Harald Skavolds (1899-1976) gamle dikt Saltstraumen slår an tonen fra første side:
Sjøen er skjelven og båten er angst.Skal tru um Straumen i dag gjer fangst?
De to første artiklene om jektefart er begge lange, hele 13 sider. Arild Larsen skriver om Jektefart og handel i Straumen og Sunnan. Sunnan eller Sundstraumen er den delen av malstrømmen som går sør for Straumøya, Straumen eller Saltstraumen er den kraftigste strømmen som går øst for Straumøya.
Larsen gir en god og detaljert oversikt over jektefarten og handelssystemet mellom hanseatene, bergenskjøpmenn, jekteskippere samt lokale kremmere og bygdefolket. Her får vi detaljerte opplysninger om folk og handel, sjøfolk og varer til og fra Bergen. Artikkelen inneholder mye personalhistorie og presenterer dette på en god måte. Nødvendigvis blir det en viss oppramsing av folk og fakta, pga stort kildefang på få sider.
Elisabeth Nilsen følger opp med Handelsstedene i Straumen – Kapstøa. Her er den tidligere lektoren i sitt ess, med språklig flyt og god fortellerevne. Folk og slekt, hanseater og straumværinger, det går lekende lett å lese fortellingen. Nilsen er innom sin oppvekst i Kapstøa, men det er mer som en illustrasjon av hva det vil si å vokse opp på historisk grunn, samtidig som de store linjene trekkes opp.
 |
| Kapstøa 1884 - foto Ole Tobias Olsen |
Stedets historie blir flott utfylt når Arfinn Dinesen Thesen forteller om Ho Trina i Kapstøa. Det er et gripende godt kvinneportrett av handelsstedets siste eier, Elen Petrine Lind (1815-1903) datter av en handelsmann som giftet seg med en drivende husmannssønn og som sammen bygde opp et stort handelshus i Kapstøa. Trine og Johan var barnløse og omsorgen for egne ansatte og fattigfolk i bygda er rørende lesning. Detaljene er kanskje litt unøyaktige, Thesen skriver fritt etter hukommelsen, likevel en god artikkel i tråd med Saltstraumbokas hovedtema i år.
Historien om Straumvik gård av Børge Enoksen forteller om gårdsbruk fra 1680 til 1855 da Bernhard Lind tok over og grunnla et mønsterbruk med hus, båter og jekter, kjøp, tørking og salg av fisk. En kort, men god gårdshistorie.
Forretningsdrift i ei utkantbygd gis en sjarmerende og god beskrivelse når Bjørnar Enoksen presenterer Verdens beste fiskekaker – om handel, fiskemottak og fiskematproduksjon nesten sammenhengene fra 1894 til 1969 på Tuv og seinere på Ripnes. En grundig beskrivelse om sammenhengen mellom natur, folk og samfunnsutvikling. Mye god personal- og ikke minst kvinnehistorie. Morsomt at tre driftig damer produserte fiskefilet og steikte 100 kg fiskekaker hver dag, ‘der de brukte sine egne oppskrifter’. Markedet for dette lå langt utover Saltstraumen, naturlignok, ‘salg til naboer var dog begrenset’.
Saltstraumboka 2019 har hele fire personintervjuer, med folk fra ulike tidsaldre og i ganske så forskjellig stil.
Bjørnar Eriksen gjengir et lydbåndopptak fra 1983 av da 90 år gamle Herleif Lind (1894-1990) fra Straumvika. Herleif husker mye og detaljert, erindringer med andre ord. Det mest interessante her er tidsbildene som kommer lik perler på ei snor, og ei frodig dialekt. For språkforskere må disse opptakene være et funn! Krigshistorisk interesserte får her noen opplysninger om torpederinga av HMS India utenfor Helligvær i august 1915.
Karin Høiskar har notert ned ektemannen Kåre Høiskars (1930-2016) fortellinger fra Hverdagsliv i Hansengården på Tuv. Teksten er små epistler om gårdsliv ved siden av Straumen og gir et variert inntrykk av hverdagene. Hun skriver presist og nøkternt etter Kåres opplysninger.
Det tredje intervjuet er egentlig to intervjuer, sydd sammen til et Portrett av Magnus Valnum Birkelund (1922-2011). Han var innom flere yrker og familien flyttet mye, men i hovedsak var han butikkbestyrer både her og der før han kom til Saltstraumen i 1968.
Tilslutt Han Viktor på Hella hvor Odd Willy Hansen intervjuer Viktor Jensen (f. 1939) om krigsårene, skoletida i 2-delt skole hvor en også bare skolte 14 dager og tok 14 dager fri. En grei og konsis biografi med landsgymnas på Steinkjer, militærtjeneste og utdanning til lærer. Etter 36 år i Trøndelag kom Jensen tilbake til Sunnan og Hella i 2001. Det mest interessante i artikkelen er barndomserindringene, og ei ikke-publisert liste med 600 ord og uttrykk fra Salten som Viktor har samlet. En mulig idé til serie i framtidige årbøker?
Krigsseiler
Sverre Karlsen fra Seines (1912-1988) er en sterk historie av Bjørn K. Sagdahl
om en mann som opplevde flere dramatiske opplevelser, torpederinger og forlis i
løpet av krigen, fra han påmønstret i Bergen i september 1939 til freden i det
fjerne østen nesten seks fulle år seinere. Da var Sverre i New York ‘og fikk ta del i gledesrusen som preget
byen.’ Karlsen mønstret av sin siste
båt i 1970. Sagdahl formidler en meget spennende og rørende historie som både
ung og gammel vil ha nytte av å lese.
Ettersom 2019 var et kommunevalgår skriver Odd Willy Hansen om Valg i Bodin for 100 år siden, og bygdas representanter i herredstyret fra det første valget i 1838, da Saltstraumen området fikk to av tolv medlemmer. Seinere, på 1890-tallet ble Saltstraumen og deler av Tverlandet et eget kirkesogn og dermed en av to valgkretser i Bodin herred. Strømmens annekssogn fikk hele 40 % av representantene, noe som medførte en ‘overføring av makt’ fra sognekirkesognet til Straumensognet. Hansen forteller at da Bodin valgkrets i 1931 fikk fire ekstra mandater protesterte Straumen-folkan på at deres andel ble redusert til en tredel.
Her kunne forfatteren ha trukket inn Steinar Aas synspunkter i Bodøs historie bind 3 (side 178). Valgordninga favoriserte den minste valgkretsen – Straumen – som med 20 % av stemmene valgte eksklusivt 40 % av herredstyrets medlemmer.
Artikkelen er kort, men inneholder mye personalhistorie og forteller om de politiske listene som stilte opp ved lokalvalgene f.o.m. 1931-valget. Før det var kun personvalg, alle kandidatene sto på fellesliste. Kvinnene kom med på listene fra 1937-valget, og den første kvinna fra Straumen sogn kom ikke inn i herredstyret før i 1945. Hvem det var? – les det på side 98.
Rutebilen heter Gudmund Solstads artikkel om vegbygging og motorisert ferdsel til og fra Saltstraumen. Vi møter en respektert og raus bussjåfør – Ragnar Pedersen (1916-1988) fra Ilstad – som kjørte denne ruta i mange år. Veiene var dårlige og farten lav, den gode Ragnar lot til og skoleungene sitte på gratis hvis det var plass i bussen. Ærender i Bodø påtok han seg også for folk som da ikke trengte å dra til byen. En lun og godt skrevet historie om rutebilens mange funksjoner på landet.
I tillegg til de her omtalte artiklene inneholder Saltstraumboka stoff om Saltstraumdagene 1984-2003, et gammelt barokkskap fra jektefartiden, skipperstua på Saltstraumen Museum og bergensgaver, samt flere andre epistler.
 |
| Elisabeth Nilsen og barokkskapet. |
Korrekturen har ikke vært helt patent, som på side 27 der det framstår som at Erik Blix og Maren Hvid var et ektepar. Det er feil, hun var gift med Jørgen Blix og Erik var deres sønn, noe som klart framkommer av teksten førut. Et annet sted (side 52) står det at Bodø ble bombet 28. mai 1940. Rett dato er dagen før - 27. mai. Noen datoer må være rett, her har redaksjonen et ansvar. Navn på måneder skrives forresten med liten forbokstav etter datoen, og altså ikke som 13. Desember (side 41).
Saltstraumboka 2019 er likevel ei meget god og hovedtemaet med jektefart og handelshus setter sitt tydelige preg på årboka, slik komiteen skriver i sitt forord: «I vårt område er det en rik tradisjon omkring jektefart og handel som vi prøver å løfte fram.» Det har de lyktes veldig godt med.
Omtalt av Viggo Eide
Saltstraumboka 2019
120 sider, innbundet 28 * 20 cm
Utgiver: Saltstraumen Historielag 2019
Pris kr 275,-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar