Rigel – den glemte katastrofen
Alle kjenner historien om Titanic: passasjerskipet som kolliderte med et isfjell. 1500 mennesker omkom i det kalde havet sørøst for Newfoundland i 1912 mens omtrent 700 overlevde. Det er skrevet artikler og laget filmer om den forferdelige hendelsen og fortsatt fasinerer katastrofen.,
Slik er det ikke med fortellingen om Rigel: en av verdenshistoriens største skipskatastrofer regnet i antall omkomne. Skipsulykken er fortsatt den verste i Norge, og den skjedde i Nordland.
Seint i november 1944 var stykkgodsbåtene Rigel og Korsnes sammen med to tyske følgefartøy på vei sørover med omtrent 2570 av tyskernes fanger ombord. De aller fleste var sovjetrussere, jugoslaver og polakker. I tillegg kom mannskap og soldater. Fangene var stuet sammen i lasterommene og hadde ikke fri tilgang ut. Alle båtene i konvoien ble bombet av britiske fly utenfor Tjøtta på Helgelandskysten. Minst 2500 mennesker mistet livet i angrepet. 267 personer overlevde. Den enorme menneskelige tragedien har fått liten oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt.
Ida Larmo har grepet fatt i denne historien i sin sakprosategneserie «Rigel - Urettens ekko» (Strand Forlag 2022). Hun bruker både Roy Jacobsens roman «Hvitt hav» fra 2015 og Trond Carlsens mangeårige dokumentasjon av katastrofen og det norske arbeidet i årene etter krigen som kilde for tegneserien.
Leserne møter den russiske straffangen, Julian Oresjkin, gjennom hans år i tysk fangenskap fra oktober 1941, til krigens slutt. Han var først i Polen i noen måneder og deretter flere år i Finnmark. Det var år preget av umenneskelig slit, endeløs lidelse og vonde møter med tyske fangevoktere. Etter hvert presenteres de åtte nordmennene som var fanger under transport ombord og andre norske som bidrar til at noen blir reddet fra drukningsdøden og unnslapp tyskerne.
Det er ei mørk fortelling og Ida Larmo benytter seg av
forskjellige virkemidler for å få fram budskapet. Det er et svært godt grep å
la leseren følge personer som faktisk har levd gjennom hele fortellingen. Det
gjelder selvfølgelig spesielt 23-åringen Oresjkin, men også den jevngamle nordmannen
Asbjørn Schultz, som greide å berge både seg selv, en annen fange og en tysk
soldat fra å omkomme under bombingen.
Flere offisielle dokumenter er gjengitt som fotografier i noen av tegningene. Det gjelder f.eks. Julian Oresjkins registreringskort som krigsfange. Vi får umiddelbart et inntrykk av ham: alder, utseende, opprinnelse. På samme vis blir okkupasjonsmaktens forbud mot å ha kontakt med de sovjetrussiske fangene presentert, og det er flere lignende innklipp av formelle dokumenter som er opplysende og minner oss om at det er virkelige historiske hendelser vi leser om.
Størrelsen på tegningene varierer fra bilder som går over to hele A4-sider som oversikten over toget av fanger til fots på, de polske fangene som synger sammen i lasterommet på Rigel og til små «vanlige» ruter. Både det lille og store formatet fungerer godt hver for seg og sammen. De bidrar også til å angi tempoet i hendelsesforløpet.
Streken er tydelig, av og til grov. Larmo klarer likevel å få fram sterke følelser i de naturalistiske tegningene, for eksempel i ansiktsuttrykkene. Et par ganger griper hun til det surrealistiske som i de helsides tegningene om opplevelsen av sult og om det uutholdelige onde. De britiske flyene er tegnet som svarte, skumle fugler som slipper sin dødelige last over konvoien og de som flyter i havet.
Når en blar raskt gjennom boka oppleves mørke, dystre farger som dominerende. Sort, mørkegrått, brunt, oransje er mye brukt for å beskrive fangelivet og bombinga. Men så kan leseren oppdage fargeklatter i bildene. Det er flere steder barn, de vises med røde og blå klesplagg.
Vi er heller ikke i tvil når vi hopper ut av fortellingen og følger forfatteren/tegnerens tanker om fangene og Rigel, så det er en raffinert bruk av farger som understøtter fortellingen i boka. Helt til slutt kan en dvele ved den aller siste sida i boka. Der er det gjemt en skatt av ei tegning.
Boka har et treffende forord av Roy Jacobsen. Han rammer inn fortellinga med korte, prinsipielle spørsmål og refleksjoner om krig og menneskeverd. Det er en utmerket opptakt til lesinga og aktualiserer boka på en glimrende måte for et svært bredt publikum. Tegneserien må også være svært aktuell for bruk i skolen spesielt for de øverste trinnene i ungdomsskolen og for alle utdanningsprogram i videregående skole.
Forfatteren oppgir kildene sine: Bøker, TV-dokumentarer, avisreportasjer og en rekke nettsteder. Ida Larmo fikk Brageprisen 2022 med åpen klasse: Sakprosa for barn og unge med Rigel - Urettens ekko.
Klikk her og bla i utvalgte deler av Rigel - boka. Klikk her.
Illustrasjoner © Strand forlag 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar