tirsdag 13. desember 2022

Meløy - Den stille fjerding 2022


 

Historier fra Den stille fjerding 

Omtalt av Jorulf Haugen, Bokmeldarlauget

Kvinners liv er underrepresentert i Årboka 2022 fra Meløy Historielag, men en tre - fire artikler lest i sammenheng gir en viss innsikt i stadier i kvinnenes historie i Meløy. Vi kan begynne med Per Swendsens skildring av omstendighetene rundt et barnedrap på Bolga i 1837, via Odd Kolbergs glimt fra livet som stuepike og barnepasser på slutten av 1920-årene til Lise Kildals to artikler om beredskap i tilfelle atomnedfall og frykt for konsekvensene av U2-affæren 1. mai 1960:

Kvinnehistorier

Barnefaren var ikke akseptert av Elens foreldre – han var i utgangspunktet en eiendomsløs dreng. Hun skal i sin fortvilelse ha tatt livet av sitt nyfødte barn og ble dømt etter Kong Kristian V’s lov av 1687: «Letfeldige Qvindfolk, som deres foster ombringer, skal miste deres Hals, og deres Hovede settes på en stage». Men så grep kongen inn ...

Det slitsomme livet til «Pigerne på Hylla» i tjeneste for «de fine» i Glomfjord blir skildret i breva fra artikkelforfatterens mor til søsteren Lena.


Bjørg Texmo og Lula Kildal, Ørnes ble i henhold til statlig «Instruks om arbeidsområder og ansvarsfordeling ved sikring mot radioaktivt nedfall i krig» oppnevnt til rodemester og stedfortredende sådan. Arbeidsfordelingen i familie og arbeidsliv gjorde det hensiktsmessig at kvinner fikk denne oppgaven i tilfelle krig. Og frykten for en varm krig i den kalde krigs tid gjorde hjemmefødsel mer å foretrekke enn å føde på sykehuset i det potensielle bombemålet Bodø. Jeg synes dette er en elegant måte å skildre hvordan internasjonal politikk kan prege våre lokale livsbetingelser.

Mannsportretter

Det samme kan man si om det morsomme mannsportrettet av Oskar (eventuelt Oscar eller Osker, som han også kalles i teksten), tvangsevakuert fra Burfjord i Troms høsten 1944. «Han evnet å trollbinde sine tilhørere med sin fortellerkunst. En ble revet med på en måte som gjorde at en befant seg midt i handlingen», minnes den den gang unge Idar Rendal.

Det fyldigste mannsportrettet i boka er av «Han Ragnar på Slipen», mekanikeren, bedriftslederen, kraftverkarbeideren og tunnelaktivisten, Ragnar Selstad, som laget en skulptur som gave til den besøkende Kong Olav. Skulpturen var satt sammen av deler fra den ødelagte rørgata ved kraftstasjonen i Glomfjord, sprengt i en sabotasjeaksjon av allierte kommandosoldater. Det er spennende å følge Oddleiv Torsviks beretning om den evnerike mannen; som ungdom gikk han snekkerkurs først på 1930-tallet, drev deretter sjølstudier og praktisk arbeid i mekaniske fag, og tok så elementærteknikken i Oslo i godt voksen alder for å kvalifisere seg til kraftverkjobb. Det siste er det for øvrig ikke Torsvik som forteller om, men en journalist som intervjuet Ragnar Selstad i 1988. Framstillinga ville etter min vurdering blitt lettere å følge hvis Torsvik hadde brukt dette intervjuet som kilde og ikke bare avslutta artikkelen med et par siders sitat fra Fossekallen.

Et fraflytta øyrike

Den desidert lengste artikkelen i årboka 2022 – om lag 30 sider - har den lite spennende tittelen «Meløy historielag på sommertur i bolgværet», stedsnavnet med liten forbokstav. Den som likevel kaster seg over Unni Torsviks reiseskildring – for øvrig fortjenstfullt illustrert med reiseruta trukket opp mellom øyer og skjær på et helsides, detaljert kart – får god innsikt i liv og levnet i dette arkipelaget der «man i tidligere tider kunne høre både kurauting, sauebrek, ljåslått, bølgeskvulp, åretak og barnelatter (...). Naturen har for lengst tatt tilbake de små åkerlappene, og i det hele tatt er det litt vanskelig å forestille seg livet her ute på øyer, holmer og skjær for 100 – 150 år siden (...).»

 

11-årige Erling Nystad tegnet i 1959 bilen kong Olav brukte da han, sammen med prinsesse Astrid, var på signingsferd i Nord-Norge og besøkte Ørnes og Glomfjord. Men hvilken kongebil brukte kongen? 63 år etterpå fant Nystad svaret: Kongen kjørte Norsk Hydros representasjonsbil fra Oslo! Fraktet opp til Meløy og brukt to-tre dager i anledning kongebesøket.

En maskulin syssel

Kart er også en nødvendig illustrasjon til Lise Kildals lille artikkel «Hammar i hav». Der er 14 landfester for garn anmerket fra Auårsberget innerst i Glomfjorden til Skarvhammarn og Sildnesset på hver sin side av fjorden lenger ute.

Jeg har forsiktig antydet at redaksjonen burde ha lest bedre korrektur. I ei seriøs årbok forventer jeg mer nøyaktighet for eksempel ved linjeskift slik at ikke ordet parallelt blir delt mellom «para» og «llelt». Positivt er det at alle forfatterne har fått kortfattede omtaler sist i boka. Der framgår det at lokalhistorie i stor grad er en maskulin syssel; bare tre av 12 forfattere er kvinner. De sistnevnte gjør seg imidlertid sterkt gjeldende; Lise Kildal er representert med hele fire artikler. Og Anne-Rita Kolberg minnes med gode ord om sin innsats i styret og administrativt arbeid, samt bidrag i årbøker og kalendere. Kolberg døde så altfor tidlig i april i år, 14 dager etter at hun ble gjenvalgt som leder i historielaget.

mandag 12. desember 2022

Årbok for Hamarøy 2022

Smakfullt fra Hábmer

Omslaget til Årbok for Hamarøy er henta frå 
Erik Dahlens fotomontasje frå lofotfisket i 1972.

Hamarøy historielag har levert 35. årgang av Årbok for Hamarøy – heilt sikkert til stor glede for lesarskaren. Årboka er i A4-format og er inndelt i ei dominerande avdeling med historiske artiklar, ei «jubileumsavdeling» med foto og tekster frå året 1982 og ei kavalkadeavdeling for det siste året. Dei siste ni sidene er fylt med støtteannonsar frå lokalt næringsliv. Årboka har eit nært samarbeid med NordSalten Avis, som leverer kavalkadebileta, og ved at Frode A Elsbak i avisa har ansvar for grafisk utforming av boka. Og la det vere sagt med det same: formgjevinga er etter mitt skjønn særs vellykka. Det store formatet gir godt rom for bileta, og sidene er gjennomtenkt og smakfullt sett opp.

Nesten hundre kavalkadeinnslag syner at det er stor aktivitet i kultur- og næringsliv i Hamarøy, og eg noterer at to hamarøyværingar runda 100 år i 2022.

 

Søstrene Berit og Wenche Lesniak på Hamarøy. 
Ukjent fotograf, utlån: Berit Lesniak.

Artiklane spenner over eit vidt område, både tematisk, kronologisk og geografisk. Sjølvbiografiske tekstar høyrer med i årbøker, og dei finst her òg. Berit Lesniak har skrive ein, og ho evnar å bruke sin rolle i fortellinga til å trekkje inn eit stort persongalleri og gjere lesaren kjend med dei. Lesniak skriv om sitt møte med Hamarøy 2½ år gamal, då mor og to døtrer flytta hit, og om nokre viktige påfølgjande år i eit barns liv. Forteljinga er spekka med opplevingar og skildringar av eit barns møte med nye omgjevnader, men også om dramatikk som følgje av den kalde krigen – og forfattaren sine refleksjonar som vaksen. Teksten er rikt illustrert.

Anne Tømmerdal skriv om sjømannen Helge Gurendal som omkom i Aden i 1955. Forteljinga kan kanskje verke litt ordinær, isolert sett, men når vi les den påfølgjande artikkelen av Tove Skjelbakken, forstår vi samanhengen. Skjelbakken hadde besøkt Jemen som del av eit helseteam, og etter mykje om og men greidde ein venleg kyrkjeverge å finne grava til Gurendal. Dermed vart ringen slutta på eit vis …

At foto kan fortelje historie, er Erik Dahlens montasje frå lofotfisket i 1972 eit godt døme på. Korleis den unge jagarflygaren frå Bergen hamna på lofotfiske, er ei anna historie som du finn svaret på i teksten …


Sjøkart frå 1952 markerer lykta på Åsvikklubben på Korsnes.

Fleire artiklar i årboka kastar lys over lokalhistoria. Eyolf Apold held fram ein serie om sjømerke i kommunen og tar føre seg den nordre delen av kommunen og vestsida av Tysfjorden i år. Apold går grundig til verks og syner korleis lokal dampskipsfart tvang fram betre seglemerking i området, og han omtalar inngåande etablering av lykter, stakar, støtter og båkar langs leia. Store, illustrative og til dels vakre foto utfyller teksten. Denne meldaren saknar eit oversynskart som viser merkene i samanheng.

Apold har fleire gode artiklar i boka, og eg vil nemne «Et tragisk forlis for 150 år siden». Med samtidige aviser som kjelde skildrar Apold eit dramatisk forlis i Vestfjorden vinteren 1871 og ein heroisk redningsaksjon. Med aviser tilgjengeleg på Nasjonalbibliotekets nettside opnar det seg eit vell av søkbar informasjon, og Apold har funne han – og brukar han. Resultatet er blitt ein spennande og informativ artikkel. Etter mitt skjønn ville han ha blitt endå betre om forfattaren hadde rekonstruert hendingane med eigne ord i staden for å sitere lange utdrag frå avisene.

Hábmer har ein rik samisk tradisjon, og Årboka formidlar den. I årets bok fortel Børge Strandskog om eit samisk innslag under Nord-Norges Varemesse i Bodø sommaren 1937. Dei to reineigarane Nils og Johan Kalstad vart invitert til å etablere ein sameleir ved Turisthytta på Rønvikfjellet. Med 15 rein, lavvoar og anna utstyr vart «lappeleiren» på Rønvikfjellet ein suksess. Strandskog skildrar også ferda med reinflokken til Bodø. Her er aviser også ei god kjelde til hendingane, og vi skulle tru at Kalstad-brørne hadde kommunikasjonsrådgjevarar: Eit to sider stort oppslag i Nordlandspostens lørdagstillegg skildra den strevsame ferda til Bodø. I ein oppfølgingsartikkel skriv Strandskog om Nils Skogly, som skreiv dagbok under besøket på varemessa. Fiffig gjort! 

Søstrene Kaia og Inga Pedersen var omvisarar i sameleiren under varemessa i Bodø i 1937. Ukjent fotograf, utlån: Marita Mikkelsen (Tysfjord før, 2016).

Svein Skarvik har skrive om «Båtbygger Bjarne fra Sørkil». Eg trekkjer fram denne artikkelen fordi forfattaren i ein relativt kortfatta tekst får fram ein god presentasjon av båtbyggjaren og handverket hans, og fordi biletbruken hans dokumenterer teknikk og utføring forbiletleg, og utfyller teksten på ein flott måte

 

Bjarne Kaspersen forklarer korleis ein pram blir bygd. Foto: Svein Skarvik.

Årboka har mange fleire artiklar som burde vore omtalt. Eg vel to: Lars-Signar Strindberg skriv om livet på garden Strindberg under okkupasjonen 1940–45. Delar av våningshuset på garden vart rekvirert av okkupanten, og Strindberg skildrar «samlivet» mellom partane på ein nøktern og truverdig måte, og han har òg funne relevante illustrasjonar. Godt arbeid.

Idar Sørensen skriv om ein tur med historielaget til Korsnes, ytst i Tysfjorden. Omtalen av turen blir ei rammeforteljing til det som er det eigentlege temaet; historia til garden og handelsstaden Korsnes. Korsnes låg tidlegare i Tysfjord kommune, og det er truleg sterke kjensler, også for Årboka, å handtere forhold som for få år sidan låg i nabokommunen. Mi oppfatning er at Årboka og Sørensen har balansert det fint.


 

Årboka har mange flotte foto, som dette frå Straumvatnet. Frå Sigmund Andreassen: Historier frå Straumen. Ukjent fotograf, utlån: Karen Apold Gårdvik.

Årboka har tidlegare fått kritikk for underdekning av kvinnestoff. Det har redaksjonen under leiing av Eyolf Apold tatt til seg. Årets utgåve har ei rekke kvinner mellom forfattarane. Framleis er nok kvinners liv og verke noko underrepresentert, men årboka sett under eitt, framstår som balansert. Merksemda om det samiske verkar òg å vere godt integrert.

Skulle eg sette fingeren på noko, måtte det vere mangelfull kreditering av fotografar og fotoleverandørar. Og så ønskjer eg meg fleire kart.

Av Inge Strand, Bokmeldarlauget
 
Årbok for Hamarøy 2022
120 sider, heftet 25,5 * 19 cm
Hamarøy Historielag 2022
Pris kr 250,-