søndag 27. juni 2010

Gildeskålboka 29

Årboka for 2009 er en innbydende trykksak på 120 sider, hvorav ca 20 sider er stoff fra det siste året. Måten en inkluderer nåtidsstoffet er fin, til dette har årbokkomiteen en helstøpt stil.

Innholdet er variert med stor vekt på lokalhistorie, god trykk og boka har mange fargebilder. Boka har ca 35 artikler og notiser.

Slektsforskere og andre lokalhistorisk interesserte vil finne mye stoff i de mange personportretter og erindringer som trykkes i bind 29. Samvirkelagets utvikling gjennom flere tiår og bestas opplevelser gjennom et langt liv, jo her får vi et fin forståelse for dagliglivet før i tida. Kvinneperspektivet er også i årets bok suverent.

I Gildeskål har de en stor fotoskatt. Einar Svendsen skriver om noen personer som er fotografert av Hans Skaugvold. Med utgangspunkt i fotoene forteller han både om anledningen til fotograferinga, hvem de var og hvordan det gikk dem - og deres etterkommere - videre i verden.

I fjorårets årbok fikk vi lese historien om en fantastisk redningsaksjon i Nordishavet 18. juni 1952, da kvalfangeren M/K Kjelling var på fangstfeltet sør-vest for Novaja Semlja. Artikkelen var hentet fra ei anna bok, men i Gildeskål er etterkommerne til båtmannskapet rystet. Denne historien er ”ugjenkjennelig for alle oss som kjenner til fakta” skriver Mona Willumsen i en sjusiders artikkel. Det er flott at slike opplysninger kommer fram, feilaktige påstander som trykkes svart-på-hvitt har en lei tendens til å stå som eneste sannhet i ettertida. Mannskapets historie blir ikke dårligere av de nye opplysningene, tvert i mot slår det oss at sunt vett og godt sjømannskap var utbredt i mange fiskermiljø.

Noen småepistler – bruddstykker fra kaffebordene – er laget av Inge Næsvik jr (f.1923). Dette er 14 sider med omtaler av personer født på 1800-tallet han husker at andre har snakket om. Hans notater er gjort mange tiår seinere. Her burde redaksjonen redigert strammere. Ikke alle egner seg på trykk (Johan Baker), noe fraser gjentas for ofte (utallige varianter over ”jeg synes jeg husker å ha hørt”), og ortografien er ikke konsistent (aldri – aldrig). Redaktører SKAL redigere, også i årbøkene. En kan jo skrive i ei fotnote at originalteksten er justert noe, for det brede publikum er det godt nok. Redaksjonen skal få pluss for at de etter hver epistel kommer med slektshistoriske opplysninger om de omtalte personene.

Gildeskålboka nummereres fortløpende, og denne er altså nr 29. Lokalhistorisk er dette ei fin årbok, som også de som ikke har røtter i Gildeskål har stor glede av.

Kan bestilles på: thobjo@gildeskal.kommune.no
Omtalt av Viggo Eide

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar