Årbok for Skjerstad 2022

 Raushet og samhold

Omtalt av Marit Helene Hernes, Bokmelderlauget

 

Årbok for Skjerstad er kommet. Den er på 96 sider med et mangfoldig innhold i flere sjangre: sang, dikt og artikler. Fire av artiklene er opptrykk fra årbøkene av 1990 og 1993. En artikkel har vært publisert i Saltenposten i år og en har sin opprinnelse på Facebook. Knapt tjue sider er viet en kort gjennomgang av innholdet i menighetsbladet «Skjerstad rundt» i perioden 2013 -2017. I tillegg finner vi en bildekavalkade fra 2021. i omtalen er bare noen av de nyskrevne artiklene kommentert.

Odd Jørgen Nilsen bidrar med fire gode artikler. Den første forteller om en småbarnsfamilie som ble evakuert fra Bodø til Breivik før bombingen av byen i 1940. De blir tatt imot av snille og hjelpsomme mennesker. Vi får vite om krevende reiseveier, omtanke og arbeid for å få hverdagslivet til å fungere. Men husrom får de, og barna får venner. Etter omtrent fem måneder i Breivik dro familien tilbake til Bodø. Litt seinere i boka skriver forfatteren om to familier til som kom til Breivik, og i hvert fall den ene familien ble der i tre år og beholdt kontakt med folkene som de var hos også etter krigen.

I artiklene går det fram at flere fra Bodø, ble evakuert til Breivik. Forfatteren stiller selv spørsmål ved hvorfor det kunne være slik og reflekterer over om det var bekjentskaper som lå til grunn for stedsvalget. Det hadde vært interessant å få vite mer om dette: hvor mange ble evakuert til Breivik? Hvem sto bak denne evakueringa?

Som leser av boka får man i det hele tatt inntrykk av at skjerstadværingene har vært vant til å innlosjere folk. Kanskje var det vanlig for dem å tenke at de alltid hadde plass til en person til?

Inntrykket befester seg i Nilsens artikkel om «Folketellingen i 1920», ikke den mest spennende overskriften, men innholdet er interessant. Vi får vite hvordan ei folketelling skulle gjennomføres. Det var ingen liten oppgave i en spredt bosatt kommune når det var krav om personlig oppmøte fra den som sto for tellinga. I tillegg blir vi presentert for åtte personer bosatt på Store Kvanås hvor slett ikke alle i huslyden var i familie med hverandre. Det er interessant å reflektere over hva som hadde bragt disse åtte sammen. Det offentliges ansvar for folks liv og helse var svært begrenset, men det fantes likevel ordninger for å ivareta de som av en eller annen grunn hadde behov for bistand. Vi kan lure på hvordan det gikk videre i livet med f.eks. fosterbarn Roar som var 12 år eller skogsarbeider Albrigt på 21.

I artikkelen «Den vanskelige mellomkrigstida» ser forfatter Per Anker Johansen situasjonen i lokalsamfunnet i sammenheng med regionale og internasjonale forhold. Det er et ambisiøst prosjekt, og han lykkes ganske godt. Men kanskje hadde det vært klokt å dele denne artikkelen i to: en del om økonomiske og politiske tema, og deretter en ny artikkel om det som gjelder kulturelle forhold som forfatteren kaller «klær og væremåte» og «lag og foreninger». Det hadde gitt anledning til å rendyrke noen særtrekk slik at konklusjonene som blir trukket hadde blitt tydeligere, og det spesielle ved Skjerstad hadde kommet bedre fram. I økonomisk forstand var det stagnasjon, men man greide seg fordi det ikke manglet mat og varme.

 
Finn Kristensens artikkel «Slåttonn på Kvanndal» illustrerer godt Anker Johansens poeng når han beskriver hvordan man tar i bruk krevende arealer for å få nok fór til buskapen – altså nok mat til eget bruk og eventuelt salg.

Delen om lag og foreninger i Anker Johansens artikkel er artig og rørende lesing og forteller om samhold, kreativitet og hva som kan skje når ungdommer slår seg sammen. Etableringen av Misvær Musikkforening er i seg selv en fortelling om oppfinnsomhet og pågangsmot. Kanskje er det mulig å utvikle temaet lag og foreninger i neste årbok og gå nærmere vår tid? I tillegg: hva kom Skjerstads kvinner sammen om? De er ikke nevnt.

Den fine forsida på boka med bilde av Ukrainas nasjonale kammerensemble Kyiv Soloists på besøk er kanskje et moderne symbol på skjerstadværingenes raushet overfor andre.

Det er mye positivt å si om det formelle ved boka. Det er kildehenvisninger og ingresser. Fotografer eller eiere av bildene er kreditert. Det hadde også vært fint med en kort presentasjon av forfatterne, f.eks. hvilken tilknytning de har eller har hatt til Skjerstad. I tillegg ville et kart over området eller kommunen slik den var før den ble en del av Bodø vært nyttig. Med tanke på neste årbok bør nok redaksjonen reflektere over hvor klokt det er å trykke opp artikler fra tidligere årbøker. Har det vært mangel på stoff til årets bok? Her bør i så fall også skjerstadværingene kjenne sin besøkelsestid: De har sikkert mer spennende å berette.