Djupdykk i Hamarøys historie - Årbok 2021

Djupdykk i Hamarøys historie

Foto © Solveig Hirsch

Redaksjonen av 2021-årgangen av Årbok for Hamarøy har lagt vekt på å bruke fotografi og andre illustrasjoner i formidlinga av det historiske stoffet. De 123 heftede A4-sidene har rikelig med bildestoff, blant annet over 20 sider årskavalkade i hovedsak hentet fra arkivet til NordSalten Avis, andre avisklipp gjerne fra for hundre år siden, og artikkelstoffet er illustrert med mange historiske bilder.

Tøffe fotballjenter fra Hamarøy slo i fotballsesongen 2021 klubber som Nordstranda, Grand Bodø og Innstranda. Ane Thorp Steinsvåg (t.h.) og Gro Herseth Stenersen har trent jentene i flere år. Foto © Johannes Sandberg

 

Anna i Makkvatnet

Den 34. årgangen av Årbok for Hamarøy åpner med Prosjektet Anna i Makkvatnet, som kulminerte 22. juni med at sametingspresident Aili Keskitalo avduket minnesmerket over flyktninglosen Anna. Det må utvilsomt ha vært den største begivenheten i Hamarøy i 2021. Historia om Anna Petrine Karoline Pedersen ble fortalt av Børge Strandskog i årboka fra 1994; hun var en del av et nettverk av samiske grenseloser og bidro alene til at mange flyktninger kom seg i trygghet over på svensk side. Etter først å ha blitt stemplet av Staten som landssvikere mottok de samiske grenselosene i 2005, over 35 år etter Annas død, kong Haralds beklagelse. Denne gangen forteller Idar Sørensen om det store arbeidet som er blitt nedlagt av historielaga i Steigen og Hamarøy og en rekke andre gode krefter som Árran Lulesamiske senter, Sametinget, Nordlandsmuseet og turstiprosjektet i Hamarøy.

Med Annas liv og historie i sentrum var rammene for prosjektet det samiske, det lokalhistoriske og det krigshistoriske, samt folkehelseperspektivet ved at det er tilrettelagt en tursti i traséen til den flyktningruta Anna brukte.

Fra avdukinga av minnesmerket over Anna i Makkvatnet. Fra venstre ordfører i Hamarøy Britt Kristoffersen, kunstner Sissel Horndal, statsforvalter Tom Cato Karlsen og sametingspresident Aili Keskitalo. Foto © Kjell Fredriksen/Fotonordfra

Nevnte Børge Strandskog forteller deretter om Anna Bergitte Knutsdatter Kintal og Per Olsen Guovvek og deres og deres etterkommeres slitsomme liv på Lappnes. Yngstesønnen Knut tok seg over til Sverige under krigen og engasjerte seg i grenselosinga. Rådmann Per Eidsvik uttalte i 1989 at «Lappnes representerer en kulturhistorisk verdi og burde ha blitt tatt vare på». Nå er de gamle gårdshusa borte, og dyrkajorda er i ferd med å bli tatt over av kratt og skog.

Redaktør Eyolf Apold er representert med hele ni kortere og lengre tekster i årboka; den mest interessante etter min vurdering er hans redegjørelse for hvordan Hamarøy fikk kommunegrense helt inn til riksgrensa. I den 12 siders artikkelen forteller han om major Peter Schnitlers forarbeid i 1743 som resulterte i grensetraktaten av 1751, samt feltarbeidet med oppsetting av grenserøyser og merker i 1762-63. Noen av oss har glede av å lese lange sitater på 1700-talls dansk; for andre kan det muligens falle litt tungt. Kanskje originalartikkelen kunne vært lagt på historielagets hjemmeside og blitt presentert i årboka i en versjon med et mer modernisert språk.

Utsnitt av grensekart 1747. Det såkalte Marcelliuskartet, utgitt av det svenske «Lantmätericontoiret» på grunnlag av de svenske befaringer t.o.m. 1746. Det skal vise dissensen mellom de svenske og de norske oppfatninger av grenselinjen. 

 

Redaktøren redegjør blant annet også for etablering og utvikling av elektrisk energi i Nord-Salten, dvs. det som starta som Nord-Salten Kraftlag AL og som fra 2010 har vært Nord-Salten Kraft AS. Etableringen skjedde for 75 år siden, men arbeidet starta allerede i 1938 med fellesmøte mellom representanter fra daværende kommuner i området. Lederen for andelslaget, tannlege Hilmar Norgrenn fra Oppeid i Hamarøy, konstaterte 19.12.1953 da strømmen for første gang gikk ut fra kraftstasjonen, at dette var et «stort øieblikk i Nord-Saltens historie».

Stoff om infrastruktur, kommunikasjoner og annen samferdsel er ellers fyldig representert i årboka. Her markeres 80 år med Riksvei 50/Europavei 6, bilens historie på Finnøy, eventuelt hurtigruteanløp i Sørkil, persontrafikk med drosje i Hamarøy, lokalbåtene i Nordland og Hamarøy, samt turisttrafikk og planer om å bygge turisthotell på Ulsvågskardet. Norges Automobil-Forbunds (NAF) historie i kommunen vies også plass. Stoff med slikt innhold har gjerne stor interesse hos lesere utenfor den primære målgruppen til lokalhistoriske skrifter.

Andre verdenskrig er naturligvis også representert i denne årboka. Tom Remi Jacobsen har en kort artikkel om «The Grand Old Lady» HMS «Warspite», med ærerik deltakelse under begge verdenskrigene, foreviget rett utenfor Tiltvika. Trond Inge Mathisen skriver om krigsfangene Leonid og Nikolai som begge ble registrert inn i krigsfangeleiren på Tømmerneset 5. august 1943. 3. juni 1944 rømmer de til fjells, men blir forfulgt og skutt hhv 4. juni og 7. juni. Leonid blir liggende igjen i fjellet og aldri funnet. Hamarøy Krigsminnemuseum minnes ham slik:

Så hviler Leonid Krajev der opp i Øver-Solo.

Rundt seg har han de evige fjell.

Over seg har han den blå blå himmel.

Minnet lever.

Korrekturen kunne vært bedre i artikkelen om Leonid og Nikolai; forfatteren bruker to ulike etternavn på Nikolai i de korte tekstene. I artikkelen om Hamarøys første misjonær av Roald H. Finvik må det være noe feil med hensyn til årstall.

I tilknytning til et intervju i tidsskriftet «Det Nordlige Norge» 1918-19 gjengis noen av Julius Forsaas karakteristiske «Nordlandsgubber»

Også Årbok for Hamarøy 2021 dokumenterer at arbeid med lokalhistorie er en maskulin syssel. Av 13 tekstforfattere er kun én kvinne, Karin Aagaard-Nilsen, som skriver om restaurering av en modellbåt. Det burde være tema for fylkets lokalhistoriske redaksjoner å finne ut hvordan flere kvinner kan bli trukket inn i dette arbeidet. Selv om markante kvinner blir fortjenstfullt framhevet også i dette lokalhistoriske verket, vil jeg anta at tema og vinklinger kunne blitt noe annerledes hvis kjønnsfordelingen blant forfatterne hadde vært noe mer balansert.

Det feminine blir iallfall brukt som blikkfang for boka, og hvis vi skal kåre det beste forsidebildet blant årbøkene som historielagene i Nordland gav ut i 2021, vil Hamarøy historielags bok utvilsomt være en sterk kandidat. Hamsunsenterets Solveig Hirsch har avbildet Yvonne Thomassen idet hun skal senke seg ned i det fine badeanlegget friluftsfag-folka ved Knut Hamsun videregående skole har saget ut i isen på Kalstadvatnet – mens fjellrekka i Sørbygda med lys på toppene danner bakgrunn.

Omtalt av Jorulf Haugen, Bokmeldarlauget