Fauskeboka ikke har noe hovedtema eller rød tråd. Vel, tråden er nok de mange gode historiene. 12 av de 27 artiklene står redaksjonens tre medlemmer for, dvs godt halve boka. Else Gylseth Nilsen har to varme personportretter; Om forretningskvinna ”Minken” som solgte damehatter og brudekjoler og hjalp fauskedamene å kle seg på moderne vis fra 1930 til 1970-tallet. Og om altmuligmannen Edmund Olsen fra Sjønstå. Begge disse artiklene trigger leseren, dette er godt laget og kunne vært på flere sider.
Det er de nære ting som møter oss gjennom Fauskeboka, ei gravstøtte, en bil med sjel, skihopperhistorier - faktisk tre slike – og et rikt bildegalleri, hele 160 fotos ifølge redaksjonen. For lokalhistorisk interesserte i indre Salten er dette ei god bok. For de som ikke sogner til distriktet er det flere interessante artikler. Jeg vil framheve artikkelen om den folkekjære sogneprest Rudolf Tønder. Han tjente flere steder nordpå og var ingen A4-prest. Tønder virket 20 år på Fauske, og hans dramatiske endelikt i Saltdalselva rystet alle, langt utenfor menigheten. Rudolf Tønders ikoniske livshistorie er nøkternt framstilt med en rekke fotografier fra reiser og tjeneste. Hvorfor er ”Fauske sentrum” akkurat der det er? Hvorfor kom handelssenteret på gården Fauske vestre, i stedet for Finneid, Leivset eller Venset, enn si gruvesamfunnet Sulitjelma? Redaksjonsmedlem, og leder i slektshistorielaget, Kjell Bakken redegjør for utviklinga og følger opp med Ole Tobias Olsens fauskefotos fra 1873. Hele tre artikler som samlet gir et godt innblikk i sentraliseringstrekkene som skapte handelssentrumet. Interessant, og en god måte å formidle nyervervet kunnskap.
Ei årbok har plass til mange slags temaer. Skoleklassers skipsadopsjon av utenriksfartøy og brevveksling med kaptein og mannskap har mange lesere opplevd sjøl. I boka får vi en flott historie om flere slike adopsjoner som ga bygdeelevene et friskt pust fra den store verden. Såkalte smale emner som går i dybden fenger gjerne leserne, og redaksjonen lover en fortsettelse i neste års Fauskebok.
Rundt 1950 emigrerte et par valnesfjordfamilier til Australia. Vi leser om forhistorien som startet i 1924 og får et godt innblikk i immigrantenes hverdag på den andre siden av kloden. Husbygging, jobb, ekteskap og skilsmisser, mange vet ikke om den modere emigrasjonen til dette kontinentet. Menneskenes liv er godt gjenfortalt, også om de gangene de kom på besøk i gamlelandet.
Fauskeboka har noen forbedringspunkter å jobbe med til neste utgave. Språklige feil irriterer unødvendig. Normal rettskrivning er viktig, komma foran ordet ”men” og bedre korrekturlesning må til. I artikkelen om fire guttunges skihopping i Sulis skriver forfatteren ”den tysk-østerriske hoppuka” fem ganger på fire forskjellige måter. Bare én gang er uttrykket stavet korrekt. Dessuten tror jeg at redaksjonen er for tilbakeholden med å endre tekst i innsendte artikler. Når en frase gjentas to ganger i samme setning burde redaktørene skrevet om setningen.
Årbøker skal i hovedsak være historiske, men de skal også fenge leserne. Derfor bør en framtidige årbøker ha flere artiklene som dekker den nære historie, der leserne gjenkjenner personer, steder og hendelser fra sitt eget liv. Fauskeboka har én slik artikkel, om torgselgere på 80- og 90-tallet. Tenk målgruppenes alder, også de som ble født etter at fjernsynet kom i 1964.
Totalt sett er Fauskeboka 2014 ei god bok. Mange gode historier, et rikt bildemateriale og stoff fra alle kommunens hovedområder: Valnesfjord, Fauske og Sulitjelma. Kvinnene er med i mange artikler, her er ingen mannsdominans. En lett redigert barnefortelling passer godt inn blant reportasjene. Jeg ser fram til neste års utgave.
Omtalt av Viggo Eide
Fauskeboka 2014
117 sider, innbundet 28 * 20 cm
Utgiver: Fauske Slektshistorielag 2014
Pris kr 250,-
http://www.fauskeslektshistorielag.no/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar