Krafttak i Glomfjord

 

Omtalt av Marit Helene Hernes, Bokmelderlauget

I 2020 ble boka «FYKAN» med undertittelen «En beretning om pionerer Glomfjord Kraftverk 100 år» lansert.  Forfatter er Bjarne Flaat. Boka foreligger i ny utgave i år med et tillegg på tre nyskrevne kapitler. Perioden som omtales er først og fremst årene mellom 1890 – 1920.

Boka er på 200 sider med et rikt bildemateriale og andre illustrasjoner, hvor Åse Flaat er fotografen bak de fleste nye bildene.

Forfatterens opprinnelige intensjon var å skrive om anleggsveier, trapper og taubaner. I stedet er det blitt ei fortelling fra tidlig nittenhundretall om et gigantisk, nyskapende prosjekt i møte med en krevende natur: Ville, bratte fjell og utfordrende værforhold med mye nedbør og tøffe vintre på fjellet i en nærmest uberørt natur. Vannet var selve grunnlaget for at Fykanfossen ble lagt i rør. Det fantes ingen infrastruktur i tilknytning til fossen fra før.

Fykan ligger i Glomfjorden, og sporene etter menneskelig aktivitet i form av spektakulære helleristninger er anslått til å gå mer enn 10000 år tilbake i tid. I nærheten buldret Fykanfossen som kunne høres langt ut i fjorden. Slik lå denne delen av fjorden bare med et par små bruk og noen få innbyggere ved slutten av 1800-tallet. I løpet av en periode på knappe 25 år skjedde voldsomme endringer: Nye eiere kom til, mulighetene for å bygge ut fossekrafta var utredet og gjennomført, Glomfjord kraftverk ble reist og satt i drift i sommeren 1920. Et tettsted med egen infrastruktur var etablert. Det var anlagt tunneler for vannet, infrastruktur i form av taubaner, enkle veier/stier og broer i forbindelse med kraftanlegget.

Forfatteren reflekterer klokt og interessant over hva de opprinnelige eierne av fossen og grunnen satt igjen med i forhold til investorene som tjente særdeles gode penger på prosjektet. Det skulle store ressurser til for at verdien i fossekrafta kunne tas i bruk: Ingeniørfaglig kompetanse, oversikt over de juridiske forholdene, tilgang til kapital, kjennskap til de politiske prosessene på nasjonalt nivå og evne til å kombinere alle disse forholdene med langsiktig tenking: det ville bli bruk for elektrisk kraft i Norge. De opprinnelige eierne var bønder og fiskere som også fikk gleden av utbygging, men tjente selv ikke noe av betydning på eiendomssalget.

«Heltene» i boka er de som utførte det praktiske arbeidet og deres kyndighet som er viet oppmerksomhet i boka. Her spiller bildene en viktig rolle. De viser oss menneskene og forholdene de arbeidet under: Dyktige ingeniører kartla og planla med minimal teknisk hjelp fra andre. Kyndige arbeidsfolk i sitt eget arbeidstøy uten verneutstyr av noe slag og med egne redskaper utførte hardt arbeid under vanskelige forhold. Arbeidsforholdene var utfordrende enten man jobbet med tunellboring, annet steinarbeid, var med i bæregjengen, var kokke for et arbeidslag eller annet.  Forfatteren får fint fram samspillet som var nødvendig uten å stikke under stol at det til tider oppsto uenighet og at det var «forskjell på folk». Det viste seg f.eks. i boforholdene for de forskjellige gruppene. Det var bedre å bo i «ingeniørbrakka» enn i brakkene for arbeidsfolkene. 

Bildene og teksten følger hverandre og gir den oppmerksomme leser mulighet til å dvele ved hvilken innsats, kreativitet og estetiske sans som ble utvist i for eksempel steinarbeid på flere områder.  Bruken av bilder levendegjør teksten og er et svært godt grep.

Alle kapitlene er som seg hør og bør forsynt med kildehenvisninger. Det hadde også vært en fordel med et helt ordinært geografisk kart over området som ble utbygd som supplement til de oversiktene som finnes i boka. Det ville illustrert hvilke områder som ble berørt av utbyggingen på en tydeligere måte. Det hadde kanskje også vært en fordel med ei «ordliste» over tekniske betegnelser som er velkjente for noen, men helt ukjent for de fleste: hva er f.eks. en synk eller et uttakshus? Og hva brukte ingeniørene teodolitten til?

Man lærer landets historie gjennom å lese boka, hvor den grønne energien fra vannkrafta var viktig for veksten tidlig i forrige århundre.

Kanskje hadde teksten tjent på en liten faktaboks som plasserte det store arbeidet som foregikk inn i en nasjonal sammenheng? Pionerene på Fykan var ikke bare lokale helter, de var en del av et stort nasjonalt løft som sammen med framsynte politikere bidro sterkt til Norges utvikling som et moderne samfunn. Det som skjedde den gang nyter vi fruktene av i dag. Derfor er dette ei bok med relevans for oss som lever i dag og som skal ta viktige valg om energisituasjonen i landet vårt.