Meløy - Den stille fjerding 2022

 

Historier fra Den stille fjerding 

Omtalt av Jorulf Haugen, Bokmeldarlauget

Kvinners liv er underrepresentert i Årboka 2022 fra Meløy Historielag, men en tre - fire artikler lest i sammenheng gir en viss innsikt i stadier i kvinnenes historie i Meløy. Vi kan begynne med Per Swendsens skildring av omstendighetene rundt et barnedrap på Bolga i 1837, via Odd Kolbergs glimt fra livet som stuepike og barnepasser på slutten av 1920-årene til Lise Kildals to artikler om beredskap i tilfelle atomnedfall og frykt for konsekvensene av U2-affæren 1. mai 1960:

Kvinnehistorier

Barnefaren var ikke akseptert av Elens foreldre – han var i utgangspunktet en eiendomsløs dreng. Hun skal i sin fortvilelse ha tatt livet av sitt nyfødte barn og ble dømt etter Kong Kristian V’s lov av 1687: «Letfeldige Qvindfolk, som deres foster ombringer, skal miste deres Hals, og deres Hovede settes på en stage». Men så grep kongen inn ...

Det slitsomme livet til «Pigerne på Hylla» i tjeneste for «de fine» i Glomfjord blir skildret i breva fra artikkelforfatterens mor til søsteren Lena.

Bjørg Texmo og Lula Kildal, Ørnes ble i henhold til statlig «Instruks om arbeidsområder og ansvarsfordeling ved sikring mot radioaktivt nedfall i krig» oppnevnt til rodemester og stedfortredende sådan. Arbeidsfordelingen i familie og arbeidsliv gjorde det hensiktsmessig at kvinner fikk denne oppgaven i tilfelle krig. Og frykten for en varm krig i den kalde krigs tid gjorde hjemmefødsel mer å foretrekke enn å føde på sykehuset i det potensielle bombemålet Bodø. Jeg synes dette er en elegant måte å skildre hvordan internasjonal politikk kan prege våre lokale livsbetingelser.

Mannsportretter

Det samme kan man si om det morsomme mannsportrettet av Oskar (eventuelt Oscar eller Osker, som han også kalles i teksten), tvangsevakuert fra Burfjord i Troms høsten 1944. «Han evnet å trollbinde sine tilhørere med sin fortellerkunst. En ble revet med på en måte som gjorde at en befant seg midt i handlingen», minnes den den gang unge Idar Rendal.

Det fyldigste mannsportrettet i boka er av «Han Ragnar på Slipen», mekanikeren, bedriftslederen, kraftverkarbeideren og tunnelaktivisten, Ragnar Selstad, som laget en skulptur som gave til den besøkende Kong Olav. Skulpturen var satt sammen av deler fra den ødelagte rørgata ved kraftstasjonen i Glomfjord, sprengt i en sabotasjeaksjon av allierte kommandosoldater. Det er spennende å følge Oddleiv Torsviks beretning om den evnerike mannen; som ungdom gikk han snekkerkurs først på 1930-tallet, drev deretter sjølstudier og praktisk arbeid i mekaniske fag, og tok så elementærteknikken i Oslo i godt voksen alder for å kvalifisere seg til kraftverkjobb. Det siste er det for øvrig ikke Torsvik som forteller om, men en journalist som intervjuet Ragnar Selstad i 1988. Framstillinga ville etter min vurdering blitt lettere å følge hvis Torsvik hadde brukt dette intervjuet som kilde og ikke bare avslutta artikkelen med et par siders sitat fra Fossekallen.

Et fraflytta øyrike

Den desidert lengste artikkelen i årboka 2022 – om lag 30 sider - har den lite spennende tittelen «Meløy historielag på sommertur i bolgværet», stedsnavnet med liten forbokstav. Den som likevel kaster seg over Unni Torsviks reiseskildring – for øvrig fortjenstfullt illustrert med reiseruta trukket opp mellom øyer og skjær på et helsides, detaljert kart – får god innsikt i liv og levnet i dette arkipelaget der «man i tidligere tider kunne høre både kurauting, sauebrek, ljåslått, bølgeskvulp, åretak og barnelatter (...). Naturen har for lengst tatt tilbake de små åkerlappene, og i det hele tatt er det litt vanskelig å forestille seg livet her ute på øyer, holmer og skjær for 100 – 150 år siden (...).»

 

11-årige Erling Nystad tegnet i 1959 bilen kong Olav brukte da han, sammen med prinsesse Astrid, var på signingsferd i Nord-Norge og besøkte Ørnes og Glomfjord. Men hvilken kongebil brukte kongen? 63 år etterpå fant Nystad svaret: Kongen kjørte Norsk Hydros representasjonsbil fra Oslo! Fraktet opp til Meløy og brukt to-tre dager i anledning kongebesøket.

En maskulin syssel

Kart er også en nødvendig illustrasjon til Lise Kildals lille artikkel «Hammar i hav». Der er 14 landfester for garn anmerket fra Auårsberget innerst i Glomfjorden til Skarvhammarn og Sildnesset på hver sin side av fjorden lenger ute.

Jeg har forsiktig antydet at redaksjonen burde ha lest bedre korrektur. I ei seriøs årbok forventer jeg mer nøyaktighet for eksempel ved linjeskift slik at ikke ordet parallelt blir delt mellom «para» og «llelt». Positivt er det at alle forfatterne har fått kortfattede omtaler sist i boka. Der framgår det at lokalhistorie i stor grad er en maskulin syssel; bare tre av 12 forfattere er kvinner. De sistnevnte gjør seg imidlertid sterkt gjeldende; Lise Kildal er representert med hele fire artikler. Og Anne-Rita Kolberg minnes med gode ord om sin innsats i styret og administrativt arbeid, samt bidrag i årbøker og kalendere. Kolberg døde så altfor tidlig i april i år, 14 dager etter at hun ble gjenvalgt som leder i historielaget.