I denne boka er det ingen årsrevy for Fauske. Ingen artikler om stort og smått som har stått i lokalaviser og andre medier de siste 12-18 månedene. I år har redaksjonen - Kjell Sture Hugaas og Kjell Bakken – prioritert historiske emner med hovedvekt på perioden 1870 til 1970.
Lengden på artiklene er fra ei til 24 sider, mange svært godt skrevet. Her er noe for enhver smak. Jeg synes også miksen mellom lange artikler og korte en-, to- og tresiders oppslag fungerer godt. Bildegalleri og avisutklipp med korte kommentarer er lettleste og illustrative. Ei slik bok skal helst leses over lang tid. Les ei lang og ei kort fortelling, legg boka fra deg og la det synke inn før du går videre.
Mange gode personportretter av både menn og kvinner rulles opp, spesielt fint å lese om ‘Kallemann’ som framstilles på en lun og respektfull måte. Kvinneperspektivet er godt ivaretatt. Krigen er temaet i tre artikler, men omtales også i flere andre fortellinger. Arbeiderhistorie er naturlig i ei Fauskebok, ikke minst pga gruvedrifta i Sulitjelma. Hele to artikler om emigranter er kommet inn. Jeg synes bredden i temaene er imponerende, den gir et tverrsnitt av kommunens historie. Ei flott bok.
Redaktør Hugaas åpner med en artikkel om Vannspissmusa. En interessant observasjon som gir den lokale fauna litt oppmerksomhet. Også flora og fauna er relevant stoff i ei årbok. Geologi har også sin plass, noe redaktør Bakken viser oss når han lenger bak i 2016-bindet forteller hvordan Isbreen formet Fauske.
Historien om Slaktermester Johan Fredheim gir en fin beskrivelse om oppvekst og liv til en lokal gründer og organisasjonsmenneske, aktiv i idrett, friluftsliv, avholdsbevegelse og Høyre i den røde fauskekommunen. Rikt illustrert og detaljert, forfatteren er Fred-R. Fredheim sønn av slaktermesteren. Teksten er i en muntlig og personlig stil, men jeg synes redaktørene kunne luket ut noen «jeg ser at..» Siste del av artikkelen er bedre i så måte.
Ettersom det er mye å fortelle om et så innholdsrikt liv blir det mange små puslespillbiter som gir et helhetlig bilde av Johan Fredheim. Dog, i omtalen av oppveksten synes jeg at mora hans burde vært mer i fokus. Johans far – Johan Kristian døde i 1902, ett halvår før Johan ble født. Mora må ha vært ei meget sterk kvinne og får etter at hun ble enke (og aldri oppattgift) to sønner i 1909 og 1914. Hennes død nevnes heller ikke artikkelen. Kristine Pernilles historie bør absolutt skrives til neste Fauskebok.
Bedre gikk det tekstmessig med en tilsvarende herrebiografi: Minner fra et langt liv i gruva i Sulis om kommunisten og fagforeningsmannen Kristian Moldjord gir en fyldig og interessant beskrivelse av gruvesamfunnets gode og dårlige sider, fra 1901 og utover. Her er mye godt stoff og i tillegg ei ordliste over gruveutrykk som er brukt i teksten. Teksten er bearbeidet etter et gammelt lydbåndopptak, og redaktørene Hugaas og Bakken har klart å beholde den verbale tonen og gjengir en levende øyenvitnefortelling gjennom artikkelen, uten at det går på bekostning av opplysningsverdien. Godt språk.
Kallemann – stå-på-mannen med tro på seg selv er historien om en gutt som ble født med Cerebral Parese og som klarte seg fint gjennom livet. At ting tok lengre tid for Karl Moldjord enn de andre i Sulis er forståelig, noe Steinar Nystad får fram på en fin måte. Artikkelen på 9 sider er en løpende fortelling med flere innskutte erindringer fra barndomsvenner og familie. Alle historiene forteller det samme, en blid, handikapet gutt som ble respektert i oppveksten og som voksen utøvet sitt yrke med faglig dyktighet. Ja, visst var han annerledes, men likevel en av oss. Biografien er varm og rørende, usentimental og ærlig. Kvinneportretter finner vi som sagt også i boka. Artikkelen om Frøken Brunstad er om ei frøken (dvs ugift gjennom livet) som drev kafe i Bodø og dampkjøkken i Sulitjelma. Marit Lund Bødker gir en lun og informativ beskrivelse av Magda Brunstads liv og virke, og damene rundt henne. Et stor familie med et utall nieser, tantebarn, søstre, kokker og stuepiker som ble mildt og vennlig «dyttet i riktig retning» både i kjærlighetslivet og yrkeslivet. Magda Brunstads hovedinteresser var «mat, slekt, mer mat og bridge» siteres det, og hennes ettermæle var godt i slekta. Ei god fortelling om ei kvinne og hennes utradisjonelle liv i et mannsdominert samfunn.
Magda Brunstad til venstre.
Ho Anna fra Erikstad er en flott livsbiografi om ekteparet Anna og Mathias Olsen som giftet seg i 1900 og fikk mange barn og et innholdsrikt liv. Teksten av Marianne Berg-Hagen er bare på fire korte side, men språket er flytende lett og historien er en løpende fortelling om liv og død, gleder og sorger. Huset etter Anna (og Mathias) står i dag på bygdetunet og kalles bestemorhuset.
Fakta bak artikkelen kommer fra vanlige slektshistoriske kilder og lokale bøker og viser hvordan andres liv kan formidles på en god og levende måte.
Forhistorie fra en tid uten skriftlige kilder finner redaksjonen også på sin plass:
Skia som gikk tapt for allmennheten av Odd Rørvik er en bittersøt fortelling om et arkeologisk funn i Vassryggen i Fauske rundt 1938 og som endte i et bål i Sulitjelma tjue år seinere. Vi får høre om skifunnet i ei torvmyr som ikke ble meldt til myndighetene av finnerne og en entusiast som tok vare på den helt til rydding og flytting avsluttet historia på bålet. Vel helt avsluttet er den ikke, Rørvik dokumenterer via muntlige kilder at Vassryggskia ble funnet og gir en grei beskrivelse av utforminga og fargen; grå.
I artikkelen På sporet av en høvding drøfter historikerne far og sønn Lind bakgrunnen og historiske kilder til gården Erikstad. Navnets opprinnelse og betydning, var det her Erik bodde eller tyder Erstad/Ærstad i stedet der herskeren (høvdingen) bodde? Fra historisk dokumentasjon og arkeologiske funn sannsynliggjør Asbjørn P. og Martin E. Lind stedets sentrale funksjoner som må ha preget Erikstad både før og etter 1000-tallet. Artikkelen er godt faglig fundamentert og ført i pennen på en folkelig og grei måte. Det er på sin plass at slike emner og diskusjoner tas med i ei årbok.
Oscar Jacob Imanuel Ripnes er en kort biografi fritt etter hukommelsen om en ung gutt fra Saltstraumen som startet sitt yrkesliv som bakelærling på Fauske og ble generalsekretær i Norsk baker- og konditorforbund i Oslo. For det meste omtales de første åra til Oscar, og spesielt morsomt er episoden der lærlingen gikk på dagen etter en ørefik fra en gretten baker som hadde kranglet med kjerringa. Hjelpegutten fulgte lærlingen ut døra: ‘går hån Oscar, går e og!’ Arfinn M D Thesen krydrer en liten slektshistorie med tidsbilder som flere har stor glede over.
Billedgalleriet er på sju sider med ti store fotos og detaljert beskrivelse av hva og hvem vi ser. Teksten gir leseren bedre forståelse av detaljene, hva vi ser og hva som skjedde med mange av personene som er avbildet.
Faksimiler og tekst fra gamle aviser er fortsatt godt stoff. Interessant å se at Fauske kommune i 1910 hadde både flest skatteytere og høyest inntektsskatt i Nordland.
I disse miljøtider er det morsomt å lese om Saltens første (?) elektriske bil. Den var i drift i Sulis rundt 1945 i ei tid da alle muligheter måtte brukes for å få fire hjul til å går rundt.
Hitlers Polarbane forteller om bakgrunnen for Hitlers planlagte jernbane fra Helgeland til Kirkenes og om arbeidet som nazistenes Organisation Todt, russiske krigsfanger og NSB utførte i Fauske fra 1942 til krigens slutt. Stig Ove Johansen gir en grei og detaljert beskrivelse av anleggene, utgravde tuneller, støpte brukar og dreneringsgrøfter. Der Polareisenbahn skulle åpnes av føreren sjøl 20. april 1945 (på hans 66-års bursdag), men slik gikk det ikke. Ti dager etter Adolfs planlagte togtur til Kirkenes endte han sitt liv i en bunkers i Berlin. En smal og god artikkel som går i dybden på et krigshistorisk tema som er lite omtalt i årbøker.
Lenger bak i boka står to andre krigshistorier. Røde kors under krigen er tittelen på en kort artikkel med muntlig overleveringer av dramatiske dager våren 1940. Innholdet er ok, men framstår som fragmentert. Emnet kan gjerne tas opp i ei seinere årbok med bredere dokumentasjon om bl. a. finlandsflykninger, tyske bombefly, norsk helsevesen og Røde Kors sin rolle i krigsdramaet på Fauske.
Vi får også lese om ei norsk jente som var røde kors sykepleier på Ortslazarettet på Fauske. Hennes korte historie om kjærlighet, kapitulasjon og forsmedelig tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år er opprørende lesning! Egentlig en kvinnehistorie vi kunne fått lese mer om, og redaksjonen ber sine lesere om å sende sine kommentarer til hennes opplevelser i Valnesfjord etter fredsslutningen. 
Familien i 1917 etter at Ole var kommet tilbake fra Canada. Han fortsatte
arbeidet i Sulitjelma slik han hadde gjort før han dro til Canada.
Emigrasjon til Amerika er som nevnt viet to artikler. Valgte Canadas vide sletteland er en oversettelse av en samtale mellom mor og datter. Mora Tordis Taylor emigrerte med foreldre og seks eldre søsken til Canada i 1922. De var ikke alene, ifølge teksten utgjorde emigrantene fra Fauske ei stor gruppe, opp mot 40 står det. Dog er det 37 på fellesbildet, mens ‘bare’ 30 personer nevnes i teksten. Tordis sin far Ole Osbakk hadde vært i Cananda i fem år fra 1909, mens kona Hilda styrte gården med fem små barn. Det eldste barnet var kun seks år da faren dro for å legge opp penger. Åtte år etter hjemkomsten fikk Ole med seg ‘ei hel bygd’ til de canadiske nybyggermarkene. Vi får høre om tøffe tak, kulde, slit og fire barn som døde tidlig. Likevel gikk det bra med de øvrige, de slo seg opp og fikk ett godt liv. En interessant historie, vi trenger å vite mer om nordlendingene som dro til Amerika. Dessverre noen smårusk i teksten med navn; Olav/Olaf, og alder på barna; Arne og Hans sin alder er byttet om. En liten tre-sider omhandler et Amerikabrev fra 35 år gamle Ingvald Andreassen til hans gamle foreldre i Solvika. «Det falder mig tungt at skrive dette brev» sier Ingvald. Han takker nei til å gifte seg med «en ung Jente af velstaaende Foreldre» som foreldrene har funnet til ham. Han er for gammel. «Jeg tror ikke hun kan elske mig, eller gifte sig med mig». Sånn var det den-gang-da.
Fauskeboka 2016 avsluttes med årbokas lengste artikkel på hele 24 sider. Arbeiderorganisering på Fauske 10 år før Sulitjelma av Brigt Kristensen. Han starter med 1.maitogene på slutten av 1890-tallet og tar for seg Fauske og omegns arbeiderforening som ble stiftet i 1896 og fungerte som en blanding av fagorganisasjon og politisk parti med en klar og radikal, sosialistisk profil. Bakgrunnen var endringer i næringsstruktur både oppe i Sulitjelma pga gruvedrifta og nede på Fauske pga marmorbrudd, handelsgate og økende motsetninger mellom innflyttede arbeidere og håndverkere på den ene sida og handelsborgerskapet, bedriftseiere og de liberale politikere og redaktører på den andre sida. I et samfunn under sterk endring ble konfliktnivået høyt. Oppsigelser av ansatte, utkasting av boliger og møtelokaler, svartebøker og registrering av «bråkmakere», forfølging av sosialistiske agitatorer og innreiseforbud til Sulitjelma preget de tre-fira åra denne foreninga eksisterte.
Det arbeiderforeninga ikke klarte, klarte som kjent arbeiderne i Sulis da de samlet seg på isen på Langvannet vinteren 1907.
Artikkelen har et rikt persongalleri – på begge sider – og Brigt Kristensen har snudd hver stein og kilde han kommer over for å dokumentere og «bøte på … og rette opp feil som har ein tendens til å bli gjenbrukt» i historiske artikler om dette emnet. Det klarer han også med rikelige kildehenvisninger og et godt språk, i dette tilfelle radikalt nynorsk: «Vi skal no sjå på ka som skjedde på Fauske hausten 1896». En faglig god artikkel på universitetsnivå.
Årets utgave har redaktørene og Fauske Slektshistorielag all grunn til å være stolt over. Her i Årboka gir vi ikke terningkast, fordi tekst forteller mer enn tall. Men det ville blitt et høgt tall. Fauskeboka 2016 anbefales til alle lokalhistorisk interesserte, også for folk som ikke har direkte tilknytning til kommunen.
Omtalt av Viggo Eide
Fauskeboka 2016
208 sider, innbundet 28 * 20 cm
Utgiver: Fauske Slektshistorielag 2016
Pris kr 275,-
http://www.fauskeslektshistorielag.no/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar