Årbok for Beiarn 2025

Kjærlighet ved første blikk

 Omtalt av Inger Bærug, Bokmelderlauget

Hvem blei forelska i Beiarn ved første øyekast? Og visste du at du kan spise en beiarværing? I den nye utgava av Årbok for Beiarn får du svar. Her finner vi også fine barndoms- og turminner, portretter av bygdefolk av begge kjønn, samiske temaer og tradisjonelle historiske fortellinger. Små dikt gir pusterom, og i «Hendt og husket i året som gikk» blir det både eksotisk og magisk.

To forskjeller fra livet i dag slår undertegnede: Apostlenes hester blei brukt over lange strekninger og i allslags vær. Folk gikk og gikk: Legendariske Svali-Hans dro som nygift fra Graddis til Beiarn med kone og ku. Takket være sin sagnomsuste styrke berga han begge over den store, strie Saltdalselva.

Beiarns eldste, 100-årige Lovise Osbakk, forteller at i hennes ungdom gikk de «på lino» i helgene: Jentene vandra etter veien for å treffe andre unge, helst kjekke gutter. Foreldrene til Elise Lauritzen tok i 1956 beina fatt over fjellet til Vestvatn. De bar på to små unger og skulle på familiebesøk. Bagasjen sendte de via Bodø i ei fullpakka barnevogn. Lauritzen skildrer også fint og livaktig en spasertur med dokkevogna hjemme i bygda. Ta en titt på bildene av barnevognene: Den tyske skjønnheten fra rundt 1875 og «Dronninga» (1979) skiller seg markant ut fra dagens praktiske tur- og joggevogner. Stil har visst veket for funksjonalitet.  

Tysk barnevogn fra 1875

«Dronninga» fra 1979

 

 

 

 

 

 

 

I noen tilfeller blei det for langt å gå. Ruth Sætermo bodde innerst i Tollådalen. Hun måtte bo hos ulike vertsfamilier da hun begynte på skolen i 1947. Mat for hele skoleuka blei pakka med hjemmefra. I perioder måtte 8-åringen nøye seg med en plass på golvet i trange og tett befolka hus. Er det noen som husker prinsippet om «myk skolestart»?

Den andre forskjellen som slår undertegnede etter å ha lest en del årbøker, er det med håndskriften. Ja, kunsten å skrive for hånd! Her illustrert i Beiarn jordstyres møtebok fra 1945. En kan kanskje trøste seg med at mens noe går tapt, kommer det framgang på andre områder: Produktiviteten i melkeproduksjonen har virkelig gått til værs: Beiarn leverer i dag 300 tonn mer melk enn rundt 1945, med 830 færre melkekyr. 

Beiarn jordstyres møtebok fra 1945

En av eksponentene for modernisering og nytenking i landbruket, var Aksel Moldjord. I tillegg til å være pioner på området, dreiv han kalksteinsmølle og sag, var skjønnsmann for NVE, leda Beiarn Bonde og Småbrukarlag i ei årrekke og var senterpartipolitiker. Mannen med det passende etternavnet dreiv stort, hadde folk i arbeid og praksis og ga mange ungdommer sommerjobb. Om han fortjente betegnelsen «slavedriver» skal være usagt. Etter hvert gikk Moldjord med på å gi tarifflønn, men dreiv seg sjøl og andre «med beinhard hånd».  

Aksel Moldjord med barnebarnet Terje Kvarsnes

På 1970-tallet var han Nord-Norges største grønnsaksprodusent med 120 dekar totalt. Innovativ som få: Solgte ferdigvaska gulrot og potet i små og store sekker og tomater og agurk fra drivhus. Men det mangla ikke på utfordringer: Elg og forkjærlighet for sørnorsk pimpernellpotet trua framgangen. Bak en framgangsrik mann stod også denne gang ei lojal og arbeidsom kvinne: Kona Laura hadde ansvar for unger, svigerforeldre, fjøs, matstell og utallige overnattingsgjester.

Gudbjørg Navjord på Villmarksdagan, foto Eva S Winther

Ei anna flittig og allsidig dame har i seinere år stått i frivillighetens tjeneste i Beiarn. Gudbjørg Navjord, agronom og barnevernspedagog fra Gauldal, fungerte i mer enn 20 år som hjørnestein i Frivilligsentralen. Mange kjenner henne fra de årlige Villmarksdagan. Dama har i tillegg drevet gård og kennel og vært varaordfører. Hun fikk hedersbetegnelsen «årets antisutrehelt» av Salten Friluftsråd i 2015.

Det er flott at ukrainere nylig bosatt i Beiarn får plass i årboka. Her forteller de med egne ord, på norsk, om hvordan det er å leve i Beiarn. Stanislav Kuznietsov blei betatt fra første stund. Andre savner familien og et samlingssted for barn og voksne. Felles for alle som skriver, er uttrykt takknemlighet og høflighet. Det ville vært interessant å komme noen av dem tettere inn på livet, for eksempel gjennom et dybdeintervju. 

Det samiske har en naturlig plass i årets bok. Åge Sevaldsens grundige og detaljerte artikkel om samiske stedsnavn i Tollåvassdraget er basert på fakta, tolkninger og begrunna gjetninger. Fra nyhetene vet flere av oss at Knut og Toril Sivertsen fikk Kongens fortjenstmedalje for årelangt arbeid med den pitesamiske kulturarven i dalen, blant annet gjennom senteret Dållågàdden og boka Samiske kulturminner. Deres samiske bevissthet kom gradvis og gjennom datteras engasjement.

Knut og Toril Sivertsen med Kongens fortjenstmedalje. Foto: Elin Anita Sivertsen.

Alfred Trolis «Regneape»

En annen kreativ beiarværing var Alfred Troli. Har du problemer med multiplikasjon, kan du få hjelp av hans oppfinnelse, «Regneapen». 

Ved å stille føttene inn mot de to talla en vil gange, vil det rette svaret vise seg i ruta apen holder i hendene. Bare se! Du kan også lese om hans originale begrunnelse for å få dattera Jorunn inn på skolen ett år før tida. 

«Hendt og husket fra året som gikk» er nok et populært årbokinnslag for mange beiarværinger. I tillegg til faste poster kan vi lese om da magien fra Harry Potter-universet inntok biblioteket. Det var tilbud om opplæring i franske sjantis og folkedanser, og det internasjonale innslaget i bygdelivet understrekes av at en nederlandsk familie har slått seg ned etter prøvebo-prosjektet. En egen bygdeinfluencer, Eva Klokkerud, prøver å skape interesse for bygda på Instagram og gjennom «Beiarpuls»-kanalen. Vil moderne virkemidler gi synlige resultater?

Årbok for Beiarn 2025 er, tradisjonen tro, et variert kvalitetsprodukt. For- og baksidebildet fra Seglfjellet utover Beiarfjorden er nydelig og perspektivrikt, men gjør seg enda bedre når vi får hele fotoet ned på ei side, som inni boka. Generelt sett er bildekvalitet og -tilfang god; redaksjonen profiterer på å ha ei dyktig fotobevaringsgruppe i ryggen. Enkelte steder i årboka svikter korrekturen. Kartet er lite og litt vanskelig å lese. Redaksjonen skriver at de har slitt litt med å få inn stoff i år. Bokmelderlauget håper det er et forbigående fenomen!

Årbok for Beiarn 2025
128 sider, innbundet 24 * 17 cm
Utgiver: Beiarn historielag 2025
Pris kr 350