Fauskeboka 2024

Gatafestivalen i juni, popgruppa Zoo takker publikum

 

 

 Hurra for artikkel nummer 1000!

Omtalt av Inger Marie Bærug, Bokmelderlauget

 Den 44. utgava av Fauskeboka er en tungvekter på godt over 200 sider. Vi finner historiske artikler om nærings- og arbeidsliv, flust med musikkstoff, flere portretter, barndomsminner og beretninger om et samfunnshus, en isbre og en oppfinnelse. Til slutt en liten bildekavalkade. Det meste formidles i prosa, supplert av bilder og kart. Mange fotos, av for eksempel gamle drosjer, lastebiler og gruvearbeidere, er verdt et nærmere studium. Fauskeboka byr også på visetekster, eventyr og en veldreid ode til nordnorsk middagsmat. Boka framstår som proff, med kart innafor permene, ingresser, korte presentasjoner av artikkelforfatterne og ryddig layout. Her kommer noen smakebiter på innholdet.

I kjølvannet av filmen Sulis 1907, forteller Brigt Kristensen historia om sosialist-agitatoren Helene Ugland, som holdt foredrag for sulisarbeiderne i 1898. Skillingsvisa Uglandvisa beskriver hennes ferd dit over fjellet. Hun holdt også 1. maitale på Fauske. Der blei det motdemonstrasjon. Ugland kvitterte med smedediktet Norges største klovn, tilegna en av protestantene, hotellvert Dragland.

~ Svarta Boken ~

Kristensen tar også for seg den hemmelige Svarteboka i Sulitjelma 1894-1918. Verket førte opp alle som blei utestengt fra arbeid, i alt 1453 navn. Grunnen kunne være dovenskap, fyll eller slåssing, men «oppviglere» og sosialister endte også ofte på «den sorte liste». 

 

Arbeiderne var de facto rettsløse; vern mot usaklig oppsigelse kom først på 1930-tallet. Artikkelforfatteren viser at overvåkning av arbeidere i Norge slett ikke stoppa med de gamle svartebøkene. 

 

I «Løgner og sabotasje» skildrer Per Gunnar Skotåm kampen for gruvene de siste driftsåra, fra 1982-1991. Framstillinga er farga av Skotåms posisjon som fagforeningsleder, i kraft av vervet blei han en sentral aktør i det han omtaler som spillet om gruvedriften. Sulitjelma blei ofra for sju taburetter til SP og Kr.F i Willochs regjering, hevder han. Skotåm har en god penn; jeg får lyst til å lese mer om dette!

Siste skift i gruva - juni 1991

Sulitjelma Musikkorps fikk økonomisk støtte fra Sulitjelma Grubes Velferdsfond, og stod last og brast i kampen. I dag teller korpset 32 medlemmer og er en høyst oppegående 100-årsjubilant. Fauske bluesklubb/Saltenbluesen er bare ungdommen i forhold; 20 år. Wiggo Bjur har vært primus motor. Han dreiv legendariske Pick-Up platebutikk i 24 år, og den blei et kjærkomment vannhull for unge musikknerder. Nedlegginga blei markert med gravøl. Hogne Bø Pettersen, som forteller historia, hang sjøl mye på Pick-Up og hedra butikken med et minneord.

Hæmma Vækst - i trappa

På 80 - tallet kom pønken til Fauske. I bandet «Hæmma Vækst», var det ideologiske vel så viktig som det musikalske, skriver bandmedlem Geir Selnes. Låtskriverne var pur unge anarkister, med høy politisk bevissthet, vil jeg si.

Flere tekster er gjengitt, ta for eksempel en titt på «Kem vant krigen».

Bandet var inspirert av Gateavisa, og gav ut to egne fanziner: «Nye Svuls» (unge Selnes trudde tumor blei svuls på norsk). Lite tyda på at Fauske-publikummet var klare for nyrocken. Bandet blei raskt oppløst; de var «lite samstemte og sjelden samspilte». Tre fortsatte i «Sekunda Mannsværk», som fikk hjertelig mottakelse på Troilltampen, muligens på grunn av publikumets alkoholinntak… «Avantgardens solnedgang» var et faktum før to år var gått, skriver Selnes, nå litteraturprofessor, i sin artige og passe sjølironiske fortelling. Han avslutter elegant med en setning som (så vidt jeg vet) kommer fra Cervantes’ Don Quijote. Noe å tygge på!

Marie Michelet - Hjemmenes Vel

Asbjørn Lind fortsetter sin interessante gjennomgang av lokalaviser fra 1924. Jeg merka meg spesielt Husmordagen på Fauske, der leder av Hjemmenes vel, myndige Marie Michelet, understreka at husmora ikke var «en betydningsløs skapning». Hun minna kvinnene om at de ikke måtte la kaffekjelen stå på ovnen hele dagen, sånn at ungene supa kaffe i stedet for melk. Og spedbarna skulle stelles på bord, ikke på fanget!

Bjørn Erik Stemlands skildrer nøkternt og fint farens lange og allsidige yrkesliv med lastebil og buss etter krigen. Som gutt var han stolt når han fikk være med på lasset. Se på bildene: Utrulig mange ungdommer fikk plass på ett ombygd lasteplan! Men de likte vel å sitte tett? Stemlands fortelling gir et godt bilde av samfunnsutvikling og modernisering i distriktet gjennom fem tiår.

 

Stemlands buss på veien over Saltfjellet

Vi får innsikt i kvinneliv og daglige gjøremål på Kvitblikk da Vidar Natvig var gutt og bodde hos bestemor Jonette. Jeg skulle gjerne vært flue på veggen når Jonette og venninna Anna sang salmer for full hals i stua under radiogudstjenestene. Etterpå var det kaffe og lefse og vurdering av prestens tale. I årboka kan du også lese at unge Vidar fikk en uforglemmelig opplevelse en sommerdag i 1947.

Ei historie i årboka er rett og slett rystende: Anne Lise Mosti Larsen forteller til Bodil og Kjell Bakken om da hun fikk poliomyelitt som 8-åring. Oppholdet på Bodø sykehus varte i flere måneder og gav varige traumer. Foreldrene fikk ikke besøke ungene; det kunne skape uro og det ville bli skriking når de dro. Sykehusregimet var prega av militær orden og stramme lakener. 

Det var klasse over de gamle spisevognene

Det er Frøydis Einset som har skrevet årbokartikkel nummer 1000. Hun har rekord som bidragsyter til Fauskeboka med 87 historier. «Spisevogna» er ei lita perle. Toget brakte forventningsfulle Fauskejenter til dansefest både på Rognan og Mo. Å stavre seg gjennom toget til spisevogna, finne en plass der og la blikket følge selveste Kongen av spisevogna, var et høydepunkt. Les Einsets beskrivelse av kelneren!

Nedsmeltinga av Kokedalsbreen dokumenteres med fotos og kart av Karl-Arne Hernes. Artikkelen gir et viktig og godt eksempel på klimaendringer. Synd den ikke er strammere redigert av redaksjonen. Noen steder i årboka glipper også korrekturen; som når poteter blir til poeter i en overskrift. Karta innafor permene hadde gjort seg best uten innfelte rammer. Dette blir pirk i det store bildet: Årets Fauskebok er flott, men det er på høy tid med flere kvinner i årbokarbeidet!

Illustrasjonene fra Fauskeboka 2024 er gjengitt med tillatelse fra Fauske historielag.

Fauskeboka

Årbok nr. 44
229 sider, innbunden 25,5 * 19 cm
Utgiver: Fauske historielag 2024
Pris: kr 395,-

 

Avisa Nordland, 11.12.2024 - side 26 og 27