Årbok for Steigen 2025

  

Sagaspillplakaten 2025, maleri av kunstneren Hugo Aasjord

Kultur, utvandring og indianere i Steigen

Omtalt av Viggo Eide, Bokmeldarlauget

Steigen historielag ga ut sin 50. årbok i høst. Det er imponerende fra den lille kulturkommunen med så mye historie. Milepælen er behørig omtalt i to forord, og redaksjonen har tatt med et knippe gjensyn fra gamle bildekavalkader og noen opptrykk av tidligere artikler som fortjener nye lesere.

 

 Hugo Aasjord er en meget produktiv kunstner. Høsten 2024 stilte han ut «Fragmenter av lys» i Bodø kunstforening. Foto: Inge Albrigtsen 

Forsidebildet er Hugo Aasjords maleri til årets Sagaspillplakat. Hans kunstverk har preget forsida av årboka kanskje 20 ganger? Kunsten hans passer godt som blikkfang. Interessant, vakkert og under stadig endring. Det framgår også av kameraten Ronald Nystad-Rusaanes’ artikkel om Aasjord «Kunstner i sjøsprøyt og skjømming». En morsom beskrivelse som når store høyder i en kresen kombinasjon av ros og funderinger. Joda, kunst skal vel ikke bare forstås, den skal også vekke følelser.

 

Fra dropptank til håkjerring. Installasjon på Hugo Aasjords utstilling i Harstad kunstforening høsten 2025. Foto: Hugo Aasjord 

2025 er tohundreårsjubileet for norsk utvandring til Amerika. Første artikkel i årboka, etter 40 sider med årskavalkade, omhandler temaet og er skrevet av en ungdom; Eline Fjordbakk Johansen, født i 2006. Og la meg ta det med en gang her: Årboka burde hatt en forfatteromtale på 3-4 linjer om alle bidragsyterne.

«Hanna Olea Schrøder – min historiske person» gir oss ei grundig fortelling om ei dame som levde fra 1854 til 1941, fikk ti barn, men mistet tre unger tidlig og opplevde at fire unger reiste til Amerika. I tillegg døde ektemannen, sannsynligvis i sjølmord, allerede i 1911. En sterk historie der Eline også forteller oss at en av grunnene til utvandringa var at sønnene kunne sende penger hjem til mora og familien.  Fjordbakk Johansen imponerer stort når hun gjennom hele familiehistorien trekker inn hvordan endringene i Norge og verdensøkonomien påvirket menneskene på begge sider av Atlanteren. Kildene til familiehistorien er amerikabrevene og svarbrevene fra familien hjemme, dessuten samtaler med et eldre barnebarn av hovedpersonen, Hanna Olea. Godt skrevet, Eline! 

 

750-årsjubileumet til Magnus Lagabøters landslov ble markert av elevene ved Laskestad skole, samlet til ting på Sigardshaugen. Foto: Jarl Arne Pedersen

Fra en ung kvinne til en voksen mann; Bjørn Erik Stemland lærer og multikulturarbeider har årbokas lengste artikkel der han skriver om sitt og familiens liv fra de i 1974 kom flyttende nordover etter studiene og slo seg ned i Steigen. Stemland skriver godt og personlig om sitt liv som lærer, kulturarbeider, forfatter, dirigent m.m. uten å bli privat. En kan jo lure på om denne historien er interessant for leserne? Jo, det er den fordi Stemland fungerte som en katalysator og organisator for mange slags aktiviteter som har beriket folket i Steigen og langt utover landets grenser, men mest av alt med og for og i nærmiljøet. Skolekorps, husbygging, første manus til Sagaspillet, utallige musikkspill, utvekslingsår i Afrika med familien, russiske vennskapsskoler – samtidig med full jobb i skoleverket. Sjølskryt? – nei. Interessant for andre? – ja. Jeg tror mange vil ha glede av å bli minnet om «dette var jeg også med på», vi var involvert, vi var med. Sjølbiografi er en krevende balansegang, men den klarer Stemland med glans. 

 

Midt-Steigen skolekorps ble startet i 1975. Dirigent og artikkelforfatter Bjørn Erik Stemland til venstre. Foto: Svein Fygle

«Langt liv på Svalbard» er tittelen på Børge Strandskogs fortelling om gruvestigeren Lind Lofthus fra Hopvatnet i Nordfold, og kona Julie Sofie Hansen fra Svartfjell i Steigen. Lind var i fem år både skogs- og gruvearbeider i USA, og fisker på finnmarkshavet. Men det var gruvene på Svalbard som ble familiens utkomme etter 1914.  Gruvesamfunnet var lite. I 1916 bodde det bare 12 kvinner og 129 menn i Longyearbyen. Tungt arbeid og kulde til tross, var det den gode lønna som holdt familien på Svalbard i 27 år? I 1941 ble alle sivile personer på Svalbard evakuert til England pga. krigen. 

Svalbardveteranene Lind og Julie Lofthus med barna Rigmor og Harry midt på 1920-tallet. Fotoeier: familien Lofthus. 

Lind var dessverre så uheldig at han skadet begge føttene i to ulykker. For kona Julie må oppholdet i isødet vært spesielt tøft. En yrkesskadet mann, fem unger og et hardt klima. Men som Lind sa i et intervju med Nordlands Framtid i 1961 «Jeg hørte aldri henne klage, vi hadde det godt».

Artikkelen omhandler hele familiens historie, også kona og barnas liv. Vi får et godt inntrykk av deres virke på Svalbard, i London og tilbake i Norge. Strandskog har laget et fint stykke slektsforskning og forteller familiens historie i et godt språk. 

Isak Abrahamsen og Lind Lofthus (til høyre) i 1918-19. Begge var dagskiftets stigere, dvs formenn, arbeidsledere. Fotoeier: Norsk Polarinstitutt.

  

Næringslivet i Steigen er omtalt i flere artikler. Historien om Helnessund slip og mekaniske verksted fra starten i 1975 til idag er godt presentert og illustrert. Og i 1983 fikk den lokale flåten et oppsving med den moderne fiskebåten MS Øyaskjær på hele 78 fot (24 meter). Eventyret ble kortvartig, bare fire år. I dag er det sjarkfiskerne som dominerer i Steigen.

Første båt på slipen var MS Nylaksen i mai 1975.  

Fotoeier: Svenn Røymo

 To korte artikler pirrer leserens interesse. Kanskje kan begge temaene tas opp av de andre årbokredaksjonene i Nordland?

I «Veter (varder) – de eldre tiders telegraf» skriver Aasmund Gylseth om stedsnavn som kommer fra ordene for varder, dvs. bålplasser for å varsle innbyggeren om farer og hendelser. Med kart, navnetolking og foto får leserne et bra inntrykk av hvordan varslene ble sendt fra bygd til bygd.

«Da Steigenkvinnene fikk stemmerett», om kommunevalget 1901, skriver Ole Lund om hvor mange kvinner som deltok i valget. I de tre valgkretsene i Steigen varierte kvinnenes valgdeltakelse fra 2,5 % til 84 %.

Årbokredaktøren sjøl, Inge Albriktsen, deler et morsomt barndomsminne med leserne: «Indianerleiren på Leinesfjellet». Et gammelt foto fra 1966, da alle gutter og mange jenter leste bøker om cowboyer og indianere, bringer fram fortellinga om leinesstammen og deres rivaler, de sleske yttergardingan fra Helnes. Høyt oppe på Leinesfjellet bygde Inges stamme flotte tipi’er (indianertelt) av bjørkelegger, sekkestrie og potetsekker. Det ble virkelig flott, vi ser det på det gamle bildet. Leinesfjellet ble et symbol på frihet og vennskap. Men alt varer ikke evig, det kan vi lese om i årboka.

 

Kong Sigar og Ålov, spilt av Svein Aasjord og Ranveig Staurbakk, på tingsamlingen. Foto: Ane S. Reinholdsen 

Årboka gir en solid og interessant innføring i Steigens fortid og nåtid. Årskavalkaden dekker det lokale behovet for informasjon og dokumentasjon av levd liv. Redaksjonen har gjort en god jobb med jubileumsutgaven.  Vel blåst Steigen!

Årbok for Steigen 2025

128 sider, innbunden 25,5 * 19,2 cm
Utgiver: Steigen historielag 2025
Pris: kr 350,-