fredag 16. februar 2024

Årboka for Lofoten 2024

 Gamle og nye lofothistorier

 Omtalt av Jorulf Haugen, Bokmeldarlauget
 
Dag Sørli ga fra 1978 årlig ut Lofotboka; Magnus E. Eilertsen, en annen værøyværing, overtok redaktørvervet etter Sørlis død i 2012. Fra 2015 videreførte Eilertsen årboktradisjonen som redaktør og utgiver av Årboka for Lofoten. I forordet til årets bok vektlegger Eilertsen fotografiet som formidler av personhistorier og lokalhistorie: «Historiske bilder er et viktig bidrag til formingen av vår kollektive identitet», slår han fast. Årboka for Lofoten 2024 er utstyrt med en lang rekke fotografier – både svart-hvitt-bilder og fargebilder – som effektivt illustrerer de begivenheter som det fortelles om eller skildrer naturen hvor tildragelsene fant sted. Ettersom det dreier seg om lofotnatur, er resultatet et meget tiltalende bokverk skapt av dyktige fotografer og bokdesignere. Boka kan derfor sikkert fungere fint som suvenir til turister som kan lese norsk.
 
Forsidebildet viser Utsikt fra Håheia på Værøy. Foto: Kristian W./Shutterstock.com

Det første som møter deg når du begynner å bla i boka, er ei vakker tegning av lofotøyene med de viktigste stedsnavna. Redaktøren ønsker å dekke hele Lofoten. Det oppnår han ved i stor grad å gjenbruke stoff som tidligere har vært offentliggjort i lokalaviser som Lofotposten, Våganavisa, Lofot-Tidende og NRK Nordlands nettavis, men han har også fått tillatelse til å bruke artikler fra ukebladet Vi menn og Frelsesarmeens Krigsropet. Av bokas 14 artikler ser det ut til at bare seks er skrevet for Årboka for Lofoten.

Oddvar Berntsen - foto: Tor Sivertstøl
Den innledende og største artikkelen i boka er henta fra en av Oddgeir Bruasets bøker basert på fjernsynsserien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Et kapittel i boka, som ble utgitt i 2009, handler om «Den siste fra Kirkefjorden»,
Oddvar Berntsen, som døde i 2019, 89 år gammel. Bruaset skriver at lokalbefolkningen kaller den Kirkefjorden, mens det i kartbøkene står Kjerkfjorden. Ettersom lokalavisene i stor grad skrev om Kirkefjorden, ser jeg ikke bort fra at folk snakka om Kirkefjorden når de samtalte med NRK-kjendisen. Stadnamngranskeren Finn Myrvang mener at en rekke kjerke-navn i Sápmi har rot i det samisk kierké som betyr en stor, markant stein. I Kjerkfjorden ligger en markant stein, Sædingssteinen, som kan være opphavet til det fornorska Kjerkfjorden.

Etter i poetiske ordelag ha skildret Kjerkfjordens skapelsesberetning forteller Oddgeir Bruaset om to møter med mennesker og natur der inne, en gang om vinteren og en gang midtsommers da det er liv og røre med turister som på ulike tungemål kakler i munnen på hverandre fra et overfylt båtdekk: «Wunderschøn! Marvellous! Superb!» Men først og fremst leser vi om liv og helst død blant de slekter som fant sitt utkomme inne i fjorden der NRK-reporteren med mannskap første gangen «kom tøffande fram mellom dei kvitkledde kjempene og vart ståande tagale, i audmjuk undring over all denne venleik og villskap.»

Nicoles hus - foto: Jon Olav Larsen

Men redaktøren har også funnet fram til historier om utlendinger som har slått seg ned i Lofoten og på forskjellig vis er med og beriker lokalmiljøet. Polske Nicole Konkel har etablert seg på Ramberg i Flakstad sammen med sin mann Tomasz, som er mannskap på en båt fra Fredvang. Nicole lager små hus som pyntegjenstander. Hun har investert i båndsag og annet verktøy og lager husa blant annet av rekved hun finner i fjæra. Hun håper ifølge artikkelen i Lofotposten i november 2022 å lage en bedrift av sin spesielle hobby. Fotografiene viser iallfall mange fine, små «Houses for sale!» 31-åringen jobber på systua til vaskeriet på Storeidøya.

Den andre utlendingen er sykepleieren Ellen Greve fra Nederland som jobber i hjemmetjenesten. Ellen fikk fire barn sammen med gårdbrukeren Rolf Hartvigsen, som døde som 60-åring rett før jul i 2020. Ellen fungerer som dirigent for Strandlandet Sanglag på nordsida av Austvågøy. «- Jeg er blitt så glad i dette koret, og det er så fint å møtes hver uke. Det gir meg veldig mye å ha noe meningsfylt å gå til», sa hun til Våganavisa i mai 2023.

Ellen Greve t.h. - foto: Liv-K. Edvardsen

En vesentlig eldre artikkel gjelder lokalbåten «Røst» som angivelig var «En sliter i verdens hardeste kystrute». Artikkelen var skrevet av Ragnar Grant Stene og sto opprinnelig på trykk i bladet «Vi Menn» i november 1973. Ragnar Grant Stene døde i 2007. Lokalbåten «Røst» trafikkerte strekningen Bodø – Røst -Værøy – Vest-Lofoten - Svolvær fra 1959. Denne artikkelen er også et eksempel på at slike eldre artikler bør utstyres med fotnoter eller redaksjonelle etterord om hvordan historia fortsatte. Arkiv i Nordland kan fortelle at lokalbåten MS «Røst» ble pensjonert etter 16 års innsats i 1975 og ble erstattet av nybygget MF «Mosken» levert av Sandnessjøen Slip & Mek Verksted med plass til 12 personbiler og 120 passasjerer. «Røst» ble sletta fra skipslista i 1999 som forlist. Da hadde båten vært Panama-registrert og omdømt til Nordbrise, hvoretter den i 1990 ble registrert i Tromsø som Nordbris.

Gutta fra Værøy - utgiver Magnus Eilertsen t.h.

Jeg velger å avslutte denne omtalen med redaktør Eilertsens sjarmerende gjennomgang av «Den uforglemmelige klassereisen», altså hans ni år ved Værøy skole. De fire guttene som utgjorde klassens basis, kan neppe klage på den ballast de fikk med fra skole og oppvekst. 

Fra v. Roy Terje Andreassen, Roy Kjetil Nylend, Ronnie H. Torsteinsen,  Magnus Eilertsen. Foto: privat.

Årboka for Lofoten 2024
160 sider, innbunden 24,5 * 19,0 cm
Eilertsen Forlag v/Magnus Eilertsen
Pris: kr 379,-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar