Omtalt av Marit Hernes, Bokmelderlauget
I 2021 utga Fauske slektshistorielag «ANKERSKE PÅ FAUSKE». Det er ei bedriftshistorie for perioden 1882 – 2020. Forfatter og redaktør av boka er Ingvar Lindahl som har vært ansatt i Norges geologiske undersøkelser. Han har blant annet utarbeidet en oversikt over natursteinslokaliteter i Nordland hvor ulike typer naturstein er testet med tanke på bruk som bygningsstein. Gjennom dette arbeidet fattet han spesiell interesse for brytingen av marmor på Fauske.
Lindahl gjør oppmerksom på at boka kan leses på forskjellige måter, og det er et godt råd. Boka er skrevet slik at den gir leserne fine muligheter for variert bruk. Den har nyttige overskrifter som gjør det lett for leseren å finne fram og se tema hen ønsker å fordype seg i. Det er også god bruk av bilder og andre illustrasjoner. De viser tydelig at marmor kan ha et svært variert utseende. Den har vært brukt i mange samfunn, til ulike og tider og formål. Fra Fauske ble steinen for en stor del sendt som hele blokker. Bare en liten del ble bearbeidet lokalt.
Lindahl gjør oppmerksom på at boka kan leses på forskjellige måter, og det er et godt råd. Boka er skrevet slik at den gir leserne fine muligheter for variert bruk. Den har nyttige overskrifter som gjør det lett for leseren å finne fram og se tema hen ønsker å fordype seg i. Det er også god bruk av bilder og andre illustrasjoner. De viser tydelig at marmor kan ha et svært variert utseende. Den har vært brukt i mange samfunn, til ulike og tider og formål. Fra Fauske ble steinen for en stor del sendt som hele blokker. Bare en liten del ble bearbeidet lokalt.
Marmoren knytter Fauske til forskjellige nasjoner, steder og bygninger både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Eksporten har gått til Amerika, Asia, og Europa hvor steinen har vært brukt i særdeles eksklusive omgivelser. I dag kan vi for eksempel se marmoren fra Fauske i hovedforsamlingens sal i FN-bygningen. Nasjonalt er det kanskje helst via gulvene på Gardermoen lufthavn og i Nidarosdomen nordmenn flest opplever marmoren. I Nordland er den representert på bygninger som Glasshuset i Bodø og brukt i kirker.
Et annet leservennlig grep er «faktaboksene» som er tydelig markert og gir utfyllende informasjon eller nyttige oppsummeringer. En ulempe er at de fører til mange gjentakelser, men fordelene er absolutt større enn ulempene.
Forfatterens omfattende kompetanse og interesse for stein og mineraler kommer tydelig til uttrykk i boka. Leseren får introduksjon til bruk av karbonater, kalkstein og marmor: hva det er og hva det har vært brukt til. Vi får oversikt over oppdagelse og kartlegging av marmor i Nordland fra midt på 1700-tallet og blir kjent med mange pionerer innenfor dette området. Leseren får også innføring i hvordan steinen faktisk ble brutt – hvilke redskaper og hjelpemidler som har vært til rådighet. Det kan vel være at noen av disse beskrivelsene er for de aller mest interesserte, men arbeidsmåter og teknologi hører absolutt hjemme i ei bedriftshistorie.
Det er et savn at andre forhold rundt bedriften Ankerske nesten ikke er berørt. Det gjelder relasjonen mellom bedriften og lokalsamfunnet. En arbeidsplass med fra 30 – 150 arbeidere ansatt i perioden 1883 - 1970 årene og noen færre etter det, må selvsagt hatt stor betydning i sitt nærområde.
Et annet leservennlig grep er «faktaboksene» som er tydelig markert og gir utfyllende informasjon eller nyttige oppsummeringer. En ulempe er at de fører til mange gjentakelser, men fordelene er absolutt større enn ulempene.
Forfatterens omfattende kompetanse og interesse for stein og mineraler kommer tydelig til uttrykk i boka. Leseren får introduksjon til bruk av karbonater, kalkstein og marmor: hva det er og hva det har vært brukt til. Vi får oversikt over oppdagelse og kartlegging av marmor i Nordland fra midt på 1700-tallet og blir kjent med mange pionerer innenfor dette området. Leseren får også innføring i hvordan steinen faktisk ble brutt – hvilke redskaper og hjelpemidler som har vært til rådighet. Det kan vel være at noen av disse beskrivelsene er for de aller mest interesserte, men arbeidsmåter og teknologi hører absolutt hjemme i ei bedriftshistorie.
Det er et savn at andre forhold rundt bedriften Ankerske nesten ikke er berørt. Det gjelder relasjonen mellom bedriften og lokalsamfunnet. En arbeidsplass med fra 30 – 150 arbeidere ansatt i perioden 1883 - 1970 årene og noen færre etter det, må selvsagt hatt stor betydning i sitt nærområde.
Det er også bildene som til fulle gir inntrykk av hvilket slit som lå bak arbeidet med uttaket av marmoren og fraktingen av store blokker fra Løgavlen til havet på sin videre ferd ut i verden. Det var hardt arbeid både for arbeidsfolkene og for hestene foran hestejernbanen under oppstarten og mange år framover. Vi savner dette slitet grundigere omtalt i teksten.
1. mai 1896 gikk Fauske & Omegns Arbeiderforening i tog. Kravene var «8 Timers Arbeidsdag og Lige Borgerret for Alle!». Det var kanskje ikke helt tilfeldig at den første fagforeninga nord for Trondheim ble stiftet på Fauske? Det ville vært interessant å få vite noe mer konkret om forholdet mellom arbeidsfolk og ledelsen gjennom årene, hvilke oppfatninger ledelsen i Ankerske har hatt av sin rolle i lokalsamfunnet og om kommunens syn på bedriften gjennom tidene.
Hensikten med boka er å gi en oversikt over selskapene som har drevet marmorbruddet fra 1882 til 2020. Tittelen tilsier at fortellingen om driften på Fauske skal være sentral. Kanskje er disse to temaene vanskelig å dekke i samme historie? Skildringen av forholdet mellom gründerne Stoltz og Anker på slutten av 1800-tallet og noen av eiernes og disposisjoner på andre områder er eksempler på forhold som er gitt for stor plass i boka. De hadde trolig liten betydning for situasjonen på Fauske.
Til tross for noen innvendinger: Boka om «Ankerske på Fauske» er ei fin bok. Den er oversiktlig, har en leservennlig utforming med gode bilder og illustrasjoner. Heldigvis er det også tenkt på at målgruppen for boka kan være lesere med forskjellig bakgrunn og interesser så den kan brukes i mange sammenhenger.
Til tross for noen innvendinger: Boka om «Ankerske på Fauske» er ei fin bok. Den er oversiktlig, har en leservennlig utforming med gode bilder og illustrasjoner. Heldigvis er det også tenkt på at målgruppen for boka kan være lesere med forskjellig bakgrunn og interesser så den kan brukes i mange sammenhenger.
.jpg)
