fredag 2. desember 2022

Årbok for Sørfold 2022

Sørfold i tekst og toner


2022-årboka gir oss et fint innblikk i liv og virke i Sørfold før og nå. Her finner vi sagn, lokale ord og uttrykk, portretter, slektshistorie, brev og skildringer av dramatiske hendelser og et hardt arbeidsliv. Ja, her er «assjeillit». Boka er rikt illustrert. Historielaget har en velbevart skatt i Lyder Kvantolands fotosamling. Slåttonn-bildet hans sitter fortsatt på netthinna mi. 


Sveinar Aases fortelling om gamle folketoner fra Sørfold er et nybrottsarbeid med utgangspunkt i et intervju med spellemannen Eide Berntin Buvik. Her plystra og sang han blant annet skjemtevisa «Painnputo». Aase søkte så via Facebook og fikk kontakt med personer som kunne andre varianter av denne polsen. Så fulgte han visa videre til andre landsdeler og i andre utgaver. Aase berga sørfoldvariantene for ettertida ved å notere tekst og noter. Det samme gjorde han med to andre folketoner. «Katta ho va grå» går i moll og er en «spøkefull, lett hånlig sang om hva dans kan lede til».
 
Dans var omdiskutert også i ungdomslaget Våren fram til etterkrigstida. Heidi Zakariassen skriver lærerikt og morsomt om framveksten av ungdomslag i Norge og tankene bak. Hun viser hvordan UL Våren, stifta i 1931 for Kvarv og Gyltvik, fulgte opp målsettingene om opplysning, læring og demokratibygging: Avisa Slegga gav skrivetrening, og alle tillitsverv og arbeidsoppgaver blei tildelt gjennom valg. På diskusjonskveldene i laget hadde man innleder og opponent, og avstemning til slutt. Jeg skulle gjerne vært flue på veggen da temaet var: Hvem er sintest av mannfolk og kvinnfolk? Konklusjonen til ungdommene finner du i boka… 


Toleransen overfor folk utafra blei satt på prøve da to søringer ønska medlemskap i 1943. De fikk ja —til slutt. Derimot var det i en periode eksplisitt forbud mot å låne ut Vårheim til «omstreifere og gjøglere med mindreverdig program».

På bygdefestene der og i Sørfold ellers blei det nok drukket sterkere saker enn kaffe. Det gjaldt i alle fall under den årlige fotballturneringa på Strøksnes. Ulike lag fra Fauske og Sørfold møttes til dyst på gressbanen i Lappvika. Den lange og festlige lørdagskvelden gikk visstnok ut over en del søndagskamper. 



Hundre år tidligere hadde festene på Ytter-Strøksnes et helt annet preg. To ganger i året møttes medlemmer i Hestvik totalavholdsforening (1894—1905) til kaffe og brevkvelder. Petter Pedersen, jurist og seinere advokat i Bodø, leda foreninga, der også ungdommer og noen barn betalte medlemsavgift. Engasjementet var stort: En kar, regna som en ordentlig gnier, betalte til og med 20 øre ekstra i avgift. Asbjørn Lind skriver at totalistene ønska seg brev fra avholdsvenner om all elendighet spriten kunne føre til. I likhet med herredsstyret i Sørfold ville de ha slutt på «nessekongen» Normanns brennevinssalg i Røsvik. Det utgjorde «en kræftskade». Men kjøpmannen ville ikke gi fra seg bevillinga. Var det bedre at foldværingene dro til Bodø og gav dem overskuddet av brennevinssalget? Indredepartementet lot handelen fortsette.

Årboka har fine portretter av både gamle og nye ildsjeler. Marie «Maja» Zakariassen blei kåra til «Årets hulder» for sin innsats for husmannsplassen Kjelvik rett før hun døde. Vi møter henne i en fin, dramatisert fortelling med kåpesying som ledetråd. Der treffer vi også Mikal fra Engan, Mikal J. Arntzen, en allsidig ildsjel, som gikk bort i fjor. Vennen Torleif Engan tegner et fint portrett av ham.

Hege Ruud er en moderne entreprenør som imponerer. Hun forlot Oslo og starta i 2015 sin egen bedrift i Sørfold med kortreist, nordnorsk tradisjonsmat. Heges Matopplevelser tilbyr ikke pulled pork, men kan derimot friste med både «drien» elg og kjeribs.


Av andre innslag i årboka vil jeg nevne fortellinga om Olaf Jacobsen fra Kobbvatn, som utvandra til Canada sammen med familien i 1906. Vi møter en arbeidsom og rastløs mangesysler, en ekte «self-made man». Hva skjedde med Olaf etter 1979? Jeg savner et etterord.

Ungdom på uveisomme steder i Sørfold måtte også flytte, da alle skulle gå ungdomsskole på Straumen fra høsten 1968. Ukependling fra 13-års alder var sentraliseringas pris. Men vi møter fire elever som tenker tilbake på skolen og hybellivet i private hjem med glede. De beskriver et rikere sosialt liv og tidlig selvstendighet. Olaug fra Kobbvatn fikk for første gang utdanna lærere. Men hjemveien hennes fra Straumen var strabasiøs vinterstid: Skolebuss, ferge, drosje, båt og til slutt fem kilometer på ski over vannet.

Vel blåst til redaksjonen! Men jeg skulle ønske at skribentene blei presentert, ikke minst for å klarlegge slektskapsforhold til personer som beskrives.

Krigsfangen Jardas brev er gripende, men vanskelig å lese. Det burde vært skrevet ut i tekst. På ønskelista mi for neste årbok står også et kart over Sørfold.



Omtalt av Inger Marie Bærug 
Årbok for Sørfold 2022
152 sider, innbunden 25,5 * 19 cm
Utgiver: Sørfold lokalhistorielag
Pris: kr 300,- 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar