune, var en del av Skjerstad kirkesogn underlagt Bodin/Bodøen kirke. Alle som bodde rundt Skjerstadfjorden og helt inn til svenskegrensa, var tilknyttet Skjerstadkirka og tilhørte Skjerstad kirkesogn.

Korset av sølv ble funnet i en hule i Vatnan, gnr.100 brn. 5.  Tegning fra Tromsø Museum, der korset oppbevares.

Den videre historia dreier seg om oppsplittinga av Skjerstad sogn. For folk på nordsida av Skjerstadfjorden var det en lang og tildels farefull kirkevei; i 1776 drukna sju kirkegjengere i en høststorm. Derfor kom det opp krav om egen kirke nord for fjorden. For å gjøre en lang historie meget kort kunne Fauske-eidets hjelpekirke innvies torsdag 5. august 1869. Kirka var basert på departementale mønstertegninger for en nygotisk kirke i enkel sveitserstil og laftet opp av et slags byggesett fra det dampdrevne sagbruket på Spillum i Namdalen. Fra 1902 ble så Fauske eget prestegjeld med kirker også i Sulitjelma fra 1899 og deretter i Valnesfjord i 1905. Og prestegjeldet ble så til Fauske kommune som gjennomlevde krig og etterkrigstid fram til kirkejubiléet i 1969.

Klyngetun på gården Vestre Fauske og Fauske-eidet hjelpekirke, fotografert 5. september 1873 av «Nordlandsbanens far», teologen, samleren av folkediktning og folketoner og fotografen Ole Tobias Olsen.  Bilde fra Fauskeboka 2014/Nasjonalbiblioteket.

Tanken om oppdeling av det geografisk svære Skjerstad sogn oppsto imidlertid allerede på 1830-tallet. Et viktig hinder for realisering av dette som vi i dag vil se på som en åpenbar løsning, var at sognepresten hadde store inntekter av sognet og at en deling ville redusere hans inntekter vesentlig. Deling måtte derfor skje ved ledighet i embetet. Et annet hinder var de ekstra utgifter innbyggerne måtte dekke med egen kirkesanger og prest nord for fjorden. Samfunnsutviklinga med handelsvirksomhet her og ikke minst utnyttinga av malmen i Sulitjelma mot slutten av århundret, satte fart i utviklinga. Det ble sogneprest på Fauske og kallskapellan i Sulis – der «gruberne» stilte gratis bolig til disposisjon. 

 

Denne historia utgjør de første vel 60 sidene og de fem første kapitlene av boka.

Alt dette er interessant lesning. Det er naturligvis også omtalen av mennesker og begivenheter, som presentasjonen av sogneprest Rudolf Tønder gjennom fortellinga om et bryllup i Fauske kirke. I de resterende åtte kapitler er det også mye interessant og viktig stoff. Det er blant annet beskrivelsen av den betydelige kirkekorvirksomheten - spesielt jentekorene i Fauske under ledelse av britene Robert Carding og Ralph Edward Creedy.

Teologistudent Rudolf Tønder, foto utlånt av Sølvi Tønder Leirvik.

Helgelendingen, sogneprest Rudolf Tønder beskrives som embetets allsidigste og mest fargerike innehaver.  Sogneprest 1948 – 1968.  Han forulykket sammen med sin hustru, Else, da bilen havnet i Saltdalselva.  Han ble aldri funnet.

Den moderne tid på godt og vondt blir blant annet presentert ved omtalen av begravelsen av to attenårige, trafikkdrepte skoleelever, en begravelse som ved bruk av moderne nett-teknologi kunne følges i store deler av verden. Fortellinga om de gjenfunne kirkebøkene, som hadde vært forsvunnet i 80 år, er også interessant for en som pusler med historie. 

 

Sverre Fjørtoft med margarinkassen hvor fire kirkebøker fra perioden 1879 til 1918 ble gjemt så nazistene ikke skulle kunne bruke dem mot nordmenn.  De ble etter 80 år funnet igjen på en låve på Klungset.

 
Disse siste kapitlene har form av en mosaikk av artikler om aktiviteter og hendelser. Det blir mye oppramsing av navn, data og store og små begivenheter, men også noen fine skildringer av mennesker som har preget samfunns- og kulturliv, blant annet en varm omtale av solidaritetssamfunnet i portrettet av den tyskfødte sognepresten Dirk T. Gieselmann. 

 

Fauske kirke – mennesker og historier
152 sider,157 bilder, innbundet, 20 x26 cm.
Utgiver: Fauske historielag, 2022.
Pris: 250 kroner.
www.fauskeslektshistorielag.no