Ka du frætta dar? er navnet til årboka som omhandler den tidligere nordlandskommunen, etter 2005 en del av Bodø kommune. Årets Jubileumsutgave er den 30. i rekka. 38 små og større artikler på 107 sider.
Den største begivenheten i 2020 er nok utgivelsen av Skjerstad gårds- og slektshistorie i fem bind. Forfatter Terje Gudbrandson avslutter (?) her minst 45 års arbeid med lokalhistorien i Bodø, inkludert de tre tidligere herreder; Bodin, Kjerringøy og Skjerstad.
Randolf Gryt skriver kort og nøktern om innsamling av opplysninger og foto fram til publiseringa sist høst. Denne anmelder vil gi stor honnør til ildsjelene fra Skjerstad som klarte å få finansiert utgivelsen med gamle vannkraftmidler og politisk kløkt. All ære til dere alle!
Gryt fortsetter med rettsprosessen mot prosten Jon Torstensson rundt 1620. Me too på 1600-tallet forteller at «utuktige og løsaktige begjæringer», fra mektig menn mot kvinner ikke er en ny oppfinnelse. Sjølve rettssaken er en besynderlig prosess, sett med dagens briller, han ville neppe blitt dømt i dag og fratatt sitt presteembete. Men slik var regelverket da, og vi lesere kan fundere; var presten Jon skyldig eller ikke, hadde han «villet bekrenke henne»?
Kvinnenes klær i gamle dager et temaet til slekts- og lokalhistoriker Gunnar Berg når han på sju sider skriver om Quindens gangkæder på 1700-tallet. Artikkelen er så grundig og detaljert at noe blir tungt å lese. Her skulle teksten blitt oppdelt i flere avsnitt eller blanke linjer. Den siste siden om et skifte i en rik familie er mye bedre framstilt enn de foregående.
«Ka frætta du …» inneholder flere personportretter med historier fra eget eller andres liv, personer og bygda rundt dem.
De mektige trær av Odd Jørgen Nilsen omhandler
maleren Søren Fjeldnes 1876-1962, hans oppvekst Skjerstad og som ung kunstner i
Bodø på tidlig 1900-tallet. Fjeldnes var også en ivrig botaniker og omtales
bl.a. slik: «Søren fikk formannen i skjønnhetsrådet, en herr Bakker, til å
fatte interesse for å plante noen trær i Storgata.» Hvor kommer denne
opplysningen fra? Og navnet Bakker er nok skrivefeil for Bacher. Jeg savner kildehenvisninger, bl.a. til Marie
Bjørnslies artikkel i Nordlandsposten 8. august
1959 om Kunst og kunstnere i det gamle Bodø, som det siteres flittig fra.
Da er det mye mer ryddig når en hel artikkel hentes fra Nordlandsposten 26. september 1959 hvor journalist Tor Holstad skriver om plassen Fjeldnes i Skjerstad. Stedet heter på kart Fjellnes, og ligger ca 5 km øst for Breivik-bygda. I tillegg til geografibeskrivelsene har Holstad med mye god gårds- og slektsopplysninger.
‘Sandbåtan’ fra
Skjerstad var viden kjent, og omtales i flere artikler, Steinar Leithe har det i Minner
fra de gode gamle dager. Det samme emnet finner vi også i Robert Vinjes intervju,
Arvid minnes, hvor hundre år gamle
Arvid Lundbakk forteller. Mye god
lokalhistorie der om flere felt.
Personlig merket jeg meg opplysningen om Lundbakks jobb som omreisende selger av Elektrolux-støvsugere til folk flest i årene 1964-71. Var det han som kom hjem til oss i Vestbyen og solgte en støvsuger til mine foreldre? Merket stemmer, og den var i bruk i ca 50 år til helt den ble pensjonert i 2015.
Begge disse erindringsartiklene er god og underholdende lesning.
Spennende er Kirsten varsler om bestemorens uhell i bærskogen av Finn Kristiansen. Tittelen forteller alt, og det er en imponerende historie om ei tøff jente på åtte år som gikk langt, langt i delvis ukjent terreng for å varsle folk. I tillegg får vi personalhistorien til noen av hovedpersonene. Kristiansen oppgir sine kilder, i dette tilfelle nær familie med navns nevnelser samt slektsbøker og årbøker fra både Fauske og Skjerstad.
Årbokas lengste artikkel, på 10 sider, omhandler Skiidrett i Skjerstad av Odd Lekang. Han starter med et møte på Vestvatn grendehus i mars 2020 om samme tema og forteller deretter om skieventyret gjennom 120 år etter at Misvær Idrettslag ble stiftet ved forrige hundreårsskifte. Stoffet er grundig gjennomgått og rikt illustrert.
Gårdene i omlandet solgte sjøl
grønnsaker, kjøtt og juletrær til Bodø by før om åran. En ‘høydare’ er Steinar Sivertsen
(1943-2020) fortelling om Torghandel i
Bodø på 1950-tallet. På tre korte sider maler han et detaljert bilde om innhøsting
og logistikk for å komme fram til byen og lørdagshandelen på torget. De handlende tok ikke ferga til Vågan på
nordsida av fjorden, da en del av Skjerstad herred. Nei, de leide i fellesskap
ei skøyte for å frakte dem fredag ettermiddag gjennom Saltstraumen, over
Saltfjorden og rundt Skagodden til Bodø.
Straumen var det største problemet, her måtte en ikke «komme for seint» pga tidevannet. Sivertsen sjøl var med den gangen skipper Sigurd Kvikstad motvillig gikk i igjennom på sterk utgående strøm. Det ble en meget dramatisk ferd gjennom verdens sterkeste malstrøm. «En opplevelse som brant seg fast i et ungt guttehjerte».
Skjerstadboka har også med årets 17. mai-tale som Odd Jørgen Nilsen holdt ved bautaen til 25 gamle Frithjof Emil Johnsen Breivik ved Skjerstad kirke. Talen er velskrevet og setter den unge mannens liv og skjebne i relieff til krigens kamp og grunnlovens verdier. En original og vellykket vri på de tradisjonelle syttende-mai-taler.
Nilsen står også bak historien om en krambod, bank og bolig i Breivik: Mer enn bare en krambod. Vi får en femsiders artikkel med mange detaljer om handel, bank, okkupasjon og vedhugst. Bittersøtt er historien om Harda fra Fleinvær som fikk to døtre med Heinz, okkupasjonsmaktens representant i Breivik under krigen.
Helt sikkert mye nytt her for årbokas lesere. Jeg synes fortsatt at kildene burde vært oppgitt, mye er nok muntlige informanter. Både de og skriftlige kilder må tas med, ikke minst for de som vil gå dypere inn i temaet.
Med mange korte artikler, 12 av dem på bare ei side, kan ikke alt omtales. Leserne vil likevel finne gode historier i både en- og tosiderne. Til dømes i «Bestefar sitt medisinskap» og «Historien om en hund» som begge inneholder transport av nødvendigheter, både til bygda og mellom bygda og utmarksgårdene.
Åtte av de 107 sidene inneholder tekst og fargebilder fra stort og smått i året som gikk.
Omtale ved Viggo Eide
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar