Årbok for Hamarøy 2024

Markens grøde og sjelens frelse

Omtalt av Inger Bærug, Bokmelderlauget

Årbok for Hamarøy 2024 blei lansert i god tid før jul, og leserne kan glede seg over et variert historisk magasin, med en bildekavalkade over siste års begivenheter til slutt. A4-formatet og layouten med mange bilder, annonser og andre illustrasjoner gjør årboka leservennlig og gir den et moderne preg. Oppvekst og gårdsliv får stor plass i historiedelen, det samme gjør portretter.

To kirkejubileer markeres: Korsnes kirke fyller 300 år, mens Hamarøy kirke bare er 50; den blei bygd i ny, moderne stil etter at den gamle brant. Prost Sverre Kjerpeseth talte ved vigslinga: «Må så ordet gjøre sin gjerning, slik at neste gang det meldes om brann i Hamarøy kirke, så er det ikke en brann som den røde hane har tent, men da er det en ild tent av Guds Hellige Ånd».

Alterteppet i Hamarøy kirke

Kirka står fortsatt, men flere misjonsforeninger og vekkelser har konkurrert om sognebarna: Eyolf Apold og Jørgen Kintel beskriver i en godt kildebelagt artikkel (med kart!) den læstadianske vekkelsen i gamle Hamarøy. Den var todelt: Den mest kjente blant lulesamer i Tysfjord, den andre blant «bumenn» i Hamarøy. Selv om et bilde i boka viser at det kom flust med omreisende og lokale predikanter til bygda, blei ikke veldig mange utafor Tysfjord-området vekka. Artikkelforfatterne forklarer hvorfor, og tar for seg forholdet til prestene i bygda. Det fungerte visst bra, likevel fant en ledende læstadianer det betimelig å advare mot «megen bønnebasar- og gitarkristendom». Det gjaldt å holde veien smal og porten trang, så «villfarelsens røyk» ikke skjulte «nådens sol». Det er heller tvilsomt om prester og predikanter blei skremt av historier som den om en hodeløs mann på Oppeids «Karl Johan». Men kanskje du får pulsen opp?

Predikantene på Drag

Over til noe jordnært: Tre artikler om Fikke, Hansbakkan og Brennvik gir konkrete beskrivelser av gårdenes utvikling, strev for markens grøde og dagligliv for store og små, med torving, høying, bærplukking og vedhogst. Ruth Andreassen, som forteller om hjemgården Brennvik, minner oss på at selv om kvinner ikke blei «telt» i kilder så tidlig som på 1500-tallet: «så var de der, og arbeidsinnsatsen var viktig». Hun reflekterer og filosoferer litt mens hun skriver om utviklinga i landbruket fram til moderniseringa på 60 – 80-tallet. Vi reflekterer også, med en viss nostalgi. Gråtassen avløste både hest og Jernhest, og handmelkingas tid var forbi. Andreassen kunne med fordel begynt artikkelen sin med ei innledning om oppbygging og innhold.

 

Brennvika: Terje Andreassen på Iron-Horse med tilpassa slåmaskin

På Fikke regjerte familien Ellingsen, som hadde fine aner tilbake til seinmiddelalderen. De dreiv handel og jektefart i tillegg til jordbruk og kunne skilte med eget bakeri, smie og vaskeri i velmaktsdagene først på 1900-tallet. Farfaren til artikkelforfatteren, Johan Hoff Ellingsen, blei stortingsmann og ordfører i Hamarøy, men hadde i følge vennen Knut Hamsun øyne for noe helt annet enn politikk i ungdommen… Godt grep om økonomien hadde han ikke, og lysekronene på Nergården måtte symbolsk nok ned etter en av konkursene på 20-tallet, skriver Karl Einar Ellingsen. Det hjalp heller ikke på at kona var «sprengreligiøs». Overgangen fra brennevinsutsalg til andakt og bønnemøter var ikke lukrativ. Men «salmesykkelen» var god å ha!

Søndagstur på Fikke

Ellen og Carl Apold

Nybyggerne fra Os i Trøndelag, som kom til Hansbakkan og bygde seg gård og et livsgrunnlag, hadde tøffere kår enn folket på Fikke. Tor Svein Skogstad beskriver i sin interessante artikkel hva som skjer når ett drivverdig bruk deles på fire sønner.

Visste du at Lødingen har et eget losmuseum, og at det var en stasjon der med opptil 80 loser? Helga Wiik gir oss historia om husmannsgutten Arne Lind fra Tranøy, en self-made man som endte med å inneha Norges mest omfattende lossertifikat. Etter studier og en allsidig yrkeskarriere til sjøs blei han
svært ettertrakta av kapteinene; det var «balsam å få statslos Arne Lind om bord».

Eyolf Apold forteller om fotograf Andor Jensen, en mann som vi blir nysgjerrige på: Sjøl betegna han seg som «revepasser og postfører». Han var opptatt av astronomi og klassisk musikk, og holdt grammofonkonserter med 78-plater hjemme på Rognan. Jensen må ha vært en skikkelig original i lokalsamfunnet. Vi ser i årboka at han tok gode, levende barneportretter.

Børge Strandskog gir oss morsom idrettshistorie fra nest øverste nivå: Hamarøy hadde to deltakere i nyttårsløpene på Bislett i 1964: Baard Schultz, en allsidig kraftkar, og Otto Dalberg, klubb- og treningskamerat med Kupper’n. 

Otto Dahlberg på skøyteisen

Willy H. Hansens fortelling om Josefa og gjestehuset Symra passer godt i ei årbok, men her kunne redaksjonen tatt strammere grep. Artikkelen er ikke ordentlig kildebelagt, så av og til blir det vanskelig å vite hva som er fakta og hva som er diktning. Fortellinga framstår litt som ei glorifisering av Josefa og ektemannen. Den kunne med fordel vært korta ned. Utover dette er historia interessant og ganske eksotisk.

Hamsun-dagene er av allmenn interesse. Alf Einar Øien skriver med stø penn om lokaliseringskamp og forberedelser til det første arrangementet i 1982. Mange husker nok medieomtalen av litteraturseminaret, som fikk en flying start med heftig debatt mellom Øystein Rottem og Arild Haaland. Øien gir oss ei morsom bakom-historie om ei handlekraftig dame som måtte skille kamphanene.
 
Augustprisen deles ut under Hamsundagene. I årskavalkaden kan vi lese at den gikk til «fyrinna» på Tranøy. Her ser vi også at Sebastian H. Olsen blei kåra til verdens sterkeste mann under 23 år, og vi får vite at en stemme fra Musken står bak BlimE-låta på samisk. Et oppslag om et forsoningsmøte i regi av fylkeskommunen og Knut Hamsun videregående skole vekker interesse; den saken bør få fyldigere dekning i neste årbok.

2024-utgava er god! Men også i år mangler mange bilder kreditering. Og hva med et oversiktskart for oss som ikke er lommekjente? En kort presentasjon av artikkelforfattere hadde gjort seg. Bokmelderlauget etterlyser fortsatt mer stoff skrevet av kvinner, sett fra kvinneperspektiv. Får vi en endring på det i 2025?

DJ og artist Ailo Thomassen med årets samiske BlimE-låt. 

Ordfører Britt Kristoffersen tildelte Augustprisen til Anne-Gry Jakobsen.

Avisa Nordland 9. januar 2025