Boka starter litt kleint, i alle fall for utenbygds lesere. Folkene på Baksundholmen er en femsiders oppramsing av navn på personer og gårder, og forskjellige hendelser mellom ca 1850 og 1910. Det blir mange navn som Arfinn Thesen skriver ned etter hukommelsen. Stedsnavnene er mange, men hvor ligger Baksundholmen, Holmen, Krokan, i Myra og de andre stedene som ikke er med på det flotte kartet helt bak i boka? Det ville vært på sin plass med et kart til i denne artikkelen. En skal ha gode lokalkunnskaper for å følge med her.
Neste artikkel om en skreppehandler fra Uvdal som ble sjøleier på Marvoll er litt bedre. Her trekker Odd Willy Hansen noen større linjer og omtaler bl.a. andre skreppehandlere som slo seg ned i Bodø og Salten. Likevel blir tre knappe sider med tre fine fotos vel intern.
Saltstraumen kirke fyller 130 år i år og omtales i to artikler. Gerhard Lind skriver kort om sin oldefar, kirkebyggeren Eliseus Hansen, snekkeren som reiste kirka. Etterfulgt av en artikkel hentet fra hundreårsskriftet til Saltstraumen kirke om arbeidet med sogneinndeling, annekskirke og behovet for egen kirke på sørsida av Saltenfjorden. I utgangspunktet en fin sammensetting av to artikler om samme tema. Dessverre bygger Lind sin artikkel delvis på den andre, og det blir noen gjentakelser.
Arild Larsen skriver greit rundt noen Lofotbilder tatt av Ivar Falkflaug på 1920- og 30-tallet. Foto og tekst gir et tidsbilde av lofotfisket på den tiden.
Steinar Høiskar skriver interessant om sin egen bestefar og En familie med jektefart i blodet. Han gir en oversiktlig bakgrunn for familiens historie på gården Høiskar på Gøya (Godøya) og Skålbunes. Hovedpersonen Erik kjøpte gården i 1887, ble enkemann i 1901 med 10 barn og kjøpte i 1909 seiljakta «Ingeborg» kontant for kr 6.600. Når jakta blir solgt ut av familien i 1954 slutter også fortellingen. Underveis på de seks sidene får vi gode bekrivelser av forberedelser til Lofotfisket og fiskeoppkjøp, klippfisktørking på bergene heime og dagliglivet i familien. Spesielt interessant er bånda som knyttes både i økonomisk og sosial sammenheng: Usikkerheten i fisket og omsorg for moderløse barn.
 |
| Erik Pedersen og barna, ca 1905 |
Familieforholdene avspeiles også godt i testamentet til Eriks far. Faren kunne ikke skrive, og 7. februar 1892, mens de begge er på fiskeoppkjøp i Lofoten, uttrykker faren sin siste vilje til Erik som skriver ned farens testamente 10. februar. Dagen etter dør faren. En dramatisk historie, men Høiskar opplyser ikke om han var syk, eller hadde det skjedd ei ulykke? Her skulle redaksjonen etterspurt mer utfyllende opplysninger. En rask sjekk i kirkeboka dokumenterer at dødsårsaken var en lungesykdom. Gubben skjønte nok at tiden var kommet og da hastet det å skrive ned hvem i slekta som skulle få - eller få kjøpe - hus, jord og båter.
Jeg forundres over at artikkelen bruker ordet Jektefart (med stor forbokstav også!) når båten deres ikke er ei jekt, men ei jakt? Dessuten savner jeg at det ikke nevnes når hovedpersonen Erik døde. Han døde i 1951, forteller Gravminner i Norge.
Temaene er varierte, fra barndomserindringer i verseform, historien om grandtante Annas syskrin og litt om hennes liv, til gamle værtegn. Artikler trenger ikke være lange for å være gode. Hans Jakob Engens møter med Han Wilhelm i Evjen gir et ålreit bilde av venn- og naboskap på tvers av generasjoner.
I første halvdel av 1900-tallet var ungdomslag ofte det eneste organiserte fritidstilbudet på bygdene. Odd Willy Hansen har lest de første protokollene fra UL Blåfells første år, 1925 til 1933. På fire innholdsrike sider får vi vite både om ungdomslagenes funksjon og innhold, samt arbeidet i UL Blåfjell med å finansiere og bygge et eget ungdomshus. Vi skjønner at huset ble reist på sørsida av Straumen, men hvor opplyses ikke. Møteprotokollene er mange ganger litt for knappe, men til dømes debattemnene gir interessante opplysninger om hva folk kunne diskutere i gamle dager: «Tror du paa venskap mellem mand og kvinde?» Vi skulle også gjerne fått fortalt inneholdet i noen av de 65 spørsmålene medlemmene hadde sendt inn til et ungdomslagsmøte. Var de seriøse eller morsomme skjemte spørsmål? Sannsynligvis forteller dessverre ikke protokollene alt.
Barndomsminner fra Skagen og Skoletid på Hellevik skole er fine og detaljerte 50- og 60-tallskildringer av Kjell Helge Moe De to artiklene på til sammen 16 sider bringer fram en rekke minner hos leserne som var ung for vel 50 år siden. Moe er knapp i omtalene, det er så mye som skal med. Kanskje vil yngre lesere streve med å skjønne alt, men totalt sett gir han et grundig og ærlig resyme av egne opplevelser som svært, svært mange lesere vil kjenne seg igjen i. Her er bibliotekkasser, uteleker, robåt og soldater på øvelse noen få av de mange episodene han forteller om.
Godt at skoleåra på 3-delt skole (elever fra ulike skoletrinn gikk og fikk undervisning i samme klasse) blir forklart for yngre lesere. Jeg konstaterer at Kjell Helge, slik de fleste som har gått på slik skole, er udelt positiv til dette klassesystemet. Det ble kanskje mer læring og mindre mobbing i et slikt miljø.
Moe nevner også vanskelige saker; «Hvis vi hadde gjort noe galt, fikk vi noen ganger juling av pappa» uten å gå i dybden på det temaet. Knuffing mellom kamerater, og et godt øye til jentene er også med. Det er ei fin barndoms- og skoletid vi får innblikk i. Språklig ligger teksten tett opp mot talespråket. Litt morsom er likevel denne setningen om de mange turene til Tuv skole, på andre sida av Sunnstraumen, for å ha skolekjøkken en hel dag; «Om ettermiddagen reiste vi motsatt vei hjem». De fleste gjør nok det, den dag i dag.
Hageliv og botanikk er fokus i tre artikler, plassert samlet i boka. Historiske hager i Saltstraumen av Elisabeth Nilsen gir en oversikt over personer og gårder som brukte dyrkbar mark rundt våningshusene til skjønnhet og trivsel, - til blomster, stauder og trær. Fine bilder og vi ser at både menn og kvinner sysslet med hagebruk. En billedtekst om Eirik Blix trekker inn valgmennene til Eidsvoll på en upresis og misvisende måte. Her burde alt etter siste komma vært strøket.
Arfinn Thesen fortsetter med Minner fra hager ved Straumen. Han er mer detaljert om personer og ikke minst de mange vekstene som var populær for 50 til 100 år sida. Pryd- og nyttevekster, med navn ukjent for meg, pirrer interessen for denne delen av lokalhistoria vår. Den siste artikkelen er Gunnar Lunds omtale av Flueblomst, en av mange orkideer som vokser i bygda. Til sammen 13 sider om flora og botanikk er vel anvendt i Saltstraumboka. Serien om orkideene vil fortsette i framtidige årbøker.
 |
| Gunvor Isvik, f. 1928 |
Historiske artikler skal dominerer ei årbok og det er fint at også kvinners levde liv blir omtalt. Ho Gunvor – den siste fastboende i Isvika forteller om harde vilkår, slit og strev, men også hjertegod omsorg for familie og bygd. Odd Willy Hansen har gitt et varmt portrett av ei kvinne som sleit i utkantens utkant.
Generelt ei god bok, fine fotos hvorav mange store bilder gjør boka lettlest og interessant. Det er flere fotos enn antall sider, men det er på ingen måte ei billedbok. Artiklene spenner vidt og dekker mange lokalhistoriske emner. Lesere utenfor Saltstraumen vil også ha glede av å lese årets Saltstraumbok.
Omtalt av Viggo Eide
Saltstraumboka 2016 128 sider, innbundet 28 * 20 cm
Utgiver: Saltstraumen museum 2016
Pris kr 250,-
http://saltstraumen-museum.no/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar