Fauskeboka 2011

Fauskerevyen ville vært en dekkende tittel på denne tynne boka med stort og smått fra året som gikk. Hele 55 sider med aktuelle hendelser, personer og aktiviteter. Fra tunnelåpning og kommunevalgresultatet til Fauskeværinger som har gjort noe stort eller spesielt i fjoråret. Alle tre ordførerne som kommunen hadde i fjor er sjølvsagt med.

Artiklene er så gjennomillustrert at antall sider ikke sier noe om lengden på teksten. Til sammen er det knapt 25 sider som kan fenge oss som ikke bodde i Fauske i 2011. Den unge reindriftssamen Mats Pavall er portrettert på fire korte, men interessante sider, og er faktisk åpningsartikkelen i Fauskeboka. Det samiske innslaget kunne godt vært mer utdypet.

I andre halvdel av boka er det samlet noen historiske artikler, hvorav Cato A. Hultmann igjen imponerer med et varmt portrett av jernbanemannen Magne Mælen (1915-2011) som han rakk å intervjue før Mælen gikk ut av tiden. Mælen fulgte jernbaneutbygginga nordover fra Mosjøen i 1941 til Fauske 1958, Bodø 1961 og deretter fortsatt i NSB-systemet. Nordlandsbanen er en viktig transportåre og utbygginga vi får lese om her er av stor interesse også utenfor Fauske. Hultmanns artikkel er dessuten den med mest tekst i boka.

Bjørn Erik Stemland har to gode barndomserindringer, hvorav en kort sak omtaler badedagen på Hagenes hver fjortende dag på 40 og 50-tallet. En tid da mange ikke hadde eget bad med dusj eller badekar. En fin skildring.

Den historiske artikkelen som kunne interessert flest lesere er dessverre ikke god nok. Leivsetmannen – Johannes Bratteng, død 1967 – var Nordlands mest kjente hebreder i sin tid. Like kjent som Marcello Haugen på Lillehammer og Snåsakaillen i dag. Her får vi et par gode historier, men det er så mye interessant å ta tak i at jeg likevel er skuffet over resultatet.

Johannes Bratteng var en stor og kraftig, lutrygget kar med et skarpt blikk og ”øyne som kunne se tvers igjennom en”. Han stilte blod (stoppet blødninger), helbredet sjuke og krøplinger, han hjalp både besøkende og folk over telefonen. Joralf Gjerstad fra Snåsa møtte faktisk Bratteng to ganger, men ikke for å få hjelp. Første gang var ca 1962-63 da Gjerstad og kona hadde fått en gratistur med Nordlandsbanen. Gjerstads skulle da besøke en annen familie på Leivset, men ville se til Bratteng samtidig. Da de kom til Brattenggården var det lang kø av folk som skulle ha hjelp. Kona ville snu, de hadde jo ikke noe ærend til Bratteng. Mens de sto der kom Leivsetmannen ut, ”gikk forbi hele køen, peivet fram Joralf Gjerstad” og ba ham inn. ”Du har evner du, og dem må du aldri slutte å bruke. Du må bare fortsette” sa Johannes Bratteng til Snåsakaillen.

Leivsetmannen – Johannes Bratteng – burde vært interessant for en faghistoriker.

Årets Fauskebok er en lettvekter blant årbøkene og fokuserer mest på sin samtid. Jeg håper de innfødte har glede av å lese boka, men ikke for raskt. Det tar knapt en time. Ta et hovedkapittel pr uke.  

Omtalt av Viggo Eide

Fauskeboka 2011
80 sider, innbundet 26 * 19 cm
Utgiver: Fauske kommune 2011