Saltdalsboka 2011

Saltdal kommune har med 2011-utgaven laget ei god årbok. Umiddelbart virker stoffet noe sprikende, men helhetsinntrykket er godt. Artiklene er variert, bilder og illustrasjoner er gode. De ca 10-15 sidene med ”året som gikk”-stoff er illustrert med fargebilder. Øvrige artikler en god blanding av fargefotos og sort/hvitt.

Med hele 31 artikler kan jeg ikke omtale alle. En del av dem kommer innom, ja la oss kalle det ”kommunalhistorien”, eller offentlig forvaltning. Spennet går fra Den første vegen fra Saksenvik og Botn til Rognan som viser at kommunikasjonene både var viktige, men ikke minst vanskelig store deler av året. Tidsmessig omtaler en åra 1906-1910, men historien avsluttes ikke før tyskernes blodveianlegg under krigen. En epoke som faller utenom denne gangen.
Mange kommuner fikk herreds- og rådhus på 1950-tallet. Saltdalsboka omtaler denne viktige milepælen. I samme kategori er et godt skrevet portrett av Harald Bakke, skolemann og musiker.

Krigshistoriske tema finner leseren flere av, om gutters lek med våpen i Farlig lek – skal vi skyte ned det tyske flyet?, om kjøp av en lastebil og om innsamling til presten som ikke ville virke under nazistyret. Ikke mange sidene, men gode tidsbilder.

Saltdal markerte i 2011 hundreårsdagen etter Ulykka i Saltdalselva 8. juli 1911, da hele 14 personer omkom i ei vasstor elv på vei til marked og konfirmasjon på Rognan. En stor tragedie der vi både får lese historien om båtforliset og se bilder fra markeringen.

Lødige betraktninger får leseren servert om 30 års værobservasjoner på Borkamo i Øvre Saltdal. – Driften av målestasjonen ble etter hvert en livsstil, sier Jan Borkamo, som leste av instrumenthytta kl 7, 13 og 19 hver eneste dag året rund. Tørt klima, varme sommerdager og lite regn har satt Saltdal på Norgeskartet, i alle fall værkartet. Årsakene ligger i de spesielle fjellforholdene rundt bygda, som gjør at det kun kommer nedbør fra nordvest. Nordvest er en vindretning som opptrer forholdsvis sjelden i Nordland. Artikkelens lette blanding av populærvitenskap med lokal tilknytning gjør den meget leseverdig.

Saltdalsbokas viktigste artikkel er også den lengste. Hele 12 sider forteller om To kvernsteinsbrudd fra vikingtid og middelalder. Bjørg Hebba Helberg fra Tromsø Museum har en faglig god og lettlest artikkel om de mange kvernsteinsbruddene i nordre Saltdal, øst for fjorden og dagens E-6. Bruddene i granatglimmerskiferen i Saksenvik og Setså hadde ulike hoggeteknikker og vi får et godt inntrykk av industriell næring i tidlig tid. 

Artikkelen er viktig i et nordnorsk perspektiv fordi kvernsteinproduksjonen både var langvarig og omfattende. Langt flere steiner ble tatt ut enn de lokale behovene tilsa. Dermed er det klart at steinene ble solgt ut av distriktet, til Sør-Norge og sannsynligvis havnet mange kvernsteiner i utlandet. Fra de rundt 60 bruddene i Saltdal har det i en periode på 500-800 år blitt tatt ut ”rundt tretti tusen stein i løpet av produksjonsperioden.” Dermed er det ikke bare tørrfisk, skinn og huder som håløygene dro med på handelsreiser i vikingtid og middelalder.

Boka anbefales, den favner vidt.

Omtale ved Viggo Eide

Saltdalsboka 2011
112 sider, innbundet 26 * 19 cm
Utgiver: Saltdal kommune 2011