I selfangstens dage
Omtalt av Inge Strand, Bokmeldarlauget
Selfangst og ishavsfart med base i Salten har fått liten oppmerksomhet i historiebøker. Den er knapt nevnt i verk som «Bodø bys historie» og Nordlandsbankens jubileumsbok fra 1993, som også tok mål av seg å fortelle næringslivets historie i Nordland. Ikke desto mindre finner vi en av de store aktørene her i området, på Skånland i daværende Bodin kommune. I en 50-årsperiode fra ca. 1915 var Schjelderup sælfangstrederi en betydelig virksomhet.
En årsak til fraværet i historiebøkene kan være at arkivet etter rederiet har vært bevart i familien og vært lite tilgjengelig for historikere.
Nå er endelig historia om rederiet med Ludolf Schjelderup som vital leder gjennom det meste av perioden kommet mellom to permer. Det er Schjelderups svigersønn, Tore W. Topp, som har skrevet boka og gitt den ut. Forfatteren har siden han kom inn i familien, vært svært opptatt av det arktiske. Boka består dermed av to deler; en stor om rederiets virksomhet og en mindre om egne ekspedisjoner i kjølvannet av skutene og i fotsporene etter svigerfaren.
Beretninga er kronologisk. Bestefar og far til Ludolf Schjelderup slo seg opp på Valnes med basis i jordbruk, men sjøen var viktig: Storsildtida fra 1860-åra gav grunnlag for økonomisk velstand, og senere ble klippfisktilvirking en sentral del av virksomheten. Da handelsstedet Skånland ble bydd til salgs i 1893, kjøpte Peter Schjelderup eiendommen og etablerte seg der.
Topp skriver engasjert om opptakten til selfangst i 1915 og videre om ishavsfarten gjennom de påfølgende 50 årene. Vi følger Peter Schjelderup og sønnen Ludolf, og deres medarbeidere i arbeidet med å utvikle driften og ikke minst; finne høvelige skuter til de barske forholdene i Arktis, og vi følger mannskapene på fangst i Østisen, Vestisen og i Nord-Atlanteren. Det er mye dramatikk, og risikoen var stor for både reder og mannskap, men det var også utsikt til store varp. Den første av i alt 15 fangstskuter het «Johanna Schjelderup» etter Ludolfs mor. Utbyttet etter første sesongen dekte alle investeringer på skuta!
 |
| Quest synker |
12 av skutene forliste under fangst eller overfart under krevende værforhold, og antall tapte menneskeliv var betydelig. På den andre sida lokket gevinstmulighetene. Det var en balansegang der økonomi ofte veide tyngst.
Tromsø og Ålesund var de viktigste basene for selfangst, men Schjelderup skjøt seg inn som et tredje kraftsentrum. Mannskapene ble rekruttert fra hele landsdelen, men med tyngdepunkt i nærområdene. I boka finnes en QR-kode som bringer deg til ei mannskapsliste for alle skutene.
Ekspedisjonene var primært rettet mot fangst, men fangstmennene var alltid parat til å hjelpe kolleger i nød. Havari og ulykker var vanlig, og det var ingen øyeblikkelig hjelp å få fra andre enn mannskapet på naboskutene. Skutene deltok også i redningsaksjoner utenfor selfangstmiljøet. Letingen etter Nobile-ekspedisjonen er ett av mange eksempler. Utenfor sesongen og i perioder med svake konjunkturer søkte rederiene andre ekspedisjoner – forskningsoppdrag og arktiske jakt- og turistekspedisjoner for eksentriske rikfolk.
 |
| Quest i ishavet 1935 |
Det ble skapt en spesiell aura rundt fangstskutene, og DS Quest av Skånland kom i en særstilling. Den var først Ernest Shacletons ekspedisjonsfartøy i Antarktis og ble etter hans død til salgs. Schjelderup greide å få hand om skuta i 1923, og den ble en omspurt ishavsskute. Om den og andre sider ved ishavsfangsten kan den interesserte leser finne mye mer i boka.
Boka er rikt illustrert med foto, hovedsakelig fra familien, og med kart og avisutklipp. Omslaget er et maleri av «Quest», utført av kunstneren Kurt Edvin Blix Hansen, og boka har fått et funksjonelt og vakkert design av Big Picture Bodø AS.
Boka skjemmes noe av mangelfull korrektur, både av tekst og utforming, og forfatterens bruk av presens i løpende tekst synes tilfeldig. Fangstmannen og skuta hans er hovedaktør i boka. Dette perspektivet svikter i kapitlet om Nobile-affæren. Redningsaksjonen sett med Ludolf Schjelderups øyne ville vært mer fruktbart.
 |
| Mannskapet på Polarquest 1952 |
Vi savner også forfatterens vurdering av ringvirkningene av selfangsten i distriktet og for mannskapene. Et kort portrett av en fangstmann og hans status i lokalsamfunnet hadde også gitt liv til beretningen.
Forfatteren hadde derfor etter min mening fortjent et strengere sideblikk på arbeidet underveis …
Selfangst er i dag kontroversiell. Denne melderen savner forfatterens refleksjon over motiv og metoder i selfangsten, noe som trolig måtte melde seg i hans ferd i kjølvannet etter ishavsskutene fra Skånland.
Boka synes å være et livsverk fra forfatterens side og fyller et tomrom i kunnskapen vår om næringsvirksomhet i Salten.
1. opplag 600 eks.
Pris kr 500,-
Pris kr 500,-
.jpg)
