søndag 27. juni 2010

Gildeskålboka 29

Årboka for 2009 er en innbydende trykksak på 120 sider, hvorav ca 20 sider er stoff fra det siste året. Måten en inkluderer nåtidsstoffet er fin, til dette har årbokkomiteen en helstøpt stil.

Innholdet er variert med stor vekt på lokalhistorie, god trykk og boka har mange fargebilder. Boka har ca 35 artikler og notiser.

Slektsforskere og andre lokalhistorisk interesserte vil finne mye stoff i de mange personportretter og erindringer som trykkes i bind 29. Samvirkelagets utvikling gjennom flere tiår og bestas opplevelser gjennom et langt liv, jo her får vi et fin forståelse for dagliglivet før i tida. Kvinneperspektivet er også i årets bok suverent.

I Gildeskål har de en stor fotoskatt. Einar Svendsen skriver om noen personer som er fotografert av Hans Skaugvold. Med utgangspunkt i fotoene forteller han både om anledningen til fotograferinga, hvem de var og hvordan det gikk dem - og deres etterkommere - videre i verden.

I fjorårets årbok fikk vi lese historien om en fantastisk redningsaksjon i Nordishavet 18. juni 1952, da kvalfangeren M/K Kjelling var på fangstfeltet sør-vest for Novaja Semlja. Artikkelen var hentet fra ei anna bok, men i Gildeskål er etterkommerne til båtmannskapet rystet. Denne historien er ”ugjenkjennelig for alle oss som kjenner til fakta” skriver Mona Willumsen i en sjusiders artikkel. Det er flott at slike opplysninger kommer fram, feilaktige påstander som trykkes svart-på-hvitt har en lei tendens til å stå som eneste sannhet i ettertida. Mannskapets historie blir ikke dårligere av de nye opplysningene, tvert i mot slår det oss at sunt vett og godt sjømannskap var utbredt i mange fiskermiljø.

Noen småepistler – bruddstykker fra kaffebordene – er laget av Inge Næsvik jr (f.1923). Dette er 14 sider med omtaler av personer født på 1800-tallet han husker at andre har snakket om. Hans notater er gjort mange tiår seinere. Her burde redaksjonen redigert strammere. Ikke alle egner seg på trykk (Johan Baker), noe fraser gjentas for ofte (utallige varianter over ”jeg synes jeg husker å ha hørt”), og ortografien er ikke konsistent (aldri – aldrig). Redaktører SKAL redigere, også i årbøkene. En kan jo skrive i ei fotnote at originalteksten er justert noe, for det brede publikum er det godt nok. Redaksjonen skal få pluss for at de etter hver epistel kommer med slektshistoriske opplysninger om de omtalte personene.

Gildeskålboka nummereres fortløpende, og denne er altså nr 29. Lokalhistorisk er dette ei fin årbok, som også de som ikke har røtter i Gildeskål har stor glede av.

Kan bestilles på: thobjo@gildeskal.kommune.no
Omtalt av Viggo Eide

søndag 20. juni 2010

Bøfjerding 2008


Årbokredaksjonen forteller i forordet at Bøfjerding 2008 er "den tjukkaste (...) som hittil er komen på trykk", heile 144 sider. Etter 30 år & 25 årbøker har Bø bygdelag velfortjent mottatt kommunens kulturpris i år. Årboka tar som vanlig opp både lokalhistoriske tema & stoff & bilder fra året som har passert. Artiklene i Bøfjerding er variert, velskrevet, & de er godt illustrert med fotos & gode tegninger.

Kystkulturen står sentralt i ei kommune som Bø, & en artikkel om fiskebåter, både historiske & modellene av dem, er interessant lesning - storsildfisket etter 1901 likeså. Sistnevnte artikkel er skrevet rundt 1960 & således en øyenvitneskildring fra en svunnen tid. Nordlandsbåten, slipen på Ringstad & gode fiskeplasser er også omtalt.

Men alt er ikke bare båt & fiske. Historien om Søbergs bussreiser er vel verdt å få med seg.
Tenner i smil & smerte - inneholder mye generell informasjon om tannpleien før i tida. Her finner vi historisk stoff vi ikke visste fra før.

Ungdomserindringer av nylig avdøde Tor Grindhaug, fra ca 1954 til vel 1960, fortsetter i denne årboka. Framhaldsskole, pubertet, torvstikking & bilferie forteller om et bygdesamfunn i sterk endring. Jeg håper erindringene fortsetter i neste årbok. I samme gate er barndomserindringene om oppvekst i Mårsundav Kjell Sørensen. Ikke minst en bygutt lærer mye av disse karene. Krigen har ikke noe egen artikkel, men et par steder omtales perioden som en naturlig del av en annen historie.

Jeg vil spesielt trekke fram en slektshistorisk artikkel av Anne Sofie Simonsen (medlem av DIS-Norge) om Oksnesan på Guvåg i Bø, & folkan som bodde der fra 1866 fram mot 1935.Vi ser av kildene som oppgis at her er det en moderne slektsgransker som formidler sitt stoff: digitalarkivet, skanna kirkebøker & gravminnedatabasen. I tillegg er artikkelen også supplert med faktiske & muntlige overleveringer - en god historie.

Til redaksjonskomiteen har jeg et forslag til forbedring: bildekavalkaden Hendt siden sist - 14 sider - kan i framtiden trykkes med fargebilder Lokalhistorisk er dette ei flott årbok, som alle med røtter i Vesterålen har stor nytte av. Vi som ikke er fra regionen vil også få mye glede av å lese i Bøfjerding 2008.
Omtalt av Viggo Eide

søndag 13. juni 2010

Lofotboka 2009

Redaktør Dag Sørli i Lofotboka forlag har gitt ut sin 31. årbok. Dette er et solid produkt med hele Lofoten som nedslagsfelt og målgruppe. Ja, målgruppa er nok større enn som så, her er noe for enhver.

Sørli er tidligere lærer, det vises. I denne boka har jeg ikke funnet skrivefeil eller dårlig korrektur. Det er et fin praktbok, med mange flotte fargebilder. Jeg anslår bildestoffet til ca 50 % av sideflatene. Det er med andre ord ei lettlest bok.

Lofotboka har 12 artikler, og alle de seks kommunene i regionen har en eller flere artikler fra sitt område:

Røst og Værøy.
Flakstad og Skjellfjord i Flakstad kommune.
Kabelvåg, Digermulen og Gimsøya i Vågan.
Sørvågen og Reine i Moskenes kommune.
Leknes, Nord-Borge og
Knutstad i Vestvågøy.

Tidsspennet i årboka går fra ca år 900, Runesteinen på Gimsøya, til i dag bl.a. havne utbygg inga på Værøy. Jeg synes alle artiklene har sin plass i boka, også nåtidsstoffet. Noen artikler har mer reportasjepreg, slik det kommer fram i "Under vingene til tsarens ørn" - om Flakstad kirke. De dypdykkende artiklene finner du ikke her. Her er lite slektsforskning, arkivgraving eller gårdshistorie. Samisk stoff fant jeg heller ikke i denne boka. Moderne folkeminnestoff er det flere av; barneår i okkupasjonstida, skoletannlegen og den første kalven på garden er fine miljøskildringer.

Keiser Wilhelm II er en av de mange turistene som besøket Lofoten med cruiseskip "Da Digermulen var Lofoten". En spesiell artikkel jeg vil framheve er Ole Johansens fortelling om"Snøraset i Skjelfjord" - 1955 og 1998. En god øyenvitneskildring av en spesiell og dramatisk opplevelse.

Den lengste artikkelen er på tolv sider, men pga billedbruken er kun halvparten tekst. Som minnebok er dette ei fin årbok, den dekker vidt og bredt og har interessante tema med store praktbilder. I forhold til andre årbøker er dette ei lett tilgjengelig bok, som mange vil ha nytte og glede av.

www.lofotboka.no
Omtalt av Viggo Eide

søndag 6. juni 2010

Skjerstad 2009

Ka du frætta dar? - som årboka egentlig heter - tar i denne utgava opp kun lokalhistoriske tema. Innholdet er variert, god trykk og kun sort/hvitt bilder. Skjerstad var engang ei stor, folkerik og viktig kommune i Salten. Etter 1. januar 2005 ble restene omgjort til ei utkantbygd i Bodø kommune.

Boka har vel 35 artikler, fordelt på 112 sider. Introduksjonen er Skjerstadkirka og kirkejubileet for nykirka som var 50 år i 2009. Den erstattet gammelkirka nr 2 som brant 17. mai 1955 og er avbildet på forsida. En kort reportasje fra branndagen og noen erindringer etter tidligere (1915-21) sokneprest Paul Sæbø (1882-1981) starter årboka. Vi leser at prestens oppgaver omfattet både gårdsdrift, konfirmant­undervisning og vasskraftutbygging

En god del stoff er hentet fra tidligere Nordlandsposten. Disse gjør seg veldig godt i årboka. Slektshistorie finner vi hos DIS-medlem Hjalmar Berg når han skriver om Brekk-Jørn - Jørgen Hansen (1710-ca 1767) fra Saltdal som slo seg ned på Brekke i Misvær i 1745. Samme mann skriver også godt om Ol’Pålso (Ole Paulsen, død 1878) som kom som skreppkar til Oldegård i 1827 og blei der. Garden er fortsatt i slektas eie. Historisk interessant er dessuten en tosider om stamperiet og fargeriet i Utvik som var i drift fra 1865 til 1921. Her ser vi igjen at bygdene innafjords hadde et variert næringsliv, der handel over lange avstander som helt til Lofoten både var vanlig og uproblematisk.

En krigshistorisk bolk er om DS Skjerstad som i maidagene 1940 ble forsøkt holdt skult for bombefly både i Beiarn og Skjerstad, før den fikk sin fulltreffet på Rognan 25. mai 1940. Artikkelen - som er dagboksnotater fra 1. styrmann Olaf Iversen - er interessant, men har sin svak­het i at datoer ikke er oppgitt. Tilslutt blir historien så gjentakende at vi ikke henger med på hvor i kalenderen styrmannen er..

Samisk lokalhistorie er tatt med i Ljøsenhammaren som svensk.-norsk samisk boplass på 17- og 1800-tallet. Dessuten inneholder 2009-boka et gammelt samisk sagn om Lappkjerringura, ei steinur der ei vakker samisk kvinne lå begravet. Et spennende trekantdrama med tragisk utgang. Kanskje et vandresagn med lokalt tilsnitt, story & plot virker kjent.

Årboka inneholder flere andre sagn samt noen ”tvilsomme” historier, bl.a. avsløres ei oppdikta historie som sto på trykk i gamle Nordlandsposten: Ei portugisisk seilskute fra 1532 skal ligge begravet under sand og vann i Misvær? Dikt og forbainna løgn alt i hop. I samme kategori antar jeg at Argronomen er ei konstruert historie om en boklærd sunnmøring som skulle lære bøndene å dyrke noe annet i hagen enn rabarbra og noen humulstilker. ”Nei hele havebruket maatte lægges om; der skulde avles persille, salat , agurker, stangselleri, senep, makaroni, timian og sar, tomater og ræddiker. Men allerbedst vilde kaalhodene trives.” Bonden sjøl - han Hans Nilso - mente da at ”det var vist nok av kaahoder i bygda fra før, og særlig efterat agronomen var kommet”. Dyrke makaroni, gitt, Erasmus Montanus !

Blant de mange andre artiklene vil jeg trekke fram en nærhistorie som både er fornøyelig og lett gjenkjennelig: På sykkeltur til Trondheim i august 1947. Heldigvis er veiene bedre nå.

Bakerst i boka står også denne gang et register over artiklene i årbøkene etter 1990, sortert på forfatternavn. Jeg anser dette som egenreklame for boklageret. Kanskje de trykket for mange bøker før om åran ? Opplaget holder seg i 2009 fortsatt på beskjedne 600.

Lokal­historisk er dette ei variert årbok, som alle Salt- og Skjerstadværinger bør ha i hylla si.
www.skjerstad.info
Omtalt av Viggo Eide